De fem rider igjen – mer spenning for de unge

9788231608011(hires)De fem er tilbake! Og nå er det den yngste lesergarde som kan nyte godt av Enid Blytons gode historier. De fem var en del av min litterære oppvekst. Gode spenningsøker for unge lesere. Nå er de Fem-gjengen – i morsomt illustrerte utgaver – som er på spennende eventyr fylt med mysterier.


For meg ble Enid Blytons bøker om De fem inngangsporten til spenningslitteraturen. Jeg leste på langt nær alle bøkene i serien, men de jeg hadde ble til gjengjeld lest mange ganger. Dette var spenning og moro, og ikke så reint lite skummelt heller. Fortsatt kan jeg kjenne følelsen av mystikk og uhygge fra i De fem stopper spøkelsestoget. Det er fortsatt den jeg husker som mest skummel av dem alle.
Nå er det mange år siden jeg har lest disse historiene, men ettersom de stadig er å få tak i, går jeg ut ifra at dette er historier som holder seg godt. I en tid hvor vi ser at også Hardy-guttene holdes i live, skulle jeg ikke tro at dette er noe dårligere.
Nylig er det også kommet ut flere bøker om De fem, men her er de yngre. Fem-gjengen kalles de, og Julian, Dick, George, Anne og hunden Timmy er fortsatt i godt slag.

9788231607977(hires)Fem-gjengen – Gode gamle Timmy
Gode gamle Timmy er en av de nye historiene. De fem ser en gutt blir kidnappet på stranda og prøver å finne ham. Men hvor har kidnapperne gjemt gutten? Kanskje kan hunden Timmy før dem til løsningen?
Det er inngangen på denne morsomme og spennende boken. Historien flyter fint og får i tillegg et løft med herlige illustrasjoner av Jamie Littler. Det er underholdende hele veien og selv om barna i gjengen er betydelig yngre i disse nye bøkene, så kjenner jeg likevel igjen personene fra de originale bøkene om De fem når de er blitt eldre.
Gode gamle Timmy er en av åtte bøker i den nye serien om Fem-gjengen som nå er kommet på norsk. Ugitt på Spektrum Forlag.

 

9788241906503De fem på nye eventyr
Så benytter jeg anledningen til å trekke frem to av de gode leseminnene fra min barndom. Dette var bøker som jeg leste mange ganger og som må ta sin del av skylden for at jeg selv fikk lyst til å skrive egne ting. En av historiene jeg festet meg mest ved er De fem på nye eventyr. Det er en tyv på Kirrintoppen! De fem tror de vet hvem tyven er, men de må skaffe bevis før de voksne vil høre. Et gammelt kart og et svært uvanlig gjemmested gjør at de nærmer seg løsningen på mysteriet. Men det er ikke alle som vil at de fem skal få streife rundt på egenhånd.
Også i denne boken evner Blyton å skape god spenning for unge lesere. Ingenting er helt ufarlig og når jeg leste denne, var jeg aldri trygg på at det faktisk skulle gå bra til sist.

9788241907210De fem stopper spøkelsestoget
Dette er den boken med størst uhygge som jeg har lest om De fem. Det er sommerferie, og de fem drar på telttur. Med seg har de herr Luffy – en distré, gammel lærer med sans for insekter. Så snart de er på plass ved leirplassen, begynner det å skje mystiske ting! Det buldrer og bråker under bakken. De fem bestemmer seg for å komme til bunns i saken. Men noen gjør sitt beste for å skremme dem bort …
Her er det nervepirrende og spennende. Noen skikkelige grøss venter både De fem og leserne.

De Fem-serien er i nye oversettelser og det er Vigmostad & Bjørke som gir dem ut. Les mer om serien her.

Blogglistenhits

Night School – Pangstart for ny ungdomsserie!

Night School Bak murene forside hoBak murene, første bok i spenningsserien Night School, er en treffsikker, gjennomarbeidet, spennende og engasjerende ungdomsroman. Lenge før boken slutter, vet jeg at jeg kommer til å savne fortsettelsen og at ventetiden på neste bok vil bli lang.

