Mer heder til Ravneringene!

EvnaEvna av Siri Pettersen er kåret til ARK-vennenes beste leseopplevelse i 2015

Evna av Siri Pettersen er av ARK-vennene kåret til årets beste leseopplevelse i 2015, blant 15 nominerte bøker. Det er første gangen Årets Bok i ARK deles ut.

Om årets vinner
Evna er bok tre av RAVNERINGENE, en helstøpt og ambisiøs fantasytrilogi av Siri Pettersen. Serien omhandler den utypiske fantasyheltinnen Hirka, en ressurssterk, kvinnelig utstøtt med en særegen indre styrke – som verken er utvalgt eller magisk. Med språklig trygghet, kunstnerisk tyngde, psykologisk og mytisk dybde – og i tillegg en skarpsynt og mørk samfunnskritikk med et klart budskap, som Hirka står som representant for – har Siri Pettersen vist at det er fullt mulig å skrive fantasy av internasjonalt format – på norsk.

Siri Pettersen ble født i 1971. Hun har røtter i Finnsnes og Trondheim, men bor nå i Søgne. Pettersen debuterte som forfatter i 2013, med Odinsbarn, som ble en kritikerrost bestselger. Den ble etterfulgt av Råta (2014) og Evna (2015) – og alle de tre bøkene ble nominert til Bokhandlerprisen.

Om Årets Bok
ARK har aldri hatt flere kunder og vi har aldri solgt en så stor bredde av bøker som vi gjør nå. For å markere dette, ønsker ARK derfor å etablere en pris som feirer den gode leseopplevelsen og der det er bokleserne selv som skal bestemme hva som er årets beste leseopplevelse.

ARK inviterte de 10 000 mestlesende ARK-vennene til å nominere sine bokfavoritter. Vi har ikke lagt noen begrensninger på språk, sjanger eller innbinding. Det eneste kriteriet var at boken ble utgitt i 2015. Når nominasjonene var klare har alle de 700 000 ARK-vennene våre blitt invitert til å stemme fram sin favoritt.

Vinneren av prisen mottar en gavesjekk på 25 000,-.

Reklamer

Gyldendals pocketslipp – Julegaver i fleng

Stikkord

, , ,

Vi fortsetter å presentere litterære gavetips her på leselysten.com. Denne gangen vier vi plassen til Cappelen og deres pocketslipp for desember, med blant annet 3xMankell!

Danselaererens-tilbakekomst_productimageDanselærerens tilbakekomst
12. desember 1945. Et engelsk militærfly lander på en flyplass i Tyskland. Om bord er én eneste passasjer.
Passasjeren bærer på en liten svart koffert, og bringes til fengsel. Neste dag henrettes ni mannlige og tre kvinnelige tyske krigsforbrytere ved hengning. I oktober 1999 blir den pensjonerte svenske politimannen Herbert Molin funnet drept utenfor sitt hjem på en øde skogstrekning i Härjedalen. Alt tyder på at han er blitt mishandlet til døde. På gulvet i Molins hus finnes tydelige blodspor som om noen har danset tango med offeret. I Borås leser en tidligere kollega, Stefan Lindman, om drapet på Molin. Snart begynner han å ane at en ond fortid har innhentet mannen som en gang søkte tilflukt i Härjedalen.

«Mankell er definitivt tilbake som briljant kriminalforfatter. Denne boken er en ren oppvisning i genren.» Terje Stemland, Aftenposten

Den-femte-kvinnen_productimageDen femte kvinnen
Wallander står overfor et nervepirrende etterforskningsarbeid samtidig som han opplever en stor personlig sorg.
En stjerneklar natt i september 1994: En fredelig eldre herre, fuglekikker og fritidslyriker, begir seg ut for å bivåne trekkfuglenes avreise fra Skåne. Men han faller i en fangstgrop og spiddes til døde på sylkvasse bambuspåler.
Ikke lenge etter blir en blomsterhandler meldt savnet. Og det blir snart klart: en seriemorder er løs. Hva er det med ofrene som kaller på morderens oppmerksomhet? Og hvem blir det neste?
Kurt Wallander og hans kolleger ved politihuset i Ystad forstår snart at det dreier seg om en nøye planlagt hevn. De er på jakt etter en morder som med letthet lurer sine forfølgere på feil spor.

Jørn Lier Horst har skrevet et nytt forord til denne utgaven av Den femte kvinnen.

Ett-skritt-etter_productimageEtt skritt etter
Kurt Wallander står overfor sitt livs tyngste sak. Tre ungdommer møtes for å feire sankthans. Iført historiske kostymer og parykker utfører de sine hemmelige rollespill i midtsommernatten. Men bak et tre venter en morder som gir festen en makaber slutt.
På politihuset i Ystad kjemper førstebetjent Kurt Wallander for å fullføre sitt forsett om et sunnere liv. Tre forsvunne ungdommer antas å være på reise i Europa. Sommerstillheten brytes først da en mangeårig kollega blir myrdet. I leiligheten hans finner Kurt Wallander et fotografi av noen utkledde ungdommer. Og et bilde av en mørkhåret kvinne. Han aner en sammenheng mellom de to sakene. Men hvilken? Hvem er den mystiske Louise, den døde politimannens hemmelige elskerinne som ingen har sett? Aldri tidligere har Wallander vært nødt til å grave i en arbeidskamerats innerste hemmeligheter.

Tom Egeland har skrevet et nytt forord til Ett skritt etter.

Tangodanseren_productimage.jpgTangodanseren
Den uforglemmelige kjærlighetsromanen som forfatter Arturo Pérez-Reverte brukte tjue år på å skrive.
1928: De møtes første gang på en atlanterhavskrysser. Den sjarmerende Max Costa er profesjonell danser på Første klasse. Overklassejenta Mecha fortryller ham med sin gåtefulle skjønnhet og sitt funklende perlekjede.
Så følger en tango, small talk med Mechas verdensberømte ektemann, en ny og mer intens tango. I Buenos Aires fører Max paret til tvilsomme kafeer på jakt etter sterke opplevelser og dans. Men denne natten, da ting kommer ut av kontroll, begynner også det største eventyret i Max’ og Mechas liv: Den store kjærligheten. En kjærlighet som får en ny sjanse først da Den spanske borgerkrigen truer med å kaste Europa ut i kaos …

Spanske Arturo Pérez-Reverte brukte tjue år på å skrive Tangodanseren. Boken er en hyllest til tango, til det 20. århundre og til bittersøte minner om tapte muligheter. Men mest av alt er Tangodanseren en roman om hvordan meningen med livet plutselig trer frem for oss i møtet med et annet menneske.

Italienske-netter_productimageItalienske netter
Italienske netter er suksessforfatter Katherine Webbs beste roman til nå i følge forlaget.
1921: Unge, skjøre Clare Kingsley reiser gjennom Sør-Italias solsvidde landskap på vei til den lille byen Gioia del Colle. Her skal hun treffe igjen arkitektektemannen Boyd, som jobber for landeieren Leandro Cardetta, en bekjent fra Boyds tid i New York. Men da Clare stiger av toget i Gioia, merker hun straks en eim av blod og frykt i luften.
For bortenfor Cardettas villa er spenningen på bristepunktet. Byens fattige arbeidere søker desperat etter jobb og mat. Blant dem er Cardettas nevø Ettore, som er for stolt til å be onkelen om hjelp. Møtet mellom Clare og Ettore blir skjebnesvangert; Clare forelsker seg hodestups, og opplever ekte lidenskap for første gang i livet. Men det elskende paret skjønner fort at de står på hver sin side i en konflikt som snart kan kaste Italia ut i borgerkrig.
Før sommeren er over, skal blod flyte, hjerter bli knust og avskyelige hemmeligheter om Boyd bli avslørt. Og Clare skal lære en leksjon for livet på den verst tenkelige måten

 

 

Blogglistenhits

Tips til litterære julegaver

Stikkord

, , , ,

Desember er her og det er på høy tid å tenke på julegaver til store og små. I dag kommer vi med to tips til bøker for de unge og de yngste. Begge bøkene er utgitt på Ena Forlag.

9788299996105Jenta i veikanten av Jon Ewo
Jenta i veikanten er en spennende fortelling om møtet mellom en elleve år gammel gutt og de underjordiske. En morsom lek ender i en kamp for å overleve.
Jon Ewos fortelling er inspirert av nordisk folketro og huldra som underjordisk skikkelse, men med mystikken flyttet til vår egen tid. Boka passer for lesere mellom 9 og 12 år. Den er lett tilgjengelig for lesere som synes en hel roman blir for lang. Vakkert illustrert av Jens Kristensen. Dette er først bok i en serie med frittstående ungivelser i en serie kalt «Nordlys».

 

9788299996112Scenegrøss av Eldrid Johansen
Scenegrøss handler om å ha sceneskrekk. Om et spøkelse fra fortiden. Og om endelig å gjøre det man har drømt om. Eldrid Johansen er en av Norges mestselgende forfattere av lettlestbøker. Hun står selv på scenen som sanger og skuespiller. Andreas Iversen er illustratør og tegneserieskaper, og har bl.a. vunnet Dagbladets tegneseriekonkurranse. Tema passer også for eldre barn. En lettlest bok for de fra 6 til 9 år.

 

Blogglistenhits

Tallet er 24!

Riktignok er det 25. november, men tallet i dag er likevel 24 her på leselysten.com. For, det nærmer seg 1. desember, advent og høytid. Her kommer noen lesetips med 24 som tema.

24 historier mens vi venter på julen24 historier mens vi venter på julen
Dette er en morsom adventskalenderbok med én historie for hver dag gjennom hele adventstiden! Boken handler om Robin og Lisa og foreldrene deres som forbereder julen og fryder seg over små opplevelser i hverdagen. De lager ønskelister og sender brev til julenissen, hjelper farmor å bake pepperkaker, lager Lucia-krone, ser på juleutstillingene i butikkvinduene, mater småfuglene og går på sporjakt i snøen. Her er også historier om hva julenissen og hjelperne hans har det travelt med i tiden før jul. Av Sylvie de Mathuisieulx og passer for barn fra 3 år.

Edels julEdels jul
Leter du etter mening og ektefølt hygge i førjulstida? En mer genuin høytidsfeiring som tar både kakebaksten og Horst Tapperts tragiske bortgang på rammeste alvor? Har du savna en julebok som tråkker utafor de dritkjedelige spora til barnehagetantemafiaen og shabby chic-stylistene? Edel Hammersmark Gjervan vet råd. Ved å dokumentere sin egen adventstid, disse 24 praktfulle første dagene i desember, viser hun deg hvordan jula kan bli en tid for ekte glede. Edels jul er en herlig samling personlige historier, hobbytips, oppskrifter og nyskrevne dikt – til glede og inspirasjon gjennom høytiden. Til deg fra a’ mor.

 

24 dager til jul24 dager til jul av Eivind Herredsvela
Historien om to glade små mus…… En dag om gangen, hver eneste dag frem til 24 desember, kan du lese om to små mus som venter og gleder seg til jul. Med nydelige illustrasjoner og en spennende fortelling, kan du bli med dem på eventyr. Her flettes alle julens tradisjoner inn i historien. Her får barn og voksne en liten historie hver dag, der julens aktiviteter og tradisjoner er flettet inn. Passer også godt på nattbordet sammen med barna om kvelden, når de leses god natt for.

 

En lillebror til julEn lillebror til jul: en julefortelling i 24 kapitler
Mammaen og pappaen til Mikkel har en lekebutikk, og Mikkel kan ønske seg hva han vil i hele butikken til jul. Han ønsker seg en lillebror, og han håper at foreldrene har en på lageret. På Ønskerommet i Julelia blir barna til julenissen opptatt av ønskelisten til Mikkel. Nissetulla skjønner ikke hva Mikkel skal med en lillebror. Hun har en selv, Nissegutt, og han kan jo ingenting. Nissegutt tenker at Nissetulla har rett, men hva skal Mikkel få i gave da? Boken består av 24 små kapitler og er dermed en flott kalenderbok å kose seg med mens barna venter på jul.

 

julegavenJulegaven 24 lyse og mørke historier
Helt til slutt tar vi med Julegaven – en samling med 24 lyse og mørke historier. Nytt og gammelt, norsk og utenlandsk i skjønn forening. Jeg har ikke for vane å fremme egne skriverier her på leselysten.com, men denne gangen gjør vi et unntak. I Julegaven har jeg med en novelle, Nyttårskvelden. Det er en vemodig liten historie. Utover dette får du historier av H.C. Anderse, Amalie Skram, Arne Garvang, Anders Ribu og mange mange flere.

 

 

Blogglistenhits

Amuletten 2: Bedre og bedre

Stikkord

, ,

AMULETTEN2ForsideTidligere i høst har vi omtalt den første boken i serien Amuletten her på leselysten.com –Steinvokteren – som ikke var noe annet enn en forrykende start på eventytet til Emily og broren. I del to – Steinvokterens forbannelse – blir det bare bedre.

Det blir vanskeligere, dystrere og mer spennende. Emily, som nå er vokter av stenen, forstår at den ikke bare kan hjelpe henne, den kan også ta makten over henne. Hun er fortsatt bare en jente som ønsker å gjøre rett, men som stilles overfor store prøver. Mens Emily og broren egentlig bare vil finne det som kan gjøre moren deres frisk, er de begge skjebnebestemt for større ting. Viktigere ting. Mye står på spill og ingenting synes å kunne tas for gitt. Og, hvem er venner? Hvem er fiender? Og hvordan skal Emily til syvende og sist klare å bære steinen, uten å bli offer for dens forbannelse?

Kazu Kibuishi fortsetter å imponere med både historie og strek. Det er herlig å kjenne at historien mørkner og at det hele blir vanskeligere for de to unge heltene våre. Fantasien blomstrer fortsatt og det kommer stadig små og store overraskelser.

Steinvokterens forbannelse drar eventyret om Emily, broren og den mystiske amuletten videre på flott vis. Har du ikke begynt på serien ennå, er det ingen grunn til å vente. Serien fortsetter også i bok 3 og 4.

 

Løp, kjøp og les!

 

 

Blogglistenhits

… og verden var aldri den samme

Stikkord

, , , , , , , , , ,

RR1_omslagEn sjelden gang møter du personer som gjør så sterkt inntrykk på deg, at du bare vet det: Verden vil aldri bli helt den samme igjen. Hirka Halelaus er akkurat en slik en.

Jeg skal innrømme jeg har vært treg. Svært treg med å begynne å lese Siri Pettersen trilogi om Ravneringene. Det har likevel ikke vært helt uten gevinst. For ved å vente så lenge, har jeg også sluppet å nærme meg slutten. Sluppet frykten for at ferden inn i det fremmede universet ikke kan fortsette. Frykten for at det hele skal være over.
Jeg husker da jeg anmeldte Siste natt i Twisted River av John Irwing, og jeg samtidig fortalte verden at dette var den aller første boken jeg hadde lest av Irwing. Da sa en god venninne: Åh, jeg skulle ønske jeg var Irwing-jomfru igjen!!
I dag forstår jeg enda  bedre hvordan hun følte det. Den følelsen du aldri kan oppleve på nytt. Der hvor du tar de første, forsiktige stegene inn i en fremmed verden, som du ikke kan få nok av, og som gjør at du stadig roper på mer, samtidig som du egentlig bare har lyst til å gå tilbake for å begynne på nytt med blanke ark enda en gang. Der hvor du så altfor raskt kjenner redselen for at dette skal ta slutt så altfor fort.

Det er altså Odinsbarn og Råta, de to første bøkene i Ravneringene-trilogien av Siri Pettersen, som har gitt meg disse følelsene. Og enda er jeg ikke ferdig. Ifølge min kone, som har lest alle tre, har jeg fortsatt det beste og kuleste igjen. Samtidig skal jeg ha dette sagt: Det er en forrykende start vi er med på i Odinsbarn. Rett på og uten bremser, og med herlig driv. Et driv som bare synes å styrkes i bok to – Råta.

Men først, en kjapp omslagspresentasjon av Odinsbarn: Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene …
Dette danner utgangspunktet for en historie som griper tak om leseren fra første stund.

Foto: Lars Myhren Holand

Foto: Lars Myhren Holand

Nådeløse valg og utsøkt timing
Når en skal skape et univers, bør en være tydelig på hva det er som gjør dette annerledes enn alt annet. Pettersen viser bare med sin prolog i Odinsbarn hvor viktig det er og hvor effektivt det kan gjøres. Gjennom disse sidene, snur hun vår verden og våre tanker på hodet, etablerer nye sannheter som vi aksepterer raskt. Og enda mer: hun setter tonen av noe som er både mørkt, dystert og spennende.
Underveis som historien skrider frem, gjør forfatteren både tydelige og gode valg. Timingen underveis er nærmest utsøkt og ingenting er tilfeldig. Sakte men sikkert øker både intensiteten og kompleksiteten i historie og univers. Det hele vokser og flere overraskelser lurer underveis. Pettersen evner å holde både på spenning og framdrift, samtidig som hun viser en usedvanlig god evne til å holde beinhardt på egen historie.
Det er blitt snakket mye om George R. R. Martin og hans nådeløse innstilling til å ta livet av både den ene og den andre i En sang om is og ild. Siri Pettersen er like nådeløs – men likevel på en mer nennsom måte. Det er som om hun er sendt ut med et oppdrag: Skap en historie som sitter som et skudd – hele veien! Hun gjør sine valg deretter. Forskjellen til Martin er at Pettersen synes å ha en bedre forståelse for at det ikke nødvendigvis er det ytre, det synlige og det bestialske som gir den beste effekten. Det skal ikke underslås at hun bruker sterke litterære og visuelle virkemidler for å få frem dramatikk og uhygge i historien sin, men snarere er det som om valgene som må fattes og forståelsen som må aksepteres av karakterene, som virkelig er kraften i historien. Ikke minst gjelder dette hovedpersonen selv. Hirka.

Den gode kraftenRR2_omslag
I sentrum for det hele står Hirka. Hirka Halelaus. En rødhåret jente, som er alt hva vi ønsker en heltinne skal være. Hun er viljesterk, tøff og engasjert, har omsorg, medfølelse og vilje til å forstå, samtidig som hun er sårbar og usikker. Det er befriende deilig å ha en heltinne som ikke bare får til det hun skal, som ikke bare utfordrer og vinner, men som også synes livet er vanskelig, som ikke forstår den store sammenhengen, som gjør feil valg. Hun er hel, troverdig og lett å like. Hirka er virkelig en slik person som du vet har forandret noe i livet ditt for alltid.
Og etter hvert som historien skrider frem og forståelsen hennes – og vår – øker, blir hun stadig stilt overfor vanskeligere valg, tøffere situasjoner. Og enda vil ny forståelse bli satt på prøve igjen.  Hirka må være den tøffeste helten jeg har møtt på veldig veldig lenge. Og den beste. Fortjenesten skal Pettersen ha fordi hun åpenbart har jobbet frem en så komplett karakter. En som er troverdig i alle situasjoner og som faktisk velger riktig ut ifra den hun er og den forståelsen hun har, ikke fordi det er det riktige for historien – for mer er det en stor forskjell der.
Hirka vokser også med oppgavene. Utfordringene hun stilles overfor i bok to – Råta – er vanskeligere og mer komplekse. Og hun rives mellom lojaliteter og verdener – på en utsøkt måte.

Det herlig komplekse
I tillegg til det rent skrivemessige, karaktermessige og historiemessige, så har Siri Pettersen plassert alt sammen i en kul sammenheng – rent fysisk med tanke på vår egen verden. Det skaper for det første en herlig klangbunn for en del av de konkrete elementene, samtidig som det gir historien en dimensjon av tanker om oss selv, som er god å ha med på veien. Vi kan kjenne igjen ting, ritualer, baktanker og mye mye mer fra vår egen verden og vårt eget samfunn. Noen ganger så mye at det nesten blir litt guffent. For Pettersen får frem mye av de rent menneskelige elementene ved det å ha makt, det å ha noe å skulle forsvare, det å ensrette og det å holde på en lojalitet – eller ikke. Personlig setter jeg ekstra stor pris på fantasy og science-fiction som forteller noe om meg selv, samfunnet jeg lever i, og som stiller spørsmålstegn ved ting vi gjør. Pettersen får dette utmerket til.
I tillegg er det et solid og gjennomarbeidet univers hun trekker oss inn i. Ting henger på greip, uansett hvor utrolig og virkelighetsfjernt det egentlig er. Og det må ha krevd sitt – for det er ingen enkel verden og intet enkelt univers som er snekret sammen her. De store sammenhengene er der, selv om verken vi eller karakterene i boken egentlig oppfatter dem. Noen ganger i tide, noen ganger for sent.

EvnaVeien videre…
Og så er det slik, at jo lenger ut du kommer i  Odinsbarn, og jo lenger ut du kommer i Råta, jo mindre lyst har du til å komme til slutten, selv om du ikke kan komme fort nok fram til de nye svarene og de nye spørsmålene. Så, nå har jeg «bare» Evna igjen. På en måte er det flott – fordi jeg kommer nærmere den store forståelsen. Samtidig så er det trist – fordi jeg vet at det snart vil være slutt. For å si som løveungen til Kartsen: Jeg gruleder meg!
Odinsbarn har jeg hørt i lydbokversjon, der Erich Kruse Nielsen, skal ha skryt for en rolig og sindig, men likevel svært så god opplesning. Stemmen hans kler historien godt. Råta er lest på tradisjonelt vis, men de er begge bøker som kommer til å nytes i både lyd- og leseversjon flere ganger.

Ravneringene er ikke bare noe av det beste norske jeg har lest innenfor fantasy-sjangeren. Det er noe av det beste jeg har lest av fantasy. Dette er blitt en av mine virkelige favoritter. Takk så langt, Siri Pettersen. Du har sørget for at verden for alltid vil være litt annerledes.

Og nå er det bare Evna igjen…

Blogglistenhits

Til ære for Gaiman

Stikkord

, , ,

10. november er, ifølge wikipedia, Neil Gaimans fødselsdag. Det markerer vi med gode tips for en vei inn i Gaimans fantastiske verden.

Neil Gaiman ble født 1960. Den britiske forfatteren og tegneserieskaperen har skapt mye gjennom sin karriere – både morsomt, skummelt og intenst. Her kommer noen tips til å bli kjent med hans verk.

Amerikanske guderAmerikanske guder
Er ingenting hellig? «Jeg liker det ikke, Mr. Onsdag, eller hva enn ditt virkelige navn er. Vi er ikke venner. Du bør vite at når vi er ferdige, stikker jeg. Og hvis du irriterer meg, stikker jeg da også. Fram til det, jobber jeg for deg.» «Veldig bra,» sa han. «Da har vi en avtale.»
Samtidig som Shadow løslates fra fengsel får han beskjeden om at kona er omkommet i en tragisk bilulykke. Lammet av sorg og berøvet alt som en gang ga livet mening, gjør han en avtale med den enigmatiske Mr. Onsdag.
Sammen legger de to ut på en bisarr reise på tvers av USA hvor drap og tro går hånd i hånd. En gud eksisterer bare så lenge noen tror og nå kjemper de amerikanske gudene for å overleve.

Havet ved endenHavet i enden av veien
Begravelsen er over og mannen midt i livet kjører til det som en gang var barndomshjemmet. Plutselig vekkes minner til live. Minner om en barndom full av magi, svik og tragedie. Men også om tre generasjoner uforliknelige kvinner, der den eldste hevder å erindre Det store smellet og den yngste forteller en forundret, sju år gammel gutt at dammen i enden av veien faktisk er et hav.
Med Havet i enden av veien leverer Neil Gaiman forfatterskapets vakreste og mest tilgjengelige roman. Slå av mobilen, lås døra, sett deg godt til rette og nyt

MelkaHeldigvis hadde jeg melka
En ellevill røverhistorie om hvor galt det kan gå om man glemmer å kjøpe melk. Med tidsreisende dinosaurer, ildsprutende dverger og en veldig veldig sliten pappa. Heldigvis hadde han melka. En bok for barn i alle aldre. Denne boka storkoste jeg meg med da jeg leste den. En herlig og forunderlig reise inn i en historie der ingenting er vedtatte sannheter, der alt kan skje og der Gaiman lar sin fantasi flyte fritt og sprudlende. Ikke skummelt denne gangen – bare hysterisk underfundig og morsomt.

Og, så har du selvfølgelig de mange utgavene av Sandman-heftene. Vel verdt å bruke litt energi på. For de gir tilbake enda mye mer.

Blogglistenhits

9. november – Langrenn, Muren og 52 tanker fra livet

Stikkord

, ,

9. november – en dag for historiebøkene. Og for mange andre bøker. Et datosøk på wikipedia har gitt oss nye innfallsvinkler til boktips.

Ifølge wikipedia er det 52 dager igjen av året. Like mange dager som det er uker i et år. Kanskje tid for litt åndelig påfyll?

GylverSøndager med Sunniva: 52 tanker fra livet
Lurer du på om livet vil deg noe? Jakter du på meningen med det hele eller ønsker du å finne noe som er større enn deg selv? Disse store, filosofiske spørsmålene – men også andre mer jordnære temaer – behandler prest og forfatter Sunniva Gylver i denne boken. I korte, lettleste kapitler skriver hun om kjærlighet, tro og engasjement, og deler med oss sine refleksjoner rundt møtet med livet. Selv mener Sunniva at livet både er enkelt og vanskelig, men hun ønsker med Søndager med Sunniva å bidra til samtaler og tanker om de store og viktige temaene i livet. Hun er overbevist om at bevisstgjøring og engasjement gjør både livet og verden bedre.
Sunniva Gylver (1967) er utdannet teolog, og har i en årrekke arbeidet som prest i Oslo hvor hun også bor med mann og tre barn. Hun er for tiden forsker ved Menighetsfakultetet i Oslo. Sunniva er kjent for sine livssynsprogrammer på tv og for sin trosformidling i aviser og radio. Hun er levende opptatt av dialog og ble i 2006 den første kvinne som fikk tale i en moské i Norge. Hun har tidligere utgitt Åpen himmel (Damm 2000) og vært medforfatter på flere bøker.

Ifølge wikpedia er også 9. november fødselsdagen til den norske langrennsløperen Ingvild Flugstad Østberg. Det marker vi med en splitter ny bok om langrenn.

gundersen hva jeg snakker om omslHva jeg snakker om når jeg snakker om langrenn
Det eneste som er bedre enn en lang skitur – er en enda lengre skitur, skrives det om Thorkild Gundersen nye bok som er ute på Gyldendal. Gundersen er forfatter, birkebeiner og skiløper på sin hals. En vakker februardag i marka spør han seg selv: «Hvorfor er jeg så voldsomt glad i å gå på ski? Blir jeg lykkeligere jo lenger jeg går? Hva er det med disse skiene som pirker borti selve kjernen av den norske folkesjela? Og hva er det egentlig jeg snakker om, når jeg snakker om langrenn?»
Gundersen går grundig til verks for å finne svar. Ikke bare spenner han på seg skiene og forsvinner dypt inn i Nordmarka på grublende skiturer – han tar med seg andre skiløpere også. Skiløpere som har gode, om enn forskjellige svar på spørsmålene over. Forfatteren har vært på skitur med FIS-sjef Vegard Ulvang, folkeminnegransker og forfatter Thor Gotaas, sosiolog Kjetil Rolness, verdensmester Petter Northug, rocker Øystein Greni, milsluker Tom Stensaker, Vasalopp-vinner Anders Aukland og birkebeiner Ragnhild Amlie.
Og de er slett ikke enige om hva de snakker om, når de snakker om langrenn.

Men, det som virkelig tar plassen i historiebøkene når vi kommer til 9. november, er Berlinmurens fall i 1989.

BerlinmurenBerlinmurens fall: 1989 – året som forandret verden
Høsten 2009 er det 20 år siden Berlinmuren falt, og med den ble hele strukturen i Europa endret. Det gamle skillet mellom øst og vest, mellom diktatur og demokrati falt, og det todelte Tyskland og den todelte byen Berlin, selve symbolet på den kalde krigen, ble igjen forenet. 20 år senere er hele verden dramatisk forandret. Den kalde krigen er over, Russland anses ikke lenger som noen trussel og EU er utvidet langt inn bak det gamle jernteppet. I Berlinmurens fall forteller Michael Meyer historien om 1989, om faktorene som utløste de historiske omveltningene det året og om følgende av dem. Hans historie er både menneskelig og dramatisk, og like overraskende som spennende. Boken bygger på forfatterens egne intervjuer med maktpersoner på begge sider av muren, blant andre Michael Gorbatsjov, George Bush sr., Václav Havel og Nicolae Ceausescu og hans 18 år lange fartstid som Newsweeks redaktør med ansvar for Øst-Europa. Michael Meyer er tidligere redaktør for Newsweek og var deres korrespondent «bak teppet» i de dramatiske årene 1988-1992.

Night School Bak murene forside hoBak murene
Og, siden vi først snakker om muren som falt, koster vi på oss en påminnelse om en av ungdomsbøkene som virkelig har truffet oss denne høsten. Bak murene – det første bindet i serien Night School av C. J. Daugherty.
Historien: Hva gjør du når stedet som skulle beskytte deg, viser seg å være det farligste stedet av dem alle? En nervepirrende og romantisk thriller. Allie hater skolen. Broren har rømt. Hun har nettopp blitt arrestert. Igjen. Foreldrene sender henne til kostskolen Cimmeria, og for første gang føler Allie seg lykkelig. Men snart skjønner hun at klassekameratene skjuler noe – en hemmelighet som setter dem alle i livsfare.

Leselysten har tidligere omtalt boken – les omtalen her: Pangstart for ny ungdomsserie!

Blogglistenhits

8. november – fra Drakula til Rishøi

Stikkord

, ,

Det er 8. november og et rakst søk på wikipedia gir oss et godt utgangspunkt for nye, litterære tips. Vi har søkt i basen til ark.no for å finne dagens tips.

Vi begynner med at det er navnedag for Ingvild og Yngvild. Da faller valget på Ingvild H. Rishøi:
IngvildNoveller i samling: 2007-2014
Noveller i samling 2007-2014 inneholder bøkene La stå, Historien om Fru Berg og Vinternoveller. Det handler om å være på rømmen med Valdres-ekspressen, om skjebnetro, snø og sankthansormer, og om å elske en hamster som heter Fru Berg. Novellene er både bevegende og litterært kresne, og de er dypt innsiktsfulle i sitt blikk på menneskene.

På denne dagen i 1942 startet ««Operasjon Torch». Dette var da allierte styrker gikk i land i det Vichy-kontrollerte Fransk Nord-Afrika under den andre verdenskrig i løpet av felttoget i Nord-Afrika som begynte den 8. november 1942.
Så vi har søkt på fakkel (norsk for torch) og funnet følgende:

Som ein fakkelSom ein fakkel: dikt i utval
Åse Lilleskare Faugstads bok Som ein fakkel: dikt i utval presenterer ti kraftfulle dikt frå kvar av forfattarens seks lyrikksamlingar, gjennom ulike livsfasar. Me møter tidlause dikt om det å vera menneske, å gripa augneblinken og å leva for og med andre. Samstundes er det mange varierte stemningsbilete, innsikter og erfaringar å ta med seg – som både gledar og overraskar. Vidare har boka dikt som i vakre språkuttrykk syner naturens skiftingar. Lesaren får bli med inn i naturbileta gjennom eit klangfullt og malande språk. Boka byr og på utfordrande sanningssøkande dikt som får lesaren til å stoppa opp og fryda seg over innsikter og ord ein sjølv kanskje har leita etter. Som ein fakkel er blitt ei brennande vakker bok, som titteldiktet seier: (…) skal eg skina som ein fakkel / gjennom deg… Med etterord av Johannes Gjerdåker (kritikarprisen 2005), er denne nyutgjevinga sterk både litterært og språkleg.

Men, vi fant også noe for de yngre:

FakkelmonsteretFakkelskrømtet
Fakkelskrømtet er den tredje boka i den frittstående serien om Absalom og Miranda av Tore Aurstad og Carina Westberg. Absalom og Miranda finner stadig veien inn i mysterier. Absalom havner i en vinkjeller sammen med den eksentriske godseieren Maximillian Svartfeldt. Lyset går, og en mystisk skikkelse passerer dem. I Grimesvik går det et sagn om Den røde dame. Noen påstår at hun er vekket til live, og hun vil gå gjennom Grimesvik med en fakkel og tenne på alle bygningene, slik hun gjorde for over hundre år siden. Detektiven Anton Hattenschweiler kommer fra Tyskland for å hjelpe, eller vil han hjelpe? Det er noe som ikke stemmer med detektiven.
Bøkene i denne serien, som innbefatter Trettenkloa og Benjamin Svartfeldts labyrint, kjennetegnes av en mørk, grøssende, nærmest gotisk stemning.

NarutoNaruto-serien
I dag skal også være bursdagen til Masashi Kishimoto. Han er en japansk tegneserieskaper. Kishimoto er opphavsmannen til den populære mangaserien Naruto. Kishimoto debuterte som tegneserietegner i 1996 med Karakuri. Det neste serien hans, Naruto, ble utgitt i mangabladet Shonen Jump.

Hans tvillingbror Seishi Kishimoto tegner også manga. Han har blant annet stått bak serien 666 Satan. Verkene til Seishi og Masashi Kishimoto har blitt karakterisert som svært like. I en av sine mangabøker skriver Seishi at grunnen til fellestrekkene i både Naruto og 666 Satan, er at de begge to har blitt påvirket av de samme inspirasjonskildene da de vokste opp.

Men, i 1847 kom Bram Stoker til verden. Den irske forfatteren står bak en av tidenes største skrekkromaner:

DrakulaDracula
Dracula er en av tidenes største skrekkromaner. Hovedpersonen er blitt en moderne myte som har inspirert filmer, radio- og TV- dramaer, tegneserier, spill og ikke minst bøker i tusenvis. Men Bram Stokers opprinnelige fortelling, utgitt første gang 1897, overgår fortsatt alle varianter og etterligninger. Dette hørespillet holder seg til den originale historien. Jan Hårståd spiller Dracula, med Lasse Kolstad som hans motstander professor van Helsing, og med Ellen Horn, Even Stormoen og Eva Opaker i andre roller. Produksjonen er laget av NRKs hørespillveteraner Nils Nordberg og Jan Erik Hoel. Produsert i NRK 1983 «Stoker selv ville nok rystet på hodet hvis han kunne se all den medieindustri som er inspirert av hans verk. Men han ville også kunne trøste seg med at romanen står urokket; ingen Stephen Knight eller Buffy the Vampire Slayer har klart å overgå den. Dracula er så menn god nok og skrekkelig nok i sin opprinnelige form. Det er den vi har prøvd å gjenskape i hørespillet.»

Blogglistenhits

Den fremmede – frem fra glemselen

Stikkord

, , ,

God russisk fantasy

November er en hektisk måned – særlig om en henger seg med på NaNoWriMo og skal forsøke å skrive mye. Derfor vil også november inneholde en del gjensyn med gamle omtaler og anmeldelser her på leselysten.com.
Først ute av bøkene som trekkes frem fra glemselen er en av de aller cooleste bøkene jeg har lest de siste årene: Den fremmede av Max Frei.

Det er ikke hver dag en bokelsker oppdager noe nytt fra uventet hold. Men russisk fantasy kan absolutt gi gode opplevelser.

Den Fremmede av Max Frei er en bok jeg har brukt mye tid på. Ja, faktisk mange uker. Og enda kan jeg ikke si at jeg er på langt nær ferdig med det hele. Betyr det at det er en dårlig bok? Absolutt ikke, er mitt enkle svar på det.
Og snarere er det tvert imot. Jeg digger den. Men jeg oppfatter den samtidig som tung å komme i gang med. Det tar sin tid før det hele virkelig får driv og det er en svært annerledes verden man her skal stifte bekjentskap med. For selv om denne verden ikke er så omfattende og stor (foreløpig) så er Jekko på mange måter komplekst. For her er alt så fascinerende annerledes.
Her er det helt vanlig med magi og det er hvilken grad av magi du bruker som er avgjørende for om det er legalt eller ikke. Og det er i om natten og i drømmer at mye skjer. Vår helt, Sir Max, jobber for en ordenstjeneste – noe slikt som et slags etterforskende politi. Han er nylig hentet fra vår egen verden til Jekko og det viser seg snart at han har sværrt gode talenter i jobben.

Og akkurat som Max selv, må vi tilpasse oss denne nye verden som er så ulik vår egen. Og det kreves en del av meg føles det som. Det skyldes kanskje ikke bare at dette er en fremmed verden. Men der også noe i språket, settingen og handlingen som drar meg i en annen retning enn jeg vanligvis gjør. Jeg tror det handler om preferanser og kultur som er annerledes for meg enn forfatteren.
Max Frei er nemlig pseudonymet for Svetlana Martynchik – en russisk forfatterinne som har en helt annen verden og kultur som bakteppe når hun skriver. Og det er morsomt.

Den Fremmede anbefales på det sterkeste – om du da er interesserte i en annerledes og ikke minst morsom fantasy-opplevelse.

Les mer om forfatteren: http://en.wikipedia.org/wiki/Svetlana_Martynchik

Her følger forlagets omtale av boken:
Den fremmede er de fascinerende og ubeskrivelig morsomme nedtegnelsene til Sir Max, en mislykket, men vennligsinnet fyr som finner et nytt og bedre liv i den magiske verden Jekko.
Max Frei skriver eksentrisk og sjarmerende, og har fengslet russiske lesere i snart femten år. Tonen er ikke ulik Alice i eventyrland.
Max er en taper som har snudd døgnet på hodet og gjør det han kan best: ingenting. Drømmene hans har alltid vært mer interessante enn livet han lever, så når han tilbys jobb i en annen verden, er han klar som et egg. Med ett er han nattavløser for Sir Djuffin Halli, den Høystærede Sjefen for Den hemmelige spesialenheten i byen Jekko, og det nye livet blir fylt av oppklaring av diverse magiske overtramp og enorme matorgier med de andre tjenestemennene i departementet. Skjebnen smiler endelig til Max. Og Max smiler tilbake.
«Historien er skrevet i et levende, underholdende språk, fullt av herlige ord og uttrykk.»
Kine Hult, Stavanger Aftenblad
«Vi antok ikke Max Freis fantastiske episke roman Den Fremmede fordi den var russisk. Vi antok den fordi det er en vanvittig god bok.» Overlook Press, USA
Se oversetterne fortelle om Den fremmede i Bok & samfunn.