Tre bøker for november

I går var det mildt og dagen før der var det regn. I dag er det kaldt og snøen daler ned som skulle det være i skomakergata og legger et tynt hvitt teppe på bakken. Det er ingen tvil: Vi er i november. Måneden da man virkelig må håpe det beste og frykte det verste når det gjelder temperatur og vær. Trøst deg med at det finnes mye godt å lese. Her er tre bøker som har hentet tittel fra måneden vi er inne i nå…

1. Natt til fjerde november av Karin Fossum
Av og til tenkte de at om Jonna hadde vært liten, kanskje fem år eller ti år, da ville tvilen vært mindre. Da ville de vært helt sikre på at datteren deres var drept. Og siden gjemt, og gravet ned eller kastet på sjøen. Det ville ha vært lettere. Men hun kunne ikke ha rømt! Hvor skulle hun ha gjort av seg? Jonna er søtten år og forsvinner sporløst fjerde november. Det fins ingen brev eller dagbok som kan forklare noe, og etter flere uker lever foreldrene, Magnhild og Jon, fremdeles i uvisse. Er dette deres skyld?

2. Begynnelse i november av Anne Gjeitanger
Tale har flyttet fra Thomas og sønnen hans, som hun har vært en slags mor for, og har bosatt seg i et kunstnerkollektiv i Italia. Hun prøver å finne seg til rette som kunstner, og som et tydelig og selvstendig medlem i kollektivet. Samtidig strever hun med å forstå hva slags relasjon hun og niåringen Erlend skal ha til hverandre nå. Mens Tale gjør seg kjent i den norditalienske landsbygda, kommer hun over en liten kirke der det står en madonnafigur med svart ansikt. Denne får stor personlig betydning for henne, og for arbeidet hennes. Anne Gjeitanger skriver en sanselig, reflekterende prosa som varsomt avdekker måter å forstå menneskelig modning og erkjennelsesvilje på. Med presisjon og nyanserikdom undersøkes det om det historisk sett også finnes andre og frigjørende måter å definere seg som kvinne på, som samtidig innebærer muligheter for å gi seg hen i kjærligheten

3. Sent i november av Tove Jansson
Det er november, og Mummifamiliens venner lengter etter sommeren. Derfor legger de i vei mot Mummidalen. Men de finner Mummihuset tomt, alle er dratt til fyret for å søke eventyret i havgapet. Budskapet i denne boka er at alle har sine svakheter, som man må lære å leve med.

 

Tre boktips for syke barn

Ja, her sitter jeg hjemme på stuegulvet, med syke barn som selskap. Hjemme fra barnehage og skole kan det lett bli at man bare tyr til tv og evige serier fra Disney m. fl. Men det finnes gode alternativer: bøker! Og her har du noen tips til bøker, for barn i ulike aldre, som kan gjøre en syk dag – litt bedre…

1. Karsten og Petras trøstebok
Alle trenger llitt trøst av og til. For eksempel hvis du ikke har noen å leke med, eller hvis det regner så fælt at du er nødt til å være inne, eller du er syk – ja, kanskje du må ligge i sengen til og med? Da er det lurt med en trøstebok Karsten og Petra viser deg hvordan du kan lage en fin papirhatt, eller et vennskapsbånd. Eller kanskje du har mer lyst til å knaske knekkebrødfigurer mens du bygger korthus? Det er masse morsomt å finne på!

 

2. Mesterpromperen
Noen oppdager fremmede land, og blir berømte på den måten. Andre lager flott musikk og blir enda mer berømte. Jeg promper. Den sanne fortellingen om Joseph Pujul – den verdensberømte mesterpromperen fra Marseille. Det er en stor ære å få folk til å le. Livet kan være kjedelig og trist. Den som kan gjøre mennesker glade, få dem til å glemme alle sorgene og være lykkelige en time eller to, gjør dem en stor tjeneste. (…) Hver eneste kveld kom folk for å se og høre meg. De lo. De jublet. De trampet. De hujet. De datt av stolene. De sto på setene. De brølte.

 

3. Serafin og hans makeløse mesterverk
Kultklassiker endelig på lydbok! Det er mange som aldri har glemt de glade og underfundige historiene om Serafin og den lille vennen hans Plym. Serafin er en helt som gjennom sin kreativitet og fantasi finner geniale løsninger på alt som virker umulig. Som det falleferdige huset som han Plym og den lille hamsteren Herkules overtar og som de lager et drømmeslott av. Her er de lykkelige – helt til gravemaskinene kommer. Men selv da finner Serafin en løsning, og skaper et mesterverk, et makeløst mesterverk som lar dem unnslippe og leder de tre ut på nye eventyr. Boken er strålende lest av Harald Stoltenberg.

 

 

Tre tips til deg som vil prøve ebøker

I dag slår vi et slag for ebøkene og lar Ark.no få muligheten til å presentere noen av godbitene som nå kan leses med dere ebokapp på iPad eller lastes ned som epub-fil på et skikkelig lesebrett for bøker. Jeg har i flere år lest ebøker på lesebrett med elektronisk blekk og jeg er meget fornøyd. Jeg har også prøvd ut Arks app og den fungerer meget bra etter mitt syn. Har du lyst til å prøve deg på ebøker, begynner nå utvalget av norske bøker å bli bra. Ukjent med ebøker? Da kan kanskje disse være tre gode bøker å starte med.

1. Jeg nekter av Per Petterson
To menn møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet vi følger dem, tidlig i september, 2006.

2. Store bryster og brede hofter av Yan Mo
«God, gammeldags litteratur», «en kinesisk Dickens», «brutal og vakker», er noe av det som er blitt sagt om forfatteren og om denne store episke romanen fra den kinesiske landsbygda. Under bokseropprøret i 1900 ligger babyen ShangguanLü gjemt i et kar med mel mens foreldrene myrdes av tyske inntrengere. Nittitre år senere har hun overlevd den japanske okkupasjonen, borgerkrigen, Maos opprør og hele kulturrevolusjonen. Den eneste sønnen hennes, han som er totalt avhengig av morens brystmelk, er den som tar seg av henne. Store bryster og brede hofter er en roman om en kvinne som ikke lar seg knekke, selv om kriger, sult og kommunisme herjer landet hun bor i. Heller ikke svake menn, banditter og byråkrater, misjonærer og hønseslaktende jordmødre får has på henne. Denne romanen er en brennende satirisk roman, en visjon over Kina i det tjuende århundret. Den er grotesk, breddfull av svart humor, og ekstremt tydelig i skildringen av sex, vold, politikk og død. Romanen bekrefter Mo Yans status som en av de virkelig store nålevende kinesiske forfatterne.

3. Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen
«Jeg kom over de lange myrene i skumringen, og da jeg begynte å ta meg nedover mot Veggli, så jeg taket på hytta inne mellom dvergbjerkene.» Slik åpner Natten drømmer om dagen, som handler om vandreren Sune fra Skogen. Han bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder ut mot kysten av Vestfold, eller tar seg inn på den måten han liker best: Med nøkkelen som ligger under hellen. Han stjeler provianten og flanellskjorta som henger på knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig. Og når han sitter og leser i hytteboka om kvelden, lever han seg inn i menneskene som eier stedet. Ja, han kan bli arkitekten som skuer utover sitt hytterike, eller enken som tusler ensom rundt.
Sune er en drømmer som har forlatt noen unger og helst vil være alene, men han blir stadig trukket inn i nettverket av andre likesinnede. De ligger på hytter ved sjøen, eller bor på en nedlagt skole på en øy. De er gamle hippier, utbrytere og småkriminelle, et samfunn utenfor samfunnet. Her trikses og deales det, men her tar man også vare på hverandre , og har ekspertise som f.eks. hvordan gjøre enkle operasjoner på dem som ikke har opphold i landet. En dag kommer en ung asiatisk kvinne gående rett ut av skogen, med blodige hender. Sune spør ikke hva hun har gjort, men gir henne husly og mat. Han vil overgi henne til andre folk, men hun limer seg fast på ham. Så blir de to som går. Han først, og hun etter.

Ingvar Ambjørnsens nye bok er en nesten klassisk vandrer-roman fra det moderne Norge. Det er en varm og generøs fortelling, med flotte naturskildringer, og den tegner et frodig bilde av miljøer og mennesker det ikke skrives så mye om. Men som kanskje lever og blomstrer der vi minst aner det.

Tre litterære godbiter med snø

Enten du nå vasser i snø, venter på snø, håper på snø eller hater snø: Dager og kvelder kan såvisst lyses opp med bøker med snø som ingrediens. Her kommer tre anbefalinger fra leselysten.com.

1. Snø skal falle over snø som har falt
Levi Henriksens melankolske, dystre og varme skildring av Dan Kaspersens liv etter brorens død tilhører en gruppe av små perler i det norske litterære landskapet. Her faller snøen både fysisk og metaforisk. Uoppgjorte feider, ubesvarte spørsmål og et håp om kjærlighet er bare noen av ingrediensene i denne strålende romanen. Perfekt for dager da snøen laver ned.

 

2. Jenta med snø i håret
Ninni Schulman har skrevet denne kriminalromanen som er lagt til en liten bygd i Nordsverige der journalisten Magdalena er hjemflytter fra Stockholm sammen med sin sønn. Hun skal jobbe i lokalavisen. Bygda er rystet over forsvinningen til den unge jenta Hedda, som alle kjenner. Når Magdalena begynner å undersøke rundt saken oppdager hun at den lille bygda gjemmer på hemmeligheter som en eller annen forsøker å skjule.

 
3. Snø

Orhan Pamuk har skrevet historien om forfatteren Ka som kommer til Istanbul for å delta i sin mors begravelse etter 12 år i politisk eksil i Tyskland. Byen fremstår som totalt fremmed og enda mer fremmed føler han seg når han får vite hva som skjer i Kars, en liten by nær grensen til Russland. Flere unge kvinner har begått selvmord, fordi det er blitt forbudt å gå på skolen med de tradisjonelle hodetørklærne. Under dekke av å være journalist drar han til Kars. Et vanvittig snøvær stenger byen inne i dagevis, og han blir dratt inn i surrealistiske hendelser: militærkupp, et lokalt islamistisk opprør, heftig gudstro og kjærlighetskvaler. 

Boken har fått strålende anmeldelser over hele fjøla!

Skulle ingen av disse falle i smak og høres fristende ut, kan du kanskje prøve deg på Fallende snø: den norske klimautfordringen av Gudmund Skjeldal.

Kos deg med gode bøker!

Herlig, dystert og vakkert fra Zafón

Himmelens fange

Store forventninger! Det er stikkordet for hvordan jeg følte det da jeg satte meg ned med Carlos Ruiz Zafóns siste roman Himmelens fange. Da er det lett å bli skuffet…..

Zafón har fått en solid plass mange litteraturelskeres hjerte verden over. Ikke så rart, kanskje? For er det noe vi liker så er det gode historier. Og med Vindens skygge, viste Zafón at han kan brette ut en historie med mange lag, parallelle skjebner, gotiske skikkelser og mysterier, tapt og vunnet kjærlighet og en dose reinspikka krim.

Vindens skygge viste oss vei inn i et eget univers, et mørkt og dystert Barcelona. Vi ble sendt videre inn i mørket gjennom Engelsen spill, dog uten at Zafon viste oss den samme litterære magien denne gangen. Velskrevet og godt? Ja! Men, det var likevel noe som ikke løftet det like høyt.

Den gotiske mester?

 Så hva med Himmelens fange? Jo, her er vi tilbake i Barcelona. Det er mørkere enn noensinne. Vi møter igjen Daniel Sempere og hans far, Fermín Romero de Torres, Bernarda, Bea, Barcelo – og enda flere av de kjente ansiktene fra tidligere. Men, det er Fermín som er den sentrale skikkelsen denne gangen. Og om vi syntes vi kjente ham fra før og visste noe om et liv fylt med plager, angst og fornedrelser – ja så har vi bare sett toppen av isfjellet tidligere.

Fermíns forhistorie males frem i et Barcelona der den kommende politiinspektøren Fumero er i ferd med å slå seg frem – bokstavelig talt. Den byen Zafón presenteres oss for vekker til minne en setning jeg husker fra filmteorien, der jeg leste om den poetiske realismen: «I den poetiske realismen har alltid det siste toget gått». Det er ikke håp. Alt er mørkt og det vil forbli slik.

Nå vet vi jo at Fermín har kommet seg gjennom det hele, men de mysteriene som rulles opp denne gangen, fikk meg virkelig til å kose meg. Her er det overraskelser og ubehageligheter. Og den magien jeg savnet i Engelens spill er tilbake. Jeg har tatt meg selv i å le for meg selv av Fermíns tilsynelatende utømmelige kilde av spreke, velformulerte utsagn. Og Zafón – som jeg noen gang tenker at må være vår egen tids språklige Fermín – strør om seg med metaforer, motsetningsfylte sammenligninger og forunderlige beskrivelser med noe så sjeldent som en gotisk eleganse.
Flere ganger blir jeg sittende å tenke på hvor stor likhet det er mellom Zafóns litteratur og den som vi får beskrevet fra en av hans sentrale skikkelser i universet sitt: Julian Carax.

Vindens skygge

Den store finalen oppleves kanskje å komme litt tidlig, denne gangen, men etterspillet forandrer mitt syn ganske kjapt. For det kunne ikke endt riktigere denne gangen. Og det er fortsatt nok av små, løse tråder som gjør at vi bare kan vente på neste kapittel, fra det dystre og mørke Barcelona, der det likevel finnes nok av gode mennesker som til tross for sine dystre skjebner bevarer livsgnist og kjærlighet.

Zafón oppleves som strammere i uttrykket denne gangen. Det er ikke fullt så mange ord og boken er mer lettbent (ikke lettvint) enn sine forgjengere. Den er kortere også. Og selv om jeg gjerne skulle ønske jeg kunne fortsette ferden innover i Zafóns univers når jeg kom til siste side, er det også godt å oppleve at jeg ikke savner noe når det hele er over.

En absolutt anbefaling!

Kai Remlovs fantastiske opplesning

PS: Det eneste triste nå, er at jeg ikke kan kose meg med lydboken på norsk. For her hadde det virkelig vært på sin plass men en ny runde med Kai Remlov – her kunne han igjen briljert som Fermín Romero de Torres. Men etter det jeg forstår, kommer det ingen lydbok denne gangen.

Utenlandssuksess for Frode Granhus

Malstrømmen

Frode Granhus opplever stor interesse i utlandet for sin kriminalroman Malstrømmen med handling fra Nord-Norge, skriver Schibsted Forlag i en pressemelding. Boken som kom ut i fjor høst er hittil solgt til fem land. Forlag i Tyskland, Danmark, Nederland, Island og Russland vil alle utgi boken neste år. Det er romanens særegne atmosfære, landskapet og de spesielle mennesketypene kjøperne har falt for, skriver Schibsted. Forfatteren selv er overveldet over responsen fra utlandet: – Dette har kommet helt uventet på meg, men utrolig morsomt at boken har truffet en nerve i flommen av krimbøker. Jeg hadde aldri drømt om utenlandssalg i utgangspunktet, sier Frode Granhus.
Uhygge preger denne intense spenningsromanen. Mystiske hendelser, grusomme overgrep og skakkjørte personer – mot et bakteppe av svimlende vakkert landskap – gjør dette til en helt spesiell krim. Boken blir blant anent beskrevet som ondskapens Himmelblå!
Frode Granhus (f. 1965) har skrevet to kriminalromaner tidligere. Han jobber som rådgiver i NAV og bor i Leknes i Lofoten med familien sin. Granhus skriver nå på en oppfølger til Malstrømmen med handling fra Lofoten. Denne kriminalromanen kommer etter planen ut neste år.