Slik begynner det: Allie synes livet er vanskelig. Hun er en jente som hater skolen, broren hennes er forsvunnet og hun har nettopp blitt arrestert – igjen. Når så foreldrene velger å sende henne til kostskolen Cimmeria, skal mye forandre seg – på godt og vondt. På Cimmeria føler Allie seg for første gang lykkelig, men snart skjønner hun at klassekameratene skjuler noe – en hemmelighet som setter dem alle i livsfare.

Dette er altså utgangspunktet for C.J. Daughertys første bok i serien Night School, som nå er ute på Vigmostad & Bjørke. Bak murene er tittelen på første bok, og akkurat det er kanskje det svakeste med hele utgivelsen. Boken hadde stått seg vel så bra, ja kanskje bedre, om forlaget hadde valgt å gjøre som på originalutgivelsen på engelsk og bare kalle den for Night School. Dette er imidlertid for en bagatell å regne. For det er så mange ting som trekker opp og i positiv retning med denne boken.

For det første: C.J. Daugherty har skapt et sammensatt univers der karakterene har både dybde og spenning. Et univers vi trer tydelig og helhjertet inn i, og som balanserer mellom våre faktiske overbevisninger og våre mer drømmende sider. Her er mystikken og stemningen vi kan kjenne så godt igjen fra andre historier som foregår på engelske kostskoler. Der uniformen skal på hver dag, hvor maten inntas i den store matsalen, der biblioteket er et sted for både spennende bøker og skjulte møter. Der skogen rundt skolen har steder for både romantikk, ungdommelig gryende begjær og voldelige hendelser.

Persongalleriet er både fargerikt og sprudlende, samtidig som det er bygget opp, person for person, og med stor nøyaktighet for å fylle ut alle de ulike elementene et slikt sted og en slik historie trenger. Her er den mystiske bråkmakeren, sladrekjerringa, «bitchen», kjekkasen, den annerledes rektoren. Men det er også venner her, allierte og fiender, og noen overraskelser. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene og alle karakterer i universet trer frem og fyller sine funksjoner. Daugherty balanserer dem også fint gjennom historien og spiller dem ut og mot hverandre, med en imponerende timing.

For det andre: Allie er en jente i opprør, på villstrå, og uten trygge holdepunkter i livet når historien starter. Hun sliter med angstanfall og foreldre hun ikke føler bryr seg. Det foregår mye i hennes eget liv og eget hodet. I tillegg begynner en stor hemmelighet å stramme grepet rundt henne. Hun forstår hun er en del av noe større. Det river i henne og gjør henne sårbar.

Kanskje er det få ting som er så vanskelig å skrive frem troverdig som ungdommer – og særlig om de da er i opprør og oppløsning. C.J. Daugherty har et imponerende grep om dette. Språket hun bruker er en aktiv medspiller til historien. Det klinger som troverdige tankerekker og dialoger. Jeg føler aldri at det er en voksen forfatter som har laget en dialog som skal virke ungdommelig og frisk. Den er ungdommelig og frisk. Deres reaksjoner og handlinger får også en troverdig klangbunn og er med på å bygge historie, stemning og univers. Nesten alltid når jeg leser en bok for ungdom blir jeg på et tidspunkt opptatt av at dialogen oppleves som om det er en voksen som skriver den. På dette punktet faller troverdighet og innlevelse nedover, og jeg står igjen med et evig håp om at historien er sterk nok til å holde på min interesse. Daugherty unngår dette hele veien.

C.J. DaughertyFor det tredje: Stemningen er evig tilstedeværende. Fra første øyeblikk settes en tone av spenning og tempo. Vi trer inn i en sjel med mye å bære på og følelsen av sjelelig ubehag og møtende utfordringer slipper aldri taket. Sakte men sikkert nøstes elementer i historien frem. Det sørger for en god framdrift, som holder seg helt til siste slutt. Den store historien, om hemmelighetene, de truende kreftene utenfor skolen (og innenfor) og Allies egentlige rolle i det hele, har drive og trøkk hele veien.
Samtidig lar Daugherty Allie være en helt vanlig jente også. Med følelser og redsler, med altfor mange tanker og gryende følelser. Kjærlighetshistoriene i dette ungdomsmiljøet er selvfølgelig på plass – det blir også dramatisk. Ikke minst for Allie, som opplever både kjærlighet og et gryende begjær i en ung kropp. Også dette har forfatteren stålkontroll på.

Og: Når boken avsluttes, er det to tanker som blir stående igjen hos meg. For det første: Fy søren, dette var en god bok. For det andre: Hvorfor må jeg vente så lenge på fortsettelsen.

Night School – Bak murene er et solid anslag for en serie som burde fenge vidt og bredt blant lesende ungdommer. Og trolig vil den kunne fenge mange voksen også. Det er bare å glede seg til fortsettelsen – heldigvis kommer det fire bøker til.

Gled deg!

Blogglistenhits

Vil bergta hele kongeriket

Bergtatt høyoppløstDet er drømmen for mange og virkelighet for de få. Men Martin Fyrileiv er en av dem som nå kan si at han er en publisert forfatter. 36-åringen fra Namsos debuterer på Schibsted Forlag med den første boken i en serie som bærer navnet «Bergtatt». Og med det er han også med på å bekrefte hvor godt det gror i det norske fantasy-landskapet. Bokens offesielle lansering er 11. februar

Til daglig har Martin Fyrileiv sitt virke som lærer ved Høknes Barneskole i Namsos, og læreryrket har vært hverdagen hans de siste seks årene. Men det var ikke den retningen den nyslåtte forfatterens utdannelsesløp begynte.
Jeg har mellomfag i Nordisk arkeologi fra NTNU Trondheim, men jeg så raskt at det var lite faste jobber i bransjen. Derfor hoppet jeg av studiene for å pense meg inn på et sikrere yrkesvalg. Da ble det lærer av meg også, sier Martin.
Etter endt utdannelse har han virket som lærer i ved Lauvsnes skole i Flatanger i to år og nå 4 år ved Høknes Barneskole i Namsos.
I tillegg har jeg vært nesten fire år i forsvaret og har befalsutdanning derfra. Og jeg har blant annet jobbet frivillig som feltarkeolog i Staraja Ladoga i Russland.
Med andre ord er det snakk om en forfatter som har hendet både kunnskaper og erfaringer fra flere og svært ulike retninger både i arbeid og utdannelse. Men skrivingen har vært en del av livets hans lenge – så også «Bergtatt».
Jeg tror jeg begynte å skrive litt nå og da i 2005, mens jeg studerte på lærerutdanningen. Jeg hadde egentlig ingen umiddelbare planer om å sende inn til noe forlag, men da Schibsted i 2011 holdt en åpen manuskonkurranse for barne- og ungdomslitteratur, var jeg bare nødt til å sende inn noe, sier Namsos-læreren.

6 av 300
Jeg var tross alt nesten i mål, og hadde noen måneder å gjøre det «ferdig» på før fristen. Jeg sendte inn, og ble overrasket av at jeg faktisk klarte å bli en av de 6 vinnerne blant ca. 300 deltakere, og det på første forsøk. Jeg hadde aldri før sendt inn noe romanmanus til noe forlag. Jeg ble ganske overveldet for å si det mildt, fortsetter han.
Likevel har det tatt sin tid før han endelig har kunnet se en ferdig bok bli til og til han kan holde det første eksemplaret i hånden.
Det første utkastet som ble sendt til forlaget, var veldig forskjellig sammenlignet det ferdige resultatet som nå foreligger mellom to permer. Manuset har utviklet seg i samarbeid med redaktøren og blitt mye bedre. Jeg er i sterk tvil om jeg noen gang i framtiden vil våge å lese gjennom førsteutkastet på nytt. Det tilhører fortiden, sier han før han legger til:
Men jeg har arkivert første versjon, som alle andre versjoner fram mot utgivelse. I alt 12 versjoner har gått fram og tilbake mellom meg og forlaget.
Så har vi også fått bekreftet at det å gi ut bok ikke bare handler om å skrive, men også om å holde ut, ha vilje til å endre, justere, pirke og stryke. Og som for mange andre forfattere i Norge er ikke skrivingen en fulltidsjobb – ikke i kroner. Men det tar likevel mye av tiden.
Jeg jobber 100 prosent som kontaktlærer og må tilpasse fritiden så jeg får tid til å skrive. Jeg sitter i perioder med to fulltidsjobber på grunn av skrivinga og det blir noen sene ettermiddager og kvelder, men siden det å bli forfatter er noe jeg ønsker å satse fullt og helt på, så er det ingen stor byrde i seg selv og jobbe så mye. Det går på bekostning av familien, men jeg har en samboer som støtter meg 110% og som er veldig fleksibel og forståelsesfull. Hun ønsker at jeg skal lykkes minst like mye som meg selv, forteller den musikkinteresserte forfatteren som også bruker musikk aktivt i skrivingen.
Det er viktig for meg å høre på musikk når jeg skriver. Det setter meg i rett stemning.

Martin Fyrileiv hoEn norrøn fantasytradisjon
Han har valgt å sikte seg inn mot det som av flere beskrives som en vanskelig sjanger bare å slippe gjennom hos forlagene med. Fantasy. Og sjangeren har vært med ham lenge.
Fantasysjangeren begynte å interesserte meg først i ti-årsalderen da vi begynte å spille rollespill og da jeg oppdaget Tolkiens verden. Jeg har alltid vært fascinert av norrøn mytologi, overtro og folketro, forteller Martin.
Og da er vi på vei rett inn i hans eget univers som vi vil bli bedre kjent med i «Portvokteren» som er den første boken i en trilogi.
«Portvokteren» er første bok i en fantasyserien Bergtatt, for barn og ungdom i alderen ti år og oppover, forteller Fyrileiv.
Historien løper ut fra Jotunheimen og Lom kommune. Her møter vi en gutt som går i sjuende klasse, og som opplever en del merkelige ting som i bygda. En dag blir nabodamen funnet drept, og Einar, som hovedpersonen heter, begynner å lure på om faren er involvert i drapet. Han følger etter faren for å se hva han driver med, og oppdager en tunnel som fører langt inn i fjellet. En glemt verden ligger foran han, men ikke uten at han havner i alvorlige problemer. Han er så visst ikke alene. Han oppdager en gjemt verden inne i fjellet, der dverger og troll kjemper om overlevelsen. Myter og eventyr, ser ut til å være virkelig.
Idéen til «Bergtatt» kom vel ikke av seg selv. Jeg har alltid vært glad i gode historier. Og når jeg ikke spilte rollespill lenger, så følte jeg at noe manglet i fantasyuniverset i Norge. Vi hadde veldig få bøker som baserte seg på norrøn mytologi, norsk folketro og overtro. Det rotekte norske! Historier vi har blitt fortalt i generasjoner og som har vært en del av oppvekst og skolegang i generasjoner. Jeg savnet den norske grunnmuren i fantasy, og ønsket å fortelle en slik historie, basert på vår egen nåtid, forteller Martin Fyrileiv og jeg tenker at det er en uredd tanke og en enda større ambisjon. Jeg sier til ham at det kan minne litt om hva jeg har lest om Tolkiens arbeid – han savnet en egen engelsk mytologi. Er du like ambisiøs som Tolkien?
Jeg kjenner ikke Tolkiens indre drivkraft mot å erstatte en manglende engelsk mytologi. I Norge er vi så heldige at vi har en fantastisk myotologi allerede. Jeg ville aldri tenkt at noe burde rettes på med den, men jeg tror at den burde være lenger framme i norsk litteratur. Vi burde la oss inspirere mer av den i fantasysjangeren spesielt, slik at vi får en klarere stemme som et motsvar til fantasyen som blir skrevet i utlandet. Det siste jeg vil, er at fantasysjangeren i Norge skal forvitre inn i en sjangertåke som hovedsakelig lar seg inspirere av utenlandske bestselgere, så jeg oppfordrer så mange forfattere som mulig i denne sjangeren til å omfavne det som er i vår egen kulturarv og bruke dette som grunnlag for historiene. Tross alt, fantasylitteraturen i Norge har en forpliktelse, og det er å være etterkommeren til de tradisjonelle eventyrene.

Om det å skrive
Jeg tror arbeidsprosessen er like forskjellig som det er forfattere, sier Bergtattforfatteren. – Men noen likhetstrekk vil jeg tro finnes. Jeg er nødt til å ha musikk i bakgrunnen, gjerne noe som reflekterer sjangeren, scenen, osv. Filmmusikk er en god inspirator.
Og han har brukt mye tid for å komme i mål ,men han har også noe tips til de som har lyst til å prøve selv.
For min egen del må karakterene og plottet modnes i hodet mens jeg noterer uten sammenheng, gjerne over flere dager og uker før jeg kaster meg inn i skriveprosessen. I begynnelsen var jeg like opphengt i skrivefeil , setningsoppbygging, som å få ferdig selve plottet. Mitt tips er at man bare bør begynne å skrive når man har plottet skissert foran seg. Historien blir gjerne til litt mens man skriver, og det fungerer godt for meg, men man må skrive. Føle at man produserer, og føle at historien formes. Først da ser i alle fall jeg hva jeg IKKE vil legge vekt på, og det er like viktig som å finne hvordan du VIL skrive historien. Rettskriving og setningsoppbygging kommer senere uansett.
Småpirkingen velger han heller å overlate til den siste fasen.
Dessuten må man regne med å ha minst en omskriving av hele manuset. Skifte ut navn på karakterer, både protagonister og antagonister. Kaste de 200 sidene du har jobbet med i flere måneder, kanskje år, og skrive alt på nytt! Da er det dumt å ha brukt for mye tid på småtterier i begynnelsen.
Men som Martin også understreker, så er det vanskelig å få til dette helt alene.
Jeg er så heldig å ha en samboer som liker å lese. Hun har også vært en viktig del av skriveprosessen, ved blant annet å lese gjennom flere av versjonene og gi tilbakemelding underveis. Ikke minst har det vært viktig å ha noen å kunne dele idéer med. Det er veldig få andre jeg deler noe som helst med tidlig i skriveprosessen. Det blir rett og slett for skummelt. Ikke for at jeg er redd for tilbakemelding, men for at idéen og plottet i seg selv trenger litt skygge så andre ikke fanger opp hva du tenker å skrive om. Hvis man har bestemt seg for å skrive en fortelling, så har man troen på den. Man føler at dette er det riktige. At den historien kan fortelles. Det er ikke slik at man føler dette for alle idéer man har. Når man først har funnet den, så hold den tett til brystet.
For en som har lyst til å skrive selv, har han en advarsel også.
Det som er sikkert er at skriving er hardt arbeid. Det nytter ikke å tro at man kan knipse, så blir manuset ferdig. Når det er ferdigskrevet så har egentlig ikke jobben begynt enda. Det er først når man bearbeider det etter første utkast at historien begynner å leve, og selv da er det lenge til man sitter med en bok i hånden. Det er en prosess som vokser underveis, og har man ikke tid til å gjøre det skikkelig, så bør man holde seg unna. Det finnes svært få snarveier i denne jobben.
Han legger heller ikke skjul på at det har vært en lang vei fra han vant Schibsteds manuskonkkuranse i 2011.
Det har tatt sin tid. Etter konkurransen i 2011 ble det et lite vakuum da redaktøren jeg hadde sluttet i jobben sin. Men for om lag ett år siden ble jeg tildelt ny redaktør, Leif Bull, som jeg har samarbeidet godt og tett med fram mot utgivelsen. Jeg har blitt veldig godt tatt vare på av Schibsted Forlag, og kunne ikke ha drømt om et bedre samarbeid. Man må som debutant være tålmodig. Ting tar gjerne litt tid, men et manus skal også bearbeides, utvikles, og ikke minst få en høy nok kvalitet.

Endelig forfatter
Fyrileiv legger ikke skjul på at det føles godt å endelig kunne kalle seg forfatter.
Jeg har jobbet ett par år med forlaget, og er svært glad for at jeg nå kan si at jeg er en utgitt forfatter. Forventningene har dempet seg etter hvert som jeg har blitt kjent med bransjen. Det siste jeg vil er å leve i en utopisk bokverden der man tror at man skal bli rik, eller berømt. Da tror jeg man skriver på feil grunnlag.
For det er ikke penger som er drivkraften til Namsos nye, litterære sønn.
Jeg vil fortelle historier. Historier som barn og unge kan huske som noe bra. Historier som gir leseglede, ikke minst for gutter som ikke har de store lesevanene. Mange finner ikke bøker de liker, og derfor ikke leser. Jeg ønsker å gjøre mitt for at de skal finne en slik god historie.
Så tenker han seg litt om.
Der tror jeg læreren i meg dukket opp et sekund. Jeg ser hvor vanskelig det er for unge å finne litteratur de liker. Barnebøker er viktige for at de som vokser opp får et positivt forhold til bøker også i voksen alder, og i den medieverden de befinner seg i, fanger de unge langt vekk fra en god bok, sier lærer’n som likevel har visse ambisjoner på vegne av det kollektive.
Vi trenger dessuten en ny, norsk fantasytradisjon i Norge. En tradisjon som baserer seg på det norrøne. Norsk fantasy som utmerker seg i sin egenart. At vi skriver noe som ikke bare er norsk, men også noe sjangeren har tilhørighet til. Kristine Tofte, og Song for Eirabu tror jeg har vært vendepunktet for en ny norsk fantasytradisjon. Vi har flere forfattere som har basert seg på det norrøne, blant annet Sigbjørn Mostue (Alvetegnet), Siri Pettersen (Odinsbarn), Tonje tornes (Hulder) (med flere..). Hvis det blir slik at norske forfattere skriver på norrønt grunnlag, vil jeg med sikkerhet si at vi har en ny norsk fantasytradisjon på frammarsj, og «Bergtatt»-serien er mitt bidrag til dette. En slik tradisjon vil også høste respekt i miljøet på et annet vis enn tidligere. Et slags norsk fantasy-noir?

Vil helst skrive
Martin har nok av ideer både i hodet og på papiret til en lang forfatterkarriere om vi skal tro ham selv.
«Bergtatt»-serien vil nok ferdigstilles fortløpende. Jeg har planer om at dette skal være en trilogi, men er ikke fremmed for tanken om en fjerdebok, men dette er nok et par år fram i tid, og noe jeg vil ta stilling til etter hvert som serien skrider fram. Jeg ønsker ikke å binde meg i en fast ramme, og si bastant at slik vil det bli. Jeg er i utgangspunktet åpen for hvordan framdriften blir med serien etter hvert, men jeg ønsker ikke at det blir en serie som aldri tar slutt.
Og Namsos-læreren er ikke i tvil om hva som er det største ønske for fremtiden:
Jeg ønsker selvfølgelig å satse på skrivingen, og kommer nok til å skrive parallellprosjekter etter hvert. Jeg har hodet fullt av historieskisser jeg ønsker å få ned på papiret. Mange av disse er fantasy for barn og ungdom, men jeg ønsker heller ikke å binde meg til å være kun en forfatter for barn og unge. Jeg har også en del idéer innen krimsjangeren for barn og voksne, men også fantasy for voksne.
Likevel vil nok Namsoselevene fortsatt kunne ha glede av sin forfatterlærer.
Jeg kommer nok til å fortsette som lærer framover. Å være forfatter i Norge er ikke synonymt med god inntekt av skrivingen, og selv om man tjener greit et år, betyr det ikke at den samme inntekten dukker opp neste år. Men jeg ønsker i første omgang å jobbe litt mindre som lærer, for eksempel en dag mindre i uka, og dedikere denne dagen til skrivingen.

Apefjes – virkelig noe for gutta

Det er ikke hver dag man får i fanget noe som oppleves som helt nytt. Noe man aldri har sett før. Apefjes som er ute fra Cappelen Damm nå har gitt meg en slik opplevelse. Dette er en sikker vinner for gutter og unge menn!

Nå er det sikker mange som har lest denne typen bøker og historier før, men jeg har ikke beveget meg i et slikt landskap noen gang før. Dessverre, sier jeg nå. For Apefjes er en bok som veksler mellom tegneserie og vanlig tekst. Historien om Martin er i seg selv drivende god om en ung gutt og moren, som stadig er på flyttefot, og åpenbart på flukt fra noe… eller noen.
I de rene tekstdelene følger vi Martin i en dagbokform, der guttens tanker og spørsmål lett blir mine. Her er det mange spørsmål. Opprør. Rotløshet. Men også samvittighet, vilje og søken. Når vi så hopper til de tegnede sekvensene øker tempoet betraktelig. Men en knallgod strek og en fantastisk kombinasjon av virkelighet og fantasi rundt om i Oslo, møter vi Martin på sin søken etter røtter, venner, trygghet og svar. Det går til tider i heseblesende tempo – og det er deilig.
Sigbjørn Lilleeng står for tegningene. Og jeg må si til deg Sigbjørn: Godt jobbet! Jeg er lite bevandret i tegnemiljø og vet lite om det, men dersom Sigbjørns strek og ikke minst kolorering, viser hva som er en norsk standard, så må det sannelig stå bra til i det norske tegne-/serieskapermiljøet.
Tor Erling Naas holder et fast og meget godt grep om språket og for meg klinger ungdommens tale i Apefjes som riktig og ekte. Samtidig som han skifter godt når det er de voksne, og ikke minst de ekle, som snakker. Det er driv hele veien.
Særlig vil jeg kanskje framheve hvordan Naas og Lilleeng har fått meg med inn i Martins hode. Det tok ikke lang tid før jeg kunne si til meg selv at jeg er Martin. Jeg undrer på de samme tingene som gutten og jeg reagerer med sinne – akkurat som ham. I tillegg må jeg si at dette bør være en bok å vurdere for alle som har gutter i sitt hjem som ikke er så glade i å lese bøker. For dette kan kanskje være porten inn til bøkenes verden. Språkdrakt og tempo bør passe godt til en generasjon som er opptatt av fart og spenning. Samtidig er dette lettlest.

Skal jeg så trekke fram noe negativt? Ja! Apefjes ender med «…fortsettes…» – ikke at det er noe galt i det. Det som er trist er at jeg visstnok må vente helt til høsten 2012 med å lese fortsettelsen. Men, da har jeg noe å glede meg til.

Apefjes får toppkarakter av oss. Knallbok for gutta – og sikker mange jenter også….

Urban fantasy fra New York

Likte du Twilight er Skyggejegerne noe for deg! Demonenes by er første bok i denne urbane fantasyserien fra New York, som byr på en kreativ blanding av spenning, romantikk og humor.  Utgitt på Schibsted Forlag.
På et diskotek på Manhattan blir 15 år gamle Clary vitne til et mord. Men da hun skal melde fra om drapet, er liket borte, og morderne, som kaller seg skyggejegere, er usynlige for alle andre enn henne.
Like etter blir moren hennes kidnappet, og Clary blir angrepet av demoner, som drar henne inn i mystisk underverden hun ikke ante eksisterte …
Serien om Skyggejegerne er solgt til over 30 land og er blitt en enorm internasjonal suksess. Bøkene har ligget på New York Times bestselgerliste, og bare i USA er de fire første titlene solgt i over fire millioner eksemplarer! Det er planlagt totalt seks bøker i serien, og neste år kommer filmen basert på den første boken. Les mer om bøkene her:
Cassandra Clare ble født i 1973 av amerikanske foreldre i Theheran i Iran. Familien var stadig på flyttefot, og før hun var ti år gammel hadde hun bodd i Frankrike, England og Sveits. Siden reiste hun til USA for å gå på high school. Etter å ha jobbet i forskjellige underholdningsmagasiner i Los Angeles og New York, ble hun i 2006 fantasyforfatter på heltid.
Fakta om boken:
Skyggejegerne – Demonenes by, oversatt av Pål F. Breivik, ISBN: 978-82-516-5548-4, ib., kr 299,-, i salg 18. oktober.

På nett med unge lesere

Leselyst for unge lesere

Flere forlag går nå sammen og etablerer en egen nettside for litteraturinteressert ungdom. Hensikten er å skape et forum der unge lesere kan oppdage, diskutere og dele bøker og opplevelser med hverandre. Det er Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal, Mangschou, Omnipax, Samlaget og Schibsted Forlag som har gått sammen om dette prisverdige initiativet.
Ifølge en pressemelding vil hovedtyngden ligge på diskusjonsforumet, men det vil også bli lagt ut informasjon om nye bøker, smakebiter fra kommende utgivelser, bokfilmer, forfatterintervjuer og andre relevante linker. Gjennom denne siden ønsker forlagene å spre alt det interessante tilleggsmaterialet om bøker de sitter på, styrke kontakten mellom forlag og unge lesere og skape et attraktivt nettsted som tar lesere i alderen 13 – 17 år på alvor. Det tar sikte på å få siden i gang før sommerferien.

Første skritt på veien er å finne et velklingende navn og det er derfor utlyst en konkurranse på Facebook med mange flotte premier. Fristen for å sende inn navneforslag er 1. mars. Forlagene vil også gjerne ha dine tips til innhold på siden, design, profil og er ellers åpne for alle typer innspill. Les mer om konkurransen på Facebook.  Forslag sendes hit: