To sikre vinnere!

Vigmostad & Bjørke sørger for en pangstart på det nye litteraturåret for de unge leserne – og sikkert også for en del av oss voksne. Nå kommer del to av Night School og den første boken i en ny serie fra skaperen av  Percy Jackson.

corr4_NightSchool-ARVEN-jacket-NEWNight School – Arven
Jeg var mer enn begeistret for den første boken i serien Night School av C.J. Daugherty (les mer om Bak murene her). Nå kommer endelig del to.
Arven er den andre av fem bøker i den internasjonale bestselgerserien for ungdom, Night School. En uhyre spennende, nervepirrende og ikke minst romantisk historie fra engelsk kostskolemiljø – helt uten overnaturlige elementer!

I løpet av ett år har Allie blitt arrestert tre ganger, slått opp med to kjærester og sett familien gå i oppløsning. Bare i Cimmeria føler hun seg hjemme. Men nå lurer farene også innenfor skolens murer. Og i sentrum av det hele stå Allies familie. Denne gangen kan ingen beskytte henne. Ingen andre enn Allie selv.

Selv har jeg ventet i flere måneder på denne. Om den bare er halvparten så god som den første boken i serien, er dette noe å glede seg til.

Se boktrailer her: https://www.youtube.com/watch?v=UkZP9w6DZOY

 

_9788251685528Magnus Chase og gudene fra Åsgard
Med de spennende og lærerike bøkene om den greske halvguden Percy Jackson, har Rick Riordan fått en høy stjerne blant unge norske lesere. Forventningene er derfor store til den amerikanske suksessforfatterens nye serie Magnus Chase og gudene fra Åsgard – inspirert av norrøn mytologi.

Sommersverdet er første bok i trilogien og den gikk rett inn på 1. plass på bestselgerlistene i USA da den kom ut i oktober i fjor. Boken, som passer for barn og unge fra ti år og oppover, har fått strålende mottakelse og mange mener dette er Riordans beste så langt:

Siden moren døde på mystisk vis, har Magnus Chase bodd på gaten. En dag spores han opp av onkelen, som forteller den hjemløse sekstenåringen at han er sønn av en norrøn gud.
I Åsgard forbereder gudene seg på krig. For å forhindre Ragnarok må Magnus finne et våpen som har vært tapt i tusener av år. Da ildjotnene går til angrep og han tvinges til å velge mellom sin egen sikkerhet og livet til hundrevis av uskyldige, begår han en fatal feil. Noen ganger er det kun i døden man kan finne et nytt liv …

”Rick Riordans nye serie er ganske enkelt glimrende – kanskje hans beste så langt.” sier Harlan Coben.

Rick Riordan (f. 1964) hadde skrevet krimbøker for voksne i flere år da sønnen ba ham fortelle en historie om greske guder og helter. Det ble starten på den første serien om halvguden Percy Jackson – og mer enn 35 millioner solgte bøker verden over, 300 000 av dem i Norge. Riordan fulgte opp suksessen med seriene Kane-krøniken, basert på egyptisk mytologi, og Gudene fra Olympos. Og nå er turen altså kommet til de norrøne gudene. Bok 2 i trilogien, Tors Hammer, kommer våren 2017.

 

 

Blogglistenhits

Tips til litterære julegaver

Desember er her og det er på høy tid å tenke på julegaver til store og små. I dag kommer vi med to tips til bøker for de unge og de yngste. Begge bøkene er utgitt på Ena Forlag.

9788299996105Jenta i veikanten av Jon Ewo
Jenta i veikanten er en spennende fortelling om møtet mellom en elleve år gammel gutt og de underjordiske. En morsom lek ender i en kamp for å overleve.
Jon Ewos fortelling er inspirert av nordisk folketro og huldra som underjordisk skikkelse, men med mystikken flyttet til vår egen tid. Boka passer for lesere mellom 9 og 12 år. Den er lett tilgjengelig for lesere som synes en hel roman blir for lang. Vakkert illustrert av Jens Kristensen. Dette er først bok i en serie med frittstående ungivelser i en serie kalt «Nordlys».

 

9788299996112Scenegrøss av Eldrid Johansen
Scenegrøss handler om å ha sceneskrekk. Om et spøkelse fra fortiden. Og om endelig å gjøre det man har drømt om. Eldrid Johansen er en av Norges mestselgende forfattere av lettlestbøker. Hun står selv på scenen som sanger og skuespiller. Andreas Iversen er illustratør og tegneserieskaper, og har bl.a. vunnet Dagbladets tegneseriekonkurranse. Tema passer også for eldre barn. En lettlest bok for de fra 6 til 9 år.

 

Blogglistenhits

3 tips for unge lesere

I dag vier vi plassen vår til de unge leserne. Med 3 tips til lesing for de minste, de litt ledre og til ungdommen. Her er det både latterlig, vilt og spennende!

Cornflakes_forsideHerlig om cornflakes og løver
Det er en løve i cornflakesen min er en aldeles fornøyelig bok for de minste. En lett spinnvill historie om to brødre som samler kuponger i conrflakes-pakker. Målet er å vinne en løve! For det har cornflakesfolka skrevet på forsiden. Det blir underholdene og lattervekkende hele veien. Morsomme tegninger, med fin fargebruk er det også. Vanskelig for meg å ikke tro at dette er en sikker vinner for de yngste. Boken er skrevet og tegnet av Michelle Robinson og Jim Field. Oversettelsen er ved Simon Stranger.
Slik presenteres historien av forlaget Fontini: Hvis du ser denne teksten på en cornflakespakke: VINN EN GRATIS LØVE! KLIPP UT KUPONGER OG SEND INN!
Ikke la deg lure!
Edvard finner nemlig denne teksten på utsiden av esken med frokostblanding, og sammen med broren sin Herman, gjør de alt de kan for å vinne. Ved å samle alle sparepengene sine, gå tur etter tur til matbutikken, og bruke mange, mange timer på å klippe ut fra eskene, har brødrene endelig skaffet seg nok kuponger.
Edvard og Herman er så utrolig spente på løven de skal vinne, at de ikke bryr seg om at de må spise cornflakes til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. De sender inn kupongene og venter på postmannen. Venter og venter. Etterhvert som dagene går, blir det tydelig at de ikke er de eneste som har samlet nok kuponger til å vinne en premie. Alle naboene får levert en løve på døra. Hvor i all verden blir det av deres?
Sjarmerende og morsom billedbok med fargerike illustrasjoner som vil falle i smak både hos store og små.

