Verdens beste eventyr – Hobbiten i praktutgave

Praktutgaven

Det finnes så mange salgs eventyr som er fortalt i denne verden. Både vakre og dystre, gode og dårlige. Men det som for meg fremstår som det beste, rikeste, morsomste og mest underholdene: Hobbiten av J.R.R. Tolkien. Og nå kan vi alle få nyte dette lille mesterverket i en flott praktutgave fra Tiden.

I det hele tatt kommer vi nå inn i en slags rennesanse for både Hobbiten, J.R.R. Tolkien og sikkert også Ringenes Herre. I september 2012 er det 75 år siden Hobbiten ble gitt ut for første gang. I 2012 og 2013 kommer dessuten de to filmene basert på boka, regissert av Peter Jackson som også stod bak de fenomenale filmatiseringene av Ringenes Herre-trilogien. Og her i Norge har altså Tiden Forlag besluttet å starter feiringen av 75-årsjubileet med en praktutgaven av Hobitten, som er elegant bundet inn og gjennomillustrert med Allan Lees legendariske tegninger.
Det nå 10 år siden Ringens Brorskap, den første av Rignenes Herre-filmen, hadde premiere. Og det var på den tiden (2012) at det kom en praktutgave av Ringenes Herre fra Tiden. Den står i bokhylla mi og vil aldri forsvinne derfra. For det er noe helt spesielt med den utgaven. Den er stor og den er tykk. Den flott innbundet. Den har tynne, florlette ark og vakre illustrasjoner av Allan Lee – som også er med i produksjonen av Hobbit-filmen. Og med jevne mellomrom henter jeg fram denne praktutgaven. Kjenner følelsen av en stor og tung bok og en flott og vakker historie.

Illustrasjon av Allan Lee (Tolkien, The Hobbit)

Og nå skal vi altså kunne få en tilsvarende flott utgave av Hobbiten – det flotte eventyret som forteller historien som ligger foran Ringenes Herre. Og dette er virkelig et eventyr – i ordets rette forstand. Riktignok begynner det ikke med «Det var en gang…» (Topp 5  «Det var en gang») men det er ikke så langt unna. «I ett hull i en bakke bodde det en hobbit.» Slik begynner den forunderlige historien om Bilbo Lommelun (Bilbo Sekker i tidligere oversettelse). Han blir brått og uventet kastet ut av sin rolige og trygge hobbit-tilværelse og kastet ut i et evnetyr sammen med dvergene som har fått vite at han er en dyktig innbruddstyv.
Dvergene er på jakt etter skatten i fjellet som ble frarøvet deres forfedre av den onde dragen Smaug. Og til sin store overraskelse blir Bilbo med på eventyret. Gjennom denne fortyllende fortellingen får vi hele historien som danner bakteppet for Ringenes Herre. Funnet av den ene ringen, vårt første møte med Gollum, alver, edderkopper, trollmenn, drager, mannen som gjør seg om til en bjørn og ikke minst ørnene. Og hvorfor kaller jeg så dette for et eventyr – på en helt annen måte enn Rignenes Herre? Og Hvorfor synes jeg det er verdens beste eventyr. Jo, det skal jeg forklare.

Illustrasjon Allan Lee (Tolkien/The Hobbit)

 Hobbiten er et tidligere verk i Tolkiens forfatterskap. Og selv om vi beverger oss i det samme universet som i Ringenes Herre, så er det mye som gjør at dette skiller seg stort fra hverandre. Selve fortellerstilen er kanskje det som er mest iøyenfallende. For dette er på en helt annen måte skrevet som et eventyr. Tolkien «snakker» med oss. Han beroliger oss ved flere anledninger med at du skal nok se at det går bra til sist. Og med vendinger som «… og du kan jo selv tenke deg hvordan han følte seg…» har Tolkien gitt det hele en vakker ramme av et fortalt eventyr. Og det som gjør at det skiller seg mest fra våre egne, norske folkeeventyr, er vel egentlig bare omfanget. For ellers er det mange paralleller.
Det handler om mot, ærlighet, vennskap, håp, fortvilelse, motgang, tapperhet. Klassiske elementer i mange historier. Men for meg blir det noe spesielt i Hobbiten. Det er rett og slett et drivende godt eventyr, med mye glede og humor som språklig krydder i den vanskelige jakten på dragens gull.
Og kanskje er det den totale «pakken» vi får i dette eventyret som gjør at jeg verdsetter det så høyt? Den lange reisen, den digre skatten, alt hellet som vår helt og dvergene har, trollmannen Gandalfs syrlighet og gode hjelp, Beorn og Ørnene, alvene og menneskene. Alt sammen flettet i hverandre til en historie som stadig tar nye og finurlige vendinger, men som aldri mister den røde tråden og som aldri mister målet av syne. Dette er så gjennomfortalt og stødig at jeg aldri mister lysten til å bli med videre.
Når vi i tillegg vet hva som kommer etter denne historien. Når vi vet at det heler er opptakten til fantasy-romanen over dem alle – Ringenes Herre  – ja, det gir uten tvil et ekstra element til det hele. 

Illustrajon Allan Lee (Tolkien/ The Hobbit)

 Og nå er altså endelig tiden inne for å nyte dette eventyret til fulle! Med Allan Lees praktfulle illustrasjoner. Hans illustrasjoner, sammen med John Howes, har vært med på å forme alle leseres bilder av Tolkiens univers i bøker, i spill, på plakater og ikke minst som grunnlag for utformingen av Ringenes Herre filmene. Det er en sann glede å ønske denne boken velkommen. Mitt råd er: Løp og kjøp! Enten til deg selv eller noen du er glad i. Og det gleder meg også å vite at forlaget også trykker opp nytt opplag av praktutgavene av Ringenes Herre og Silmarillion av Tolkien.

Jeg gleder meg til denne!

Har du lyst til å lese mer:

Silmarillion – praktutgave
Ringenes Herre – praktutgave
Hobitten – praktutgave
Ringenes Herre-filmene
Hobbiten-filmen

The Hunt for Gollum – film
Tolkien – norsk
Tolkien – wikipedia

HOBBITEN jubilerer med praktutgave!

Løp og kjøp!!!

Hobbiten har solgt mer enn 50 millioner eksemplarer på verdensbasis, og neste år er det 75 år siden Tolkiens bok kom ut for første gang. Jubileet markeres allerede nå av Tiden Norsk Forlag med en ny praktutgave av Hobbiten på norsk med Allan Lees legendariske tegninger.
Tolkiens morsomme og berømte bok Hobbiten danner forspillet til hans store verk Ringenes Herre, og har solgt mer enn 50 millioner bøker på verdensbasis.
For dere som ikke er kjent med Hobbiten er dette eventyret om Bilbo Lommelum som lever et behagelig og anstendig liv i hobbithullet sitt under Bakken. Men en dag dukker trollmannen Gandalv opp, sammen ned tretten dverger, og vil ha han med på eventyr! Dvergenes plan er å røve den veldige skatten som voktes av Smaug den skrekkelige, en svær og ytterst farlig drage. Bilbo blir bare motstrebende med på skattejakten, men til sist overrasker han til og med seg selv med sin rådsnarhet og sine ferdigheter som innbruddstyv.
Historien danner et flott bakteppe for Ringenes Herre og er i sannhet et ”must” for alle som liker denne. Så dette er virkelig noe å se fram til!

I september 2012 er det 75 år siden HarperCollins ga ut Hobbiten for første gang. I 2012 og 2013 kommer dessuten de to filmene basert på boka, regissert av Peter Jackson (Ringenes herre, King Kong).
Tiden tyvstarter altså feiringen av 75-årsjubileet med denne praktutgaven, som er elegant bundet inn og gjennomillustrert med Allan Lees legendariske tegninger. Tiden trykker også opp igjen de illustrerte praktutgavene av Silmarillion og Ringenes Herre.

Les mer og bestill på:
http://www.tiden.no/index.php?ID=Bok&counter=738

 

Nyheter fra bøkenes verden

Alkymisten

Mer enn 6 000 tiendeklassinger påmeldt «Skriv din drøm.»
En uke før påmeldingsfristen har mer enn 6 000 elever fra 120 skoler meldt seg på Bazar Forlags nasjonale skrivekonkurranse Skriv din drøm, med utgangspunkt i Paulo Coelhos Alkymisten.
Få bøker har inspirert så mange unge mennesker i så mange land som nettopp Alkymisten. Historien om gutten Santiago som leter etter skatten omtales gjerne som «boken som får verden til å drømme». Boken benyttes i dag av lærere verden over fordi den åpner for refleksjon og diskusjon rundt temaer som angår unge mennesker i en brytningstid: å finne seg selv og å tørre å gå sine egne veier. Selv om man bruker boken verden rundt er denne omfattende konkurransen den første i sitt slag. Alle klassene som deltar får gratis klassesett av boken, samt lærerveiledning utviklet spesielt for denne skrivekonkurransen, knyttet til kompetansemål og som er i tråd med læreplanen.
Konkurransen arrangeres i samarbeid med Foreningen !les. Tilbakemeldingene fra lærerne har vært formidable. Det er tydelig at det jobbes mye med skriving, og at mange synes dette er en spennende vinkling. Alle landets 10. klasser er velkommen til å delta. Frist for påmelding er onsdag 22. juni, og konkurransen går offisielt i gang ved skolestart. For mer informasjon, se
www.bazarforlag.no/alkymisten
www.foreningenles.no
www.txt.no

Gravlunden i Praha

Umberto Eco tilbake med Gravlunden i Praha
Tiden Forlag forteller oss at de nå er ute med Umberto Ecos nye roman Gravlunden i Praha og presenterer den slik:
I denne sjokkerende, humoristiske og elegante romanen setter Umberto Eco attenhundretallets Europa under lupen. Vi presenteres for en kvinnelig satanist som lider av hysteri, en abbed som blir drept to ganger, kaptein Dreyfus’ memorandum til den tyske ambassaden, jesuitter som konspirerer mot frimurere, blodbadene under Pariskommunen, falske notarer, fabrikkerte testamenter, djevelske brorskap og Sions vises protokoller.
I sentrum står dokumentfalskneren og agenten Simonini, som er utvist fra Piemonte og har bosatt seg i Paris. Et langt liv i maktens tjeneste har gjort ham til en velhavende mann som frekventerer Paris’ beste restauranter. Men noe plager ham, og etter å ha møtt Freud (den avskyelige østerrikske legen og jøden Froïd), setter han seg ned for å skrive sitt liv. Og hvilket liv.
Simonini er en glødende antisemitt. Han har bidratt til å velte Napoleon III, og han har forfalsket dokumenter for russerne og jesuittordenen for å legitimere og intensivere jødehatet og jødeforfølgelsen. 
Umberto Eco går tilbake til attenhundretallets Europa for å undersøke noen av de mekanismene som førte til de to verdenskrigene. Slik evner forfatteren med Gravlunden i Praha også å si noe om hvem vi er som europeere i dag.

Lettlest kjærlighet
Aschehoug forlag lanserer ny Unni Lindell-bok i serien Den røde lesehesten for barn mellom 6-10 år. Den fjerde boka om Ella og forelskelsene hennes heter Kjæresten om natten. Serien om Ella har vært en stor suksess, og de fire bøkene har et samlet opplag på over 20 000 bøker, noe som er unikt i lettlestboksammenheng.

Topp 5: Det var en gang…

I det store og hele er vel alle åpningssetninger i romaner egentlig en vri på eventyrenes Det var en gang… Eller kanskje ikke. Men sannheten er ihvertfall den at det er en viktig setning. Kanskje den viktigste? Nåvel, i en roman er vel alle setningene viktige, men likevel er det noe spesielt med det aller første som står, på den første siden når man begynner på en ny bok. Once upon a time… Det var en gang… Det hendte i de dager… Den dagen snøen falt… Bortsett fra den siste – som er hentet fra det som etterhvert har blitt en slags mytisk stiloppgave fra fortidens skole – så er det alle kjente og (mer eller mindre) kjære åpninger på bøker.
I John Irvings Siste natt i Twisted River er en stor del av slutten viet en forfatters jakt på den perfekte setningen å begynne sin siste bok med. Denne fiktive forfatteren (eller er det Irving selv) jobber seg alltid fra slutten av historien og framover, slik at det siste han skriver blir historiens første setning. Det som i hvert fall er sikkert er at en romans åpningssestning er viktig for hvordan man møter og kommer i gang med en historie. Her er fem av mine favoritter når det gjelder åpninger av romaner. Nedtellingen starter her:

Hobbiten

 

5. Hobbiten av J.R.R. Tolkien
I et hull i en bakke, bodde det en hobbit.
En av de absolutte klassiske åpninger av en bok. Det er J.R.R. Tolkiens ord og det er starten på Hobbiten. Forhistorien til Ringenes Herre. Begge verkene, sammen med Silmarillion og resten av Tolkiens ulfullendte verker (eks. Hurins Barn) står som sentrale bøke i fantasy-genren. Åpningen på Hobbiten er seg selv svært enkel, men slår an en tone som hele historien og boken bære med seg videre. Det er eventyr, det er relativt ukomplisert og egentlig lettbent. Med det siste mener jeg ikke at det er en enkel og grunn historie, men språket og rytmen, fortellerstemmen og hastigheten har i mine ører et ganske lett og lystig preg.

Vanære

4. Vanære av J.M. Coetzee
J.M. Coetzee slår an en fantastisk innsiktsfull åpning av sin bok Vanære, som egentlig setter hele hovedpersonens perosnlighet ved starten av historien i et riktig og grelt lys.
Til å være en mann på hans alder, toogfemti år og skilt, synes han at han har løst problemet med sex ganske bra.
Jeg ser vanskelig at boken og introduksjonen av vår hovedperson kunne vært løst bedre. Nå vi i løpet av de få, neste setningene forstår at løsningen er å kjøpe sex fra en prostituert – ja da føler jeg at vi virkelig har fått satt mannen i sin bås og at vi er klare til en vandring med forandring. Ellers en flott bok, med sterkt budskap. Ikke bare hyggelig, men en bok som absolutt anbefales på det varmeste.

Trekkoppfuglen

 

3. Trekkoppfuglen av Haruki Murakami
Da telefonen ringte, sto jeg på kjøkkenet og kokte en kjele spagetti og plystret til en FM-sending av ouverturen til Rossinis Den tyvaktige skjære, som må være den helt rette musikken å koke pasta til.
Akkurat som med film, elsker jeg bøker som er langsomme. Bøker som lar tiden være og konsentrerer seg om  fortelle det den har lyst til og så får det ta den tiden det tar. Innledningen på Trekkoppfuglen gir et særdeles tydelig signal (for meg) om at her er det bare å forberede seg på at her vil tiden gå. Vi har god tid til å koke pasta, plystre, dvele og tenke. Godt å vite, tenker jeg når jeg leser dette og begir meg videre inn i denne mursteinen av en fabelaktig fortelling. Dette var mitt første møte med Murakami og det var kjærlighet ved første avsnitt.

Bunny Monros død

2. Bunny Monroes død av Nick Cave
«Det går til helvete,» tenker Bunny Monro i et slikt sjeldent øyeblikk av selvinnsikt som er forbeholdt dem som snart skal dø.
Det er virkelig smell i Nick Caves åpning på sin andre roman Bunny Monros død. Selv om jeg per dags dato ikke har lest boken ferdig – på langt nær – kan trygt si at jeg sjelden eller aldri har opplevd at en åpningssetning i en roman så til de grader setter stemningen for det som skal komm videre. Dette er dystert og trist, ynkelig og pinlig, morsomt og elegant – alt på en gang. Cave har en usedvanlig ærlig og direkte måte å skrive på. Det er rett på sak og det gis ikke ved dørene i noen setninger. Bunny Monro, er en virkelig ynkelig og patetisk person. Likevel får Cave fram gode sider ved mannen. Man blir både trist på hans vegne, pinlig berørt og glad i mannen. Og tonen er satt fra første setning.

Vindens skygge

1. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón
Ja, så har jeg jukset litt. For boken og setningen som kommer på topp, fyller egentlig ikke alle kravene jeg selv har satt opp. Boken er Vindens skygge og setningen kommer først etter at vi har fått satt stemningen fra datidens Barcelona godt i brystet i et første avsnitt:
Daniel, det du skal få se i dag, kan du ikke fortelle til noen.
Og da er tonen og stemningen satt på plass. Det er begynnelsen på en historie om hemmeligheter, skjulte skatter, glemte bøker og tapte sjeler. Det er en setning som forteller oss at vi har mye i vente. Gotisk, dystert, vakkert og vemmelig. Ja, bøkene til Zafon har vel egentlig alt. Slik har dette blitt en av mine store, store favoritter.

Ja, sjansen er vel stor for at mange kan tenke seg andre kandidater som burde vært på lista. Men, dette var nå mine favoritter. Jeg minner også om vår Kahlih Gibran-konkurranse som fortsatt går.



Maria Amelie gjør comeback og flere nykommere inn på topplista

Ulovlig norsk

På salgslisten for uke 2 2011 er det flere nykommere som har kommet inn. Heimdal, California av John Erik Riley går rett inn på sjetteplass, mens Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant kommer inn på tiendeplass. Begge på den skjønnlitterøre lista. Her kommer også Mofongo (nummer to), Doktor Proktor og verdens undergang (nummer tretten) og Frihet (nummer fjorten) inn tilbake blant de femten mest solgte. Tysteren av Jan-Erik Fjell topper fortsatt listen for skjønnlitteratur.

Når det gjelder generell litteratur er det vel ingen overraskelse at Ulovlig norsk av Maria Amelie er tilbake. Etter mye oppstyr kommer den inn på andreplass i uke to. Frisk med lavkarbo, Lett og lettvint, Tøff mat for jenter og gutter, Skriv en hilsen, Det er ditt liv!, og Dinosaurer nye bekjentskaper. Frisk med lavkarbo gitt rett inn på topp.

Fyrvokteren av Camilla Läckberg topper fortsatt listen for pocket- og billigbøker. Her er Hypnotisøren av Lars Kepler, Den glemte hagen avKate Morton, Det siste barnet av John Hart, Hjemkomsten av victoria Hislop og Knokler i sanden av Conn Iggulden tilbake blant de mest solgte.

Her kommer hele listen, hentet fra Bokhandlerforeningen:

 

Tysteren

Skjønnlitteratur (Mestselgende skjønnlitteratur utgitt 2009-2010)
1. (1) Tysteren (Jan-Erik Fjell) – Juritzen
2. (Inn på nytt) Mofongo (Cecilia Samartin) – Juritzen
3. (2) Snøstorm og mandelduft (Camilla Läckberg) – Gyldendal
4. (3) Rapsgubbene (Karin Brunk Holmqvist) – Silke Forlag
5. (4) Fatimas hånd (Ildefonso Falcones) – Bazar
6. (Ny) Heimdal, California (John Erik Riley) – Tiden
7. (5) Saras nøkkel (Tatiana de Rosnay) – Bazar
8. (7) Morgen i Jenin (Susan Abulhawa) – Aschehoug
9. (6) Før jeg brenner ned (Gaute Heivoll) – Tiden
10. (Ny) Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant (Piratforlaget)
11. (13) Kjempenes fall (Ken Follett) – Cappelen Damm
12. (11) Vi skal arve vinden (Gunnar Staalesen) – Gyldendal
13. (Inn på nytt) Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje ( Jo Nesbø) – Aschehoug
14. (Inn på nytt) Frihet (Jonathan Franzen) – Cappelen Damm
15. (14) Den lille larven Aldrimett (Eric Carle) – Gyldendal

 

Frisk med lavkarbo

Generell litteratur (Mestselgende generell litteratur utgitt 2009 og 2010)
1. (Ny) Frisk med lavkarbo: 100 oppskrifter (Sofie Hexeberg) – Cappelen Damm
2. (Inn på nytt) Ulovlig norsk (Maria Amelie) – Pax
3. (1) Mattemagi (Håvard Tjora) – Kagge
4. (2) Jeg tenker nok du skjønner det sjøl (Jon Gangdal) – Kagge
5. (Ny) Lett og lettvint (Jeanette Roede) – Stenersen
6. (Inn på nytt) Den gode kraften (Joralf Gjerstad) – Gyldendal
7. (Ny) Tøff mat for jenter og gutter (Katharine Ibbs) – Cappelen Damm
8. (4) Julekuler (Carloz Zachrison) – Cappelen Damm
9. (Ny) Skriv en hilsen (Liv S. Aure) – Nova
10. (Ny) Det er ditt liv! (Mia Törnblom) – Cappelen Damm
11. (Ny) Dinosaurer (Caroline Bingham) – Cappelen Damm
12. (11) Hekling ABC (Betty Barnden) – Cappelen Damm
13. (3) Frisk med lavkarbo (Sofie Hexeberg) – Cappelen Damm
14. (8) Livet: selvbiografien (Keith Richards) – Bazar
15. (5) Regines bok (Regine Stokke) – Gyldendal

 

Fyvokteren

Pocket- og billigbok (Mestselgende pocket- og billigtitler, norsk og oversatt, utgitt 2009-2010)
1. (1) Fyrvokteren (Camilla Läckberg) – Gyldendal
2. (2) Barnepiken (Kathryn Stockett) – Cappelen Damm
3. (Ny) Hypnotisøren (Lars Kepler) – Cappelen Damm
4. (Ny) Den glemte hagen (Kate Morton) – Schibsted
5. (3) Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde (Leif GW Persson) – Schibsted Forlag
6. (5) Potensgiverne (Karin Brunk Holmqvist) – Silke Forlag
7. (4) En annen tid, et annet liv (Leif G.W. Persson) – Schibsted Forlag
8. (Ny) Det siste barnet (John Hart) – Font Forlag
9. (8) La meg synge deg stille sanger (Linda Olsson) – Vigmostad & Bjørke
10. (7) Panserhjerte (Jo Nesbø) – Aschehoug
11. (6) Salvadorena (Cecilia Samartin) – Juritzen
12. (Ny) Hjemkomsten (Victoria Hislop) – Schibsted
13. (Ny) Knokler i sanden (Conn Iggulden) – Gyldendal
14. (9) Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt (Jamie Ford) – Pantagruel
15. (10) Senor Peregrino (Cecilia Samartin) – Juritzen

(Boklisten er utarbeidet av Den norske Bokhandlerforening. Salgsstatistikk er hentet fra følgende bedrifter: Ark Bokhandel (102 butikker), Notabene (145 butikker), Norli (57 butikker), Libris (120 butikker), Fri Bokhandel (22 av 122 butikker), Tanum (14 butikker), Haugen Bok og Akademisk Kvarter.)

Litteraturåret 2010 – opp- og nedturer

Litt senere enn mange andre kommer  jeg med minde største litterære oppturer og nedturer i 2010. Dette er høyst personlig og subjektivt og noen titler jeg har med her har til og med kommet ut tidligere enn 2010 – men de er på listen fordi jeg kom gjennom dem i fjor.

Oppturer:

Twisted River

1. Siste natt i Twisted River
I et år med mye god og ny litteratur, er det ingen tvil for meg. Høydepunktet er Siste natt i Twisted River av John Irving.Dette ble faktisk mitt første møte med John Irvings arbeider og for et første møte. Historien traff med fra første setning og holdt driven hele veien gjennom. Danny og faren følges gjennom en nærmest livslang rekke av uheldige hendelser og ettersom de aldri klarer å ta et skikkelig oppgjør med de vanskeligste situasjonene i livet, blir det et liv preget av stadig oppbrudd og evig forflytning fra sted til sted. Skogarbeideren og bifiguren Ketchum er en av de flotteste og mest ærlige litterære rollebeskrivelser jeg har opplevd. Hans avskjed i historien er også verdt uendelige mye.
Strålende bok som er strålende og godt gjennomført. Den norske opplesningen med Per Frisch får høyeste karakter. En mer treffende og bra stemme til denne dystre og morsomme historien kunne man ikke ha funnet.

Elskede Sputnik

2. Elskede Sputnik
Haruki Murakami er strålende og han blir bare en større og større favoritt for meg. Elskede Sputnik er en aldeles strålende og vakker bok. Fintstemt og god skrevet om søken og kjærlighet, om det litt uforklarige – som alltid. Murakami var også i Norge i 2010 – de som fikk med seg besøket hadde nok en opptur bare av det. Selv har jeg nå kost meg gjennom flere av Murakamis bøker og Elskede Sputnik står høyt på lista. Samtidig er Trekkoppfuglen, Hardkokt eventyrland og Verdens ende, og Dans, dans, dans alle sammen strålende bøker. Har du ikke forsøkt deg på Murakami enda er min anbefaling: PRØV!!
Den norske opplesningen somer gitt ut på lydbokforlaget er også meget god. Duc Mai-The har en rolig og behagelig måte å lese på, samtidig som innlevelsen og nerven er tilstedeværende hele tiden.

3. Norske ebøker fra Cappelen Damm

Takk, takk og atter takk til CappelenDamm som faktisk har valgt å forsøke å satse på ebøker. Gjennom digitalbok.no har nå tilbudet av norske ebøker blitt bedre bare den siste måneden. Det var ikke populært blant andre store forlag at CappelenDamm valgte å legge seg på et lavere prisnivå enn de andre ønsker og det gjenstår å se hva som blir det endelige prisnivået her i Norge, men det er ihvertfall en begynnelse. Lykke til til både CappelenDamm og digitalbok.no – håper snart de andre kommer etter.

Ringenes Herre

4. Ringenes Herre

Også i år har jeg lest Ringenes Herre. Det er og blir en favoritt og jeg nyter den både på engelsk lydbok, norsk lydbok lest av Anders Ribu (Fono Forlag) og i flott, trykket praktutgave fra Tiden forlag. Fantastisk historie som aldri slutter å fenge meg!! Selv så mange ganger som jeg har lest denne, er det alltid like flott å følge språket, alltid like spennende når det drar seg til. For meg er dette en av de to optimale fortellingene om kampen mellom det gode og det onde. Og så flott det er at vi kan nyte historien i så mange forskjellige og flotte formater. Kanskje ebok i løpet av 2011?

Harry Potter

5. Harry Potter 1-7

Den andre optimale fortellingen om kampen mellom det gode og det onde er – ifølge meg – Harry Potter – hele serien fra 1-7. Nesten hver eneste dag er vi innom Harry Potter i den eventyrlig gode opplesningen til Stephen Fry. En imponerende innsats av Fry som gir universet ekstra liv, men sin avstemte og rolige innlevelse i det hele. Alt er egentlig bra, men det er lite som kan måle seg med avslutningen på The Deathly Hallows fra og med The Prince’s Tale og ut mot den store finale. En fantastisk samling av tråder som jeg aldri har opplevd maken til. Det slår meg hver eneste gang hvor mye planlegging og klekking av ideer som er gjort fra J.K. Rowlings side.

Nedturer

Cybook Gen 3

1. Norske ebøker – generelt
Ja, det skulle bli det store året for norske ebøker, med lansering gjennom bokdatabasen med