Basic CMYKBenny-Bobs biffbanan av Arne Svingen
Bli med på leirskole med Benny-Bob, læreren som hater barn! Slik skrives det om Arne Svingens Benny-Bobs biffbanan. Denne boken har jeg selv ikke lest, men du verden: Noen bøker skjønner bare at må være morsomme.
Slik presenterer forlaget Gyldendal historien: Benny-Bob tenker noen ganger det er litt dumt å være lærer når man ikke liker barn. Særlig når man får ansvaret for å arrangere leirskoletur med hele klassen på egen hånd.
Men selv om han ikke liker barn så godt, så kan det være lurt å bli bedre kjent med dem. Som voksne kan jo noen av dem bli diktator, milliardær eller frisør, og plutselig husker de den hyggelige læreren som tok dem med på leirskole. Skal Benny-Bob bli rik eller få gratis hårklipp, er det nok sånn det må skje.
Ellevill og morsom ny serie fra Arne Svingen og Flu Hartberg!

Emo EllikenGod spenning for de unge
Emo Elliken og jakten på Johnny Dean er en godt komponert spenningsbok for ungdom. Her handler det tidsriktig nok om miljøvern i den ene enden, og store tenåringsidol i den andre. Boken er Tiger Gartés første ungdomsbok, etter å ha hatt suksess med flere bøker for voksne.
Jeg har kost meg med historien om Emo Elliken. Dem har fin flyt, er spennende nesten hele veien og forfatteren evner å rulle opp historien på et solid vis. Tempoet i avslutning har en fin stigning og sørger for at vi ønsker å kaste oss fremover mot løsningen. Dessuten fungerer plottet fint – det er spennende og uvirkelig, men aldri uten troverdighet.
Forfatteren har også gjort noen morsomme valg når det gjelder navnebruken i denne historien. Flere navn er lette å kjenne igjen på den måten at de er lagt tett opp til navn vi kjenner fra virkeligheten. Det er et grep som fort kunne virket påtatt og ”kleint”, men som faktisk fungerer godt. Det får også oss voksne til å trekke litt ekstra på smilebåndet – for vi kjenner dem så godt igjen.
Slik presenterer Gresvig forlag historien: Emo-Elliken er ei femten år gammel jente som er generelt pisslei det meste, inkludert sitt eget temmelig begredelige ungdomsliv. Og hun er i hvert fall imot popstjerna Johnny Dean, som herjer musikklistene i alle verdens hjørner, og nå kommer til Oslo for å holde konsert på Operataket. Men så forsvinner Dean brått, han er trolig kidnappet, og samtidig skjer det noe veldig merkelig med Akerselva. Den lyses opp på kvelden og tørker inn… Henger disse tingene sammen, eller er det bare tilfeldigheter? Av mangel på noe bedre å ta seg til, bestemmer Elliken seg for å hjelpe politiet, bak deres rygg. Og med ett befinner hun seg midt i et mysterium som snart blir litt vel spennende …
Selv for Emo-Elliken.

Det er lett å anbefale Emo Elliken og Jakten på Johnny Dean – og så får vi bare håpet eventyrene til Emo Elliken fortsetter i flere bøker.

Blogglistenhits

Stjerne, ørn og Evna… 3 litterære godbiter

Høsten holder sitt grep om oss og vi kan bare nyte årstiden med godt lesestoff. Vi presenterer 3 nyheter fra den litterære verden i dag – og med det 3 svært forskjellige tips til lesestoff. Ja, det er til og med 3 bøker som inngår i hver sin serie.

Blå stjerneBlå stjerne – spionroman fra Guillou
I femte bok av Det store århundret slår den svenske suksessforfatteren Jan Guillou til med sitt spesialområde: Spionromanen. Andre verdenskrig er under utvikling og griper dypt inn i familien Lauritzens liv i Stockholm. Mens eldstebror Lauritz verken vil se eller forstå hva som skjer, er holdningen til de to døtrene, Rosa og Johanne, den motsatte.
Rosa jobber fortsatt innenfor den legale militære etterretningstjenesten, mens Johanne rekrutteres av den britiske spion- og sabotasjeorganisasjonen SOE. Hun havner i strid med både SS-styrker og grensevakter når den største og viktigste operasjonen nærmer seg; å redde Norges jøder på flukt fra nazistene. Britenes kodenavn for Johanne Lauritzen er Blå stjerne.

Jan Guillous forfatterskap startet i 1971, og til sammen har han skrevet mer enn 40 bøker. Det store århundret er hans mest omfattende prosjekt noensinne og forteller om 1900-tallet – menneskehetens største, styggeste og blodigste århundre. Les mer om Blå stjerne og resten av serien her.

Blå stjerne er oversatt av Bodil Engen og er ute på Vigmostad & Bjørke.

 

 

ørnens spådomØrnens spådom
Ørnens spådom, som nå kommer på Front forlag, er sjette bok i Simon Scarrows populære Eagle-serie om Romerriket og soldatene Macro og Cato. Scarrow tar med seg leserne sine på en dramatisk reise, en reise preget av hans inngående kunnskaper om livet som soldat i den romerske hæren.

Året er 45 e.Kr. Det er vår og centurionene Cato og Macro er fanget i Roma, i vente på etterforskningen om hvor vidt de er innblandet i drapet på en medoffiser. Det er da den keiserlige sekretæren, den underfundige Narcissus, gir dem et tilbud de ikke kan avslå: å redde en keiserlig agent som har blitt fanget av piratene som opererer på den illyriske kysten.
Med seg har han ruller som er avgjørende for keiserens sikkerhet og Romas fremtid. Men Narcissus sender også med Vitellius, en gammel fiende av de to centurionene. De tre offiserene reiser fra Ravenna med den keiserlige flåten, men piratene er oppmerksomme og romerne må betale en høy pris. I mindretall av fienden, omgitt av rykter om forræderi, og truet av Vitellius’ ønske om hevn, må centurionene Macro og Cato finne piratbasen for å avverge katastrofen som kan ødelegge keiseren.

Boken er oversatt av Ragnhild Aasland Sekne

 

 

EvnaEtterlengtet av slutning med Evna
Nå er den her straks! Avslutningen på Ravneringene fra Siri Pettersen. Den norske fantasy-suksessen skal nå få sin finale i Evna.

Etter å ha forlatt vår verden gjennom portene, havner Hirka i Dreysil, i de blindes verden. En verden hvor hun bare regnes som en utilstrekkelig halvblodsart. Men Hirka er også beviset på Graals virilitet, og skal lede de blindes invasjon av Ymslanda, hennes hjemland.
Hun står nå overfor sitt livs vanskeligste valg. Hvem er hennes folk? Er det de blinde, eller ætlingene? Hvem skal få hennes lojalitet? Og hva veier tyngst: Blodsbånd, eller båndet til dem hun vokste opp med?

For å kunne redde verden må Hirka bli alt hun har hatet og foraktet. En strateg. En kriger. En som kalkulerer med liv.

Siri Pettersen ble tidligere i år tildelt Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend. Det er Gyldendal som gir ut Ravneringene.

 

 

 

 

 

Blogglistenhits
 

Amuletten – et forrykende eventyr!

AMULETTEN1ForsideMens fjerde bok i serien Amuletten har funnet veien til butikkene, har jeg endelig begynt på reisen. En reise som ser ut til å bli helt fantastisk!!

Tegneserier er morsomt. Gode tegneserier er strålende. Gode, tegnede romaner er fantastisk! Da jeg tidligere i høst anmeldte Gutta i trehuset… skrev jeg om det savnet jeg som voksen i dag, kan føle ved å se og lese noen av de morsomme og fantasifulle bøkene som er å lese for barn og unge nå om dagen. Samtidig som det er en glede å vite at barn får tilgang til så mange gode historier.

Amuletten – Steinvokteren er i så måte et godt tilskudd på stammen til en fantasylitteratur for barn og unge som synes å blomstre usedvanlig godt. Jeg er som sagt sent ute med å komme i gang med denne serien, men bedre sent enn aldri. Og nå, kan jeg ikke få lest fortsettelsen fort nok.

Amuletten er en pangstart på det som må bli en flott og magisk reise. Og det er høyt drama fra første side. Dette er historien slik den begynner: Faren til Emily dør i en dramatisk bilulykke, og resten av familien overlever bare så vidt. Etter noen år må Emily, moren og lillebroren Navin flytte inn i oldefarens hus på landet for å spare penger. Blant oldefarens merkelige oppfinnelser og tegninger, finner Emily en amulett som hun knyter rundt nakken. Samtidig beveger noe seg i skyggene i biblioteket, og på kvelden hører de merkelige lyder fra kjelleren. Moren til Emily ber dem vente mens hun forsøker å finne ut hva det er. Emily hører et skrik. Hun tar med seg lillebroren og går ned, men så løser kjellertrappen seg opp like under dem, og de ramler inn i en annen verden: Alledia.
Et blekksprutliknende monster har fanget moren. Ved hjelp av amuletten drar Emily og broren på en ekspedisjon for å redde henne. Amuletten viser seg å kunne gi Emily enorme krefter hvis hun bare lærer seg å styre den. Hun møter sin oldefar, og de merkelige og sjarmerende robothjelperne hans. Så setter de ut på en farefull og dramatisk reise for å finne moren, og for å redde Alledia.

Det er dramatisk. Det er action og eventyr. Magiske krefter kan både hjelpe og skape vansker og Emily må ta vanskelige valg – valg som ikke hadde vært det spor lettere for voksne.

Kazu_KibuishiKazu Kibuishi står bak bøkene og har skapt et fantasifullt og magisk univers. Ikke bare med en god strek, men også med en historie som griper om oss. Streken er både frisk og stødig og han evner å la tekst og bilder flyte fint sammen til en enhet. Særlig har jeg kanskje sansen for fargebruken hans. Det er en dyster tone over det hele, samtidig som han gir fargene spillerom og kraft til å formidle både sorg, spenning, savn og glede.

Universet Emily og lillebroren trekkes inn i er totalt annerledes enn verden hun kommer fra. Og vi forstår raskt at det skal by på mer enn nok av vanskeligheter for den unge jenta. Samtidig spiller historien på klassiske gode elementer som vi kjenner fra både vår egen eventyrtradisjon og fra både ny og gammel fantasylitteratur. Sentralt står valgene vi stilles over for. Hvordan velge riktig, hvem velger du å stole på og ikke minst: Hvordan velger du å bruke dine magiske krefter – de som kan gjøre deg både mektig, god og ond?

Steinvokteren er bare begynnelsen. Men allerede er jeg hekta og ønsket om å se mer av Kibuishis fantastiske verden er stort. Allerede kan jeg begynne å fabulere på hva Emily vil møte av fantastiske, grusomme og søte vesener på sin vei videre inn i Alledia.
Her er det bare å henge seg på å bli med!

Blogglistenhits

Spøkelsene kommer!

9788203259005Spøkelser både skremmer og fascinerer. Og det gjelder for både store og små, og har gjort det i uminnelige tider. I dag tipser vi om bøker med spøkelser i seg. Blir man noensinne kvitt redselen for spøkelser? Den man får inn i sjelen som barn. Jeg er søren meg ikke sikker. Selv om det selvsagt er flere spøkelser som også er hyggelig og rent lite skremmende, er det uhyggelig med spøkelser – ja, selv om vi alle vet at de egentlig ikke finnes. Men så var det det med om de kanskje… Nei, la oss heller presentere bøker, for unge i forskjellige aldre, som handler om spøkelser.

 

Den store spøkelsesboka
Tom Egeland, mest kjent for sine spenningsromaner om Bjørn Beltø, er tilbake. Denne gangen med Den store spøklelsesboka som han har laget sammen med illustratøren Marius Renberg. I denne flotte boken har Egeland samlet ALT du skulle trenger å vite om spøkelser, grøss og gru. I tillegg til et utfyllende leksikon og oversikter over farlige fenomener, har Egeland skrevet 13 splitter nye spøkelsesfortellinger. Etter bildene jeg har sett av boken så langt, ser dette ut til å være et praktverk – og trolig en bok som blir å finne under en del juletrær når vi kommer så lang.

Den store spøkelsesboka  er gitt på Achehoug forlag.

 

 

 

9788202403997

Da Simen var spøkelse
Simen skal til morfar og mormor for å leke i teltet i hagen. Men da han kommer dit, ser han at teltet er borte! Da Simen var spøkelse handler om hvor fint det er å tenke på noe gøy som skal skje, og hvor trist det er når det ikke skjer. Simen blir sint og lei seg da han ser at teltet i hagen er borte. Mormor forklarer at det ikke kunne stå ute lenger, det er jo blitt vinter! Det hjelper ikke, synes Simen. Ingenting er gøy. Men så sniker Simen seg ut i garasjen og oppdager noe skummelt.

Boken er en del av Cappelen Damms Leseløve-serie. Den er lettlest, har stor skrift, korte setninger og mange bilder.

 

9788278441879Klassikeren: Spøkelset fra Canterville
Noen historier hører bare til blant dem man må få med seg, før eller siden. Slik også når det gjelder spøkelseshistorier. Oscar Wildes klassiske historie om Spøkelset fra Canterville er vel verdt å få med seg. Personlig har jeg vel ingen andre assosiasjoner til Canterville enn spøkelset.
Denne utgaven er som lydbok, lest av Jan Hårstad. En amerikansk familie flytter inn på et engelsk slott. Det liker slottets gamle spøkelse dårlig.
Fortellinga er henta fra Lord Arthurs forbrytelser og andre fortellinger.

 

 

 

 

 

Den lille spøkelsesskolenFor de minste
Til slutt tar vi med et par tips om spøkelsesbøk for de minste. Den lille spøkelsesskolen  av Jacques Duquennoy. Dette er en bok med magneter, klaffer, strikk, hull i veggen, pappfigurer og våte lakener! Vi møter Lille Børre. Han er et spøkelse som tørker støv av et helt spesielt bilde i bestefars gamle slott. Mannen på bildet, Herr Skrekklaken, blir levende og åpner sin lille spøkelsesskole bare for Børre.
Endelig lærer han å gå gjennom veggen, bli usynlig, sveve rundt i rommet og skremme noen på en litt uvanlig måte – akkurat slik et ekte spøkelse gjør …

untitledOg så tar vi også med Spøkelseshuset fra Spektrum forlag. En bok med søte spøkelser som lager nifse lyder.

 

 

 

Blogglistenhits
 

Populære norske blogger
 

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/e2415d4854361e9eaff7653a82fe5d27cc0c1ff8

Lenge leve Harry Potter!!

Denne uken ble Harry Potter og de vises sten lansert i ny, illustrert utgave. Etter de bildene jeg har sett så langt, ser dette ut til  å være noe i nærheten av et praktverk. Et must for de helfrelste og ikke minst en ny vei inn for de som så langt ikke har blitt fengslet av J.K. Rowlings magiske univers.

Men, det finnes også andre måter å utforske Harry Potter-universet på, både fra Rowlings hånd, og fra andre. Så la oss se på andre ting å utforske enn de sju opprinnelige bøkene og åtte filmene.

De vises sten illustrert 9788202459772Illustratøren Jim Kay har gitt ett både storslagent, varmt og levende bidrag til Rowlings historie i den nye utgaven av Harry Potter og de vises sten. Den lett slentrende stilen i tegningene, sammen med en frodighet i både elementer og farger skaper stemningsfulle sider i denne boken. Så langt jeg kan se har Kay klart å balansere det hele mellom å bidra med sin egen strek og stil, samtidig som han er tro mot bildene de fleste av oss har fått gjennom filmatiseringene av bøkene. Dette ser ut til å være en sikker suksess og en ny portal inn til magiens verden. Jeg kan ikke vente med å se de kommende bøkene også – for jeg antar at resten av serien også vil komme i illustrert utgave.

Pottermore
Pottermore.com er et nettsted som lar deg utforske Harry Potter-universet på en ny måte. Ikke bare kan du dykke ned i historien, men du får også påfyll som utdyper karakterer, bakgrunnstanker fra forfatteren og mye mye mer. Når en først begynner å utforske stedet, er det vanskelig å ikke bli fengslet. For eksempel har de laget en oversikt over når bruken av trylleformler gjennom hele serien. The great wand-o-graphic lager for eksempel en flott oversikt over hva slags formler som er brukt, og av hvem. For eksempel får du vite hvor mange ganger tryllestaver er brukt gjennom hele serien. Nemlig 763 ganger!!

9781408834824_309337Harrys skolebøker
Noen av bøkene som er i bruk i serien er også mulig å få kjøpt. Blant annet i engelsk versjon The Hogwarts Library Boxed Set. I denne samlingen finner du Fantastic Beasts and Where to Find Them, Tales of Beedle the Bard og Quidditch Through the Ages. Her fortelles om elementer som er med i de opprinnelige bøkene og som utbroderer og skaper dybde til universet. Fantastic Beasts and Where to Find Them skal også filmes og etter det jeg vet kommer den filmen neste år. Dette er historien om Newt Scamander og hans opplevelser, som så er blitt en av lærebøkene Harry, Hermine, Ronny bruker i sine år på skolen.

9788202295011Skalden Skurre
En av de ovenfor nevnte bøkene finnes også på norsk. Skalden Skurres historier er gitt ut på Cappelen Damm og er en liten perle for de som først er fanget av magien i Rowlings univers. Den mest kjente av historiene fra denne boken er Historien om de tre brødre. En historie som har en usedvanlig sentral plass i opprullingen og avslutningen på Harry Potters historie. Hele historien fortelles i siste bok, men i Skalden Skurres historier får du også med rektor Humlesnurrs egne kommentarer og notater til både denne og de andre historiene. Også denne boken gir ytterligere liv og dybde til universet.

Fan fiction
Det finnes en kategori bøker som er usedvanlig spennende for den som virkelig er fanget av Harry Potter. Fan fiction-bøker fra Harry Potter-universet er mange. Jeg har lest noen og flere av dem er både morsomme, spennende og ikke minst interessante. Her er det personer som på sin egen måte, med sine egen stil og sine egne ideer, fyller på og utvider universet. Absolutt noe som er verdt å prøve om du liker Rowlings bøker. Min favoritt er Harry Potter – Three Short Stories  hvor vi blant annet kan lese om Harry Potters yrkesvalg etter at serien sluttet, og hvor vi får en kjærlighetshistorie med professor McGonagall.

stephen-fry-640x360Steven Frys mesterverk
Den siste, og kanskje den største, anbefalingen fra meg er likevel de engelske lydbøkene. Stephen Fry  er oppleser og han gjør en formidabel jobb. Gjennom alle syv bøkene kler han opp karakterer, stemninger og hendelser med en treffsikkerhet helt utenom det vanlige. Disse lydbøkene står på hos oss både morgen, ettermiddag og kveld. Og selv om jeg føler det som jeg kan bøkene nesten utenat, er det likevel nye oppdagelser hver eneste gang. Har du ikke forsøkt disse tidligere, er det bare å begynne.

Blogglistenhits

Og de nominerte er…

Tom Egeland er igjen nominert til Arks Barnebokpris. Denne gangen for Mumiens mysterium

Tom Egeland er igjen nominert til Arks Barnebokpris. Denne gangen for Mumiens mysterium

10.000 ivrige barn over hele landet er nå i gang med å kåre vinneren av ARKs Barnebokpris 2015. Juryen består av 10 000 femte-, sjette- og syvendeklassinger fra skoler over hele Norge, og det er barna selv som skal kåre årets beste norske barnebok.

«Det er i år fjortende gang prisen deles ut og det viktigste med ARKs barnebokpris er at det er barna selv som bestemmer hvilken bok som er den beste. Nettopp det at det er barna som leser og stemmer gjør prisen populær blant forfatterne», sier Marit Grue, kategorisjef i ARK i en pressemelding

Klaus Hagerup uttalte under tildelingen i 2003
«ARKs barnebokpris er den av de prisene jeg har fått som jeg setter aller størst pris på!»

 Stor pågang!
Da prisen ble etablert i 2002 var det omkring 2500 elever som var med og kåret årets beste bok, men antallet elever steg raskt og i år har vi måttet sette et tak på 10.000 elever. Så populært er det å være med at vi har måttet si nei til en lang rekke klasser i år også, sier Marit Grue.

Fantasy, humor, realisme, spenning?
Hvert år overrasker barna når de stemmer. Det er aldri opplagt hvem som stikker av med den gjeve prisen. Blant vinnerne har det vært realistiske bøker, fantastiske bøker, bøker fulle av humor, av grøss og av alvor. Prisen deles ut på ARK Egertorget i Oslo i desember. Vinneren stikker av med 25.000,-, et flott litografi og ikke minst heder og ære!

De nominerte til ARKs barnebokpris 2015 er:

Bobbie Peers for Luridiumstyven, (Aschehoug)

Heidi Linde for Pym Pettersons mislykka skoleball, (Gyldendal)

Tom Egeland Mumiens mysterium, (Aschehoug)

Bjørn Sortland for Kepler62 – Nedtelling, (Piggsvin)

Arne Svingen for Med beina på nakken, (Gyldendal)

 

 

Blogglistenhits 

 

Vil bergta hele kongeriket

Bergtatt høyoppløstDet er drømmen for mange og virkelighet for de få. Men Martin Fyrileiv er en av dem som nå kan si at han er en publisert forfatter. 36-åringen fra Namsos debuterer på Schibsted Forlag med den første boken i en serie som bærer navnet «Bergtatt». Og med det er han også med på å bekrefte hvor godt det gror i det norske fantasy-landskapet. Bokens offesielle lansering er 11. februar

Til daglig har Martin Fyrileiv sitt virke som lærer ved Høknes Barneskole i Namsos, og læreryrket har vært hverdagen hans de siste seks årene. Men det var ikke den retningen den nyslåtte forfatterens utdannelsesløp begynte.
Jeg har mellomfag i Nordisk arkeologi fra NTNU Trondheim, men jeg så raskt at det var lite faste jobber i bransjen. Derfor hoppet jeg av studiene for å pense meg inn på et sikrere yrkesvalg. Da ble det lærer av meg også, sier Martin.
Etter endt utdannelse har han virket som lærer i ved Lauvsnes skole i Flatanger i to år og nå 4 år ved Høknes Barneskole i Namsos.
I tillegg har jeg vært nesten fire år i forsvaret og har befalsutdanning derfra. Og jeg har blant annet jobbet frivillig som feltarkeolog i Staraja Ladoga i Russland.
Med andre ord er det snakk om en forfatter som har hendet både kunnskaper og erfaringer fra flere og svært ulike retninger både i arbeid og utdannelse. Men skrivingen har vært en del av livets hans lenge – så også «Bergtatt».
Jeg tror jeg begynte å skrive litt nå og da i 2005, mens jeg studerte på lærerutdanningen. Jeg hadde egentlig ingen umiddelbare planer om å sende inn til noe forlag, men da Schibsted i 2011 holdt en åpen manuskonkurranse for barne- og ungdomslitteratur, var jeg bare nødt til å sende inn noe, sier Namsos-læreren.

6 av 300
Jeg var tross alt nesten i mål, og hadde noen måneder å gjøre det «ferdig» på før fristen. Jeg sendte inn, og ble overrasket av at jeg faktisk klarte å bli en av de 6 vinnerne blant ca. 300 deltakere, og det på første forsøk. Jeg hadde aldri før sendt inn noe romanmanus til noe forlag. Jeg ble ganske overveldet for å si det mildt, fortsetter han.
Likevel har det tatt sin tid før han endelig har kunnet se en ferdig bok bli til og til han kan holde det første eksemplaret i hånden.
Det første utkastet som ble sendt til forlaget, var veldig forskjellig sammenlignet det ferdige resultatet som nå foreligger mellom to permer. Manuset har utviklet seg i samarbeid med redaktøren og blitt mye bedre. Jeg er i sterk tvil om jeg noen gang i framtiden vil våge å lese gjennom førsteutkastet på nytt. Det tilhører fortiden, sier han før han legger til:
Men jeg har arkivert første versjon, som alle andre versjoner fram mot utgivelse. I alt 12 versjoner har gått fram og tilbake mellom meg og forlaget.
Så har vi også fått bekreftet at det å gi ut bok ikke bare handler om å skrive, men også om å holde ut, ha vilje til å endre, justere, pirke og stryke. Og som for mange andre forfattere i Norge er ikke skrivingen en fulltidsjobb – ikke i kroner. Men det tar likevel mye av tiden.
Jeg jobber 100 prosent som kontaktlærer og må tilpasse fritiden så jeg får tid til å skrive. Jeg sitter i perioder med to fulltidsjobber på grunn av skrivinga og det blir noen sene ettermiddager og kvelder, men siden det å bli forfatter er noe jeg ønsker å satse fullt og helt på, så er det ingen stor byrde i seg selv og jobbe så mye. Det går på bekostning av familien, men jeg har en samboer som støtter meg 110% og som er veldig fleksibel og forståelsesfull. Hun ønsker at jeg skal lykkes minst like mye som meg selv, forteller den musikkinteresserte forfatteren som også bruker musikk aktivt i skrivingen.
Det er viktig for meg å høre på musikk når jeg skriver. Det setter meg i rett stemning.

Martin Fyrileiv hoEn norrøn fantasytradisjon
Han har valgt å sikte seg inn mot det som av flere beskrives som en vanskelig sjanger bare å slippe gjennom hos forlagene med. Fantasy. Og sjangeren har vært med ham lenge.
Fantasysjangeren begynte å interesserte meg først i ti-årsalderen da vi begynte å spille rollespill og da jeg oppdaget Tolkiens verden. Jeg har alltid vært fascinert av norrøn mytologi, overtro og folketro, forteller Martin.
Og da er vi på vei rett inn i hans eget univers som vi vil bli bedre kjent med i «Portvokteren» som er den første boken i en trilogi.
«Portvokteren» er første bok i en fantasyserien Bergtatt, for barn og ungdom i alderen ti år og oppover, forteller Fyrileiv.
Historien løper ut fra Jotunheimen og Lom kommune. Her møter vi en gutt som går i sjuende klasse, og som opplever en del merkelige ting som i bygda. En dag blir nabodamen funnet drept, og Einar, som hovedpersonen heter, begynner å lure på om faren er involvert i drapet. Han følger etter faren for å se hva han driver med, og oppdager en tunnel som fører langt inn i fjellet. En glemt verden ligger foran han, men ikke uten at han havner i alvorlige problemer. Han er så visst ikke alene. Han oppdager en gjemt verden inne i fjellet, der dverger og troll kjemper om overlevelsen. Myter og eventyr, ser ut til å være virkelig.
Idéen til «Bergtatt» kom vel ikke av seg selv. Jeg har alltid vært glad i gode historier. Og når jeg ikke spilte rollespill lenger, så følte jeg at noe manglet i fantasyuniverset i Norge. Vi hadde veldig få bøker som baserte seg på norrøn mytologi, norsk folketro og overtro. Det rotekte norske! Historier vi har blitt fortalt i generasjoner og som har vært en del av oppvekst og skolegang i generasjoner. Jeg savnet den norske grunnmuren i fantasy, og ønsket å fortelle en slik historie, basert på vår egen nåtid, forteller Martin Fyrileiv og jeg tenker at det er en uredd tanke og en enda større ambisjon. Jeg sier til ham at det kan minne litt om hva jeg har lest om Tolkiens arbeid – han savnet en egen engelsk mytologi. Er du like ambisiøs som Tolkien?
Jeg kjenner ikke Tolkiens indre drivkraft mot å erstatte en manglende engelsk mytologi. I Norge er vi så heldige at vi har en fantastisk myotologi allerede. Jeg ville aldri tenkt at noe burde rettes på med den, men jeg tror at den burde være lenger framme i norsk litteratur. Vi burde la oss inspirere mer av den i fantasysjangeren spesielt, slik at vi får en klarere stemme som et motsvar til fantasyen som blir skrevet i utlandet. Det siste jeg vil, er at fantasysjangeren i Norge skal forvitre inn i en sjangertåke som hovedsakelig lar seg inspirere av utenlandske bestselgere, så jeg oppfordrer så mange forfattere som mulig i denne sjangeren til å omfavne det som er i vår egen kulturarv og bruke dette som grunnlag for historiene. Tross alt, fantasylitteraturen i Norge har en forpliktelse, og det er å være etterkommeren til de tradisjonelle eventyrene.

Om det å skrive
Jeg tror arbeidsprosessen er like forskjellig som det er forfattere, sier Bergtattforfatteren. – Men noen likhetstrekk vil jeg tro finnes. Jeg er nødt til å ha musikk i bakgrunnen, gjerne noe som reflekterer sjangeren, scenen, osv. Filmmusikk er en god inspirator.
Og han har brukt mye tid for å komme i mål ,men han har også noe tips til de som har lyst til å prøve selv.
For min egen del må karakterene og plottet modnes i hodet mens jeg noterer uten sammenheng, gjerne over flere dager og uker før jeg kaster meg inn i skriveprosessen. I begynnelsen var jeg like opphengt i skrivefeil , setningsoppbygging, som å få ferdig selve plottet. Mitt tips er at man bare bør begynne å skrive når man har plottet skissert foran seg. Historien blir gjerne til litt mens man skriver, og det fungerer godt for meg, men man må skrive. Føle at man produserer, og føle at historien formes. Først da ser i alle fall jeg hva jeg IKKE vil legge vekt på, og det er like viktig som å finne hvordan du VIL skrive historien. Rettskriving og setningsoppbygging kommer senere uansett.
Småpirkingen velger han heller å overlate til den siste fasen.
Dessuten må man regne med å ha minst en omskriving av hele manuset. Skifte ut navn på karakterer, både protagonister og antagonister. Kaste de 200 sidene du har jobbet med i flere måneder, kanskje år, og skrive alt på nytt! Da er det dumt å ha brukt for mye tid på småtterier i begynnelsen.
Men som Martin også understreker, så er det vanskelig å få til dette helt alene.
Jeg er så heldig å ha en samboer som liker å lese. Hun har også vært en viktig del av skriveprosessen, ved blant annet å lese gjennom flere av versjonene og gi tilbakemelding underveis. Ikke minst har det vært viktig å ha noen å kunne dele idéer med. Det er veldig få andre jeg deler noe som helst med tidlig i skriveprosessen. Det blir rett og slett for skummelt. Ikke for at jeg er redd for tilbakemelding, men for at idéen og plottet i seg selv trenger litt skygge så andre ikke fanger opp hva du tenker å skrive om. Hvis man har bestemt seg for å skrive en fortelling, så har man troen på den. Man føler at dette er det riktige. At den historien kan fortelles. Det er ikke slik at man føler dette for alle idéer man har. Når man først har funnet den, så hold den tett til brystet.
For en som har lyst til å skrive selv, har han en advarsel også.
Det som er sikkert er at skriving er hardt arbeid. Det nytter ikke å tro at man kan knipse, så blir manuset ferdig. Når det er ferdigskrevet så har egentlig ikke jobben begynt enda. Det er først når man bearbeider det etter første utkast at historien begynner å leve, og selv da er det lenge til man sitter med en bok i hånden. Det er en prosess som vokser underveis, og har man ikke tid til å gjøre det skikkelig, så bør man holde seg unna. Det finnes svært få snarveier i denne jobben.
Han legger heller ikke skjul på at det har vært en lang vei fra han vant Schibsteds manuskonkkuranse i 2011.
Det har tatt sin tid. Etter konkurransen i 2011 ble det et lite vakuum da redaktøren jeg hadde sluttet i jobben sin. Men for om lag ett år siden ble jeg tildelt ny redaktør, Leif Bull, som jeg har samarbeidet godt og tett med fram mot utgivelsen. Jeg har blitt veldig godt tatt vare på av Schibsted Forlag, og kunne ikke ha drømt om et bedre samarbeid. Man må som debutant være tålmodig. Ting tar gjerne litt tid, men et manus skal også bearbeides, utvikles, og ikke minst få en høy nok kvalitet.

Endelig forfatter
Fyrileiv legger ikke skjul på at det føles godt å endelig kunne kalle seg forfatter.
Jeg har jobbet ett par år med forlaget, og er svært glad for at jeg nå kan si at jeg er en utgitt forfatter. Forventningene har dempet seg etter hvert som jeg har blitt kjent med bransjen. Det siste jeg vil er å leve i en utopisk bokverden der man tror at man skal bli rik, eller berømt. Da tror jeg man skriver på feil grunnlag.
For det er ikke penger som er drivkraften til Namsos nye, litterære sønn.
Jeg vil fortelle historier. Historier som barn og unge kan huske som noe bra. Historier som gir leseglede, ikke minst for gutter som ikke har de store lesevanene. Mange finner ikke bøker de liker, og derfor ikke leser. Jeg ønsker å gjøre mitt for at de skal finne en slik god historie.
Så tenker han seg litt om.
Der tror jeg læreren i meg dukket opp et sekund. Jeg ser hvor vanskelig det er for unge å finne litteratur de liker. Barnebøker er viktige for at de som vokser opp får et positivt forhold til bøker også i voksen alder, og i den medieverden de befinner seg i, fanger de unge langt vekk fra en god bok, sier lærer’n som likevel har visse ambisjoner på vegne av det kollektive.
Vi trenger dessuten en ny, norsk fantasytradisjon i Norge. En tradisjon som baserer seg på det norrøne. Norsk fantasy som utmerker seg i sin egenart. At vi skriver noe som ikke bare er norsk, men også noe sjangeren har tilhørighet til. Kristine Tofte, og Song for Eirabu tror jeg har vært vendepunktet for en ny norsk fantasytradisjon. Vi har flere forfattere som har basert seg på det norrøne, blant annet Sigbjørn Mostue (Alvetegnet), Siri Pettersen (Odinsbarn), Tonje tornes (Hulder) (med flere..). Hvis det blir slik at norske forfattere skriver på norrønt grunnlag, vil jeg med sikkerhet si at vi har en ny norsk fantasytradisjon på frammarsj, og «Bergtatt»-serien er mitt bidrag til dette. En slik tradisjon vil også høste respekt i miljøet på et annet vis enn tidligere. Et slags norsk fantasy-noir?

Vil helst skrive
Martin har nok av ideer både i hodet og på papiret til en lang forfatterkarriere om vi skal tro ham selv.
«Bergtatt»-serien vil nok ferdigstilles fortløpende. Jeg har planer om at dette skal være en trilogi, men er ikke fremmed for tanken om en fjerdebok, men dette er nok et par år fram i tid, og noe jeg vil ta stilling til etter hvert som serien skrider fram. Jeg ønsker ikke å binde meg i en fast ramme, og si bastant at slik vil det bli. Jeg er i utgangspunktet åpen for hvordan framdriften blir med serien etter hvert, men jeg ønsker ikke at det blir en serie som aldri tar slutt.
Og Namsos-læreren er ikke i tvil om hva som er det største ønske for fremtiden:
Jeg ønsker selvfølgelig å satse på skrivingen, og kommer nok til å skrive parallellprosjekter etter hvert. Jeg har hodet fullt av historieskisser jeg ønsker å få ned på papiret. Mange av disse er fantasy for barn og ungdom, men jeg ønsker heller ikke å binde meg til å være kun en forfatter for barn og unge. Jeg har også en del idéer innen krimsjangeren for barn og voksne, men også fantasy for voksne.
Likevel vil nok Namsoselevene fortsatt kunne ha glede av sin forfatterlærer.
Jeg kommer nok til å fortsette som lærer framover. Å være forfatter i Norge er ikke synonymt med god inntekt av skrivingen, og selv om man tjener greit et år, betyr det ikke at den samme inntekten dukker opp neste år. Men jeg ønsker i første omgang å jobbe litt mindre som lærer, for eksempel en dag mindre i uka, og dedikere denne dagen til skrivingen.

Apefjes – virkelig noe for gutta

Det er ikke hver dag man får i fanget noe som oppleves som helt nytt. Noe man aldri har sett før. Apefjes som er ute fra Cappelen Damm nå har gitt meg en slik opplevelse. Dette er en sikker vinner for gutter og unge menn!

Nå er det sikker mange som har lest denne typen bøker og historier før, men jeg har ikke beveget meg i et slikt landskap noen gang før. Dessverre, sier jeg nå. For Apefjes er en bok som veksler mellom tegneserie og vanlig tekst. Historien om Martin er i seg selv drivende god om en ung gutt og moren, som stadig er på flyttefot, og åpenbart på flukt fra noe… eller noen.
I de rene tekstdelene følger vi Martin i en dagbokform, der guttens tanker og spørsmål lett blir mine. Her er det mange spørsmål. Opprør. Rotløshet. Men også samvittighet, vilje og søken. Når vi så hopper til de tegnede sekvensene øker tempoet betraktelig. Men en knallgod strek og en fantastisk kombinasjon av virkelighet og fantasi rundt om i Oslo, møter vi Martin på sin søken etter røtter, venner, trygghet og svar. Det går til tider i heseblesende tempo – og det er deilig.
Sigbjørn Lilleeng står for tegningene. Og jeg må si til deg Sigbjørn: Godt jobbet! Jeg er lite bevandret i tegnemiljø og vet lite om det, men dersom Sigbjørns strek og ikke minst kolorering, viser hva som er en norsk standard, så må det sannelig stå bra til i det norske tegne-/serieskapermiljøet.
Tor Erling Naas holder et fast og meget godt grep om språket og for meg klinger ungdommens tale i Apefjes som riktig og ekte. Samtidig som han skifter godt når det er de voksne, og ikke minst de ekle, som snakker. Det er driv hele veien.
Særlig vil jeg kanskje framheve hvordan Naas og Lilleeng har fått meg med inn i Martins hode. Det tok ikke lang tid før jeg kunne si til meg selv at jeg er Martin. Jeg undrer på de samme tingene som gutten og jeg reagerer med sinne – akkurat som ham. I tillegg må jeg si at dette bør være en bok å vurdere for alle som har gutter i sitt hjem som ikke er så glade i å lese bøker. For dette kan kanskje være porten inn til bøkenes verden. Språkdrakt og tempo bør passe godt til en generasjon som er opptatt av fart og spenning. Samtidig er dette lettlest.

Skal jeg så trekke fram noe negativt? Ja! Apefjes ender med «…fortsettes…» – ikke at det er noe galt i det. Det som er trist er at jeg visstnok må vente helt til høsten 2012 med å lese fortsettelsen. Men, da har jeg noe å glede meg til.

Apefjes får toppkarakter av oss. Knallbok for gutta – og sikker mange jenter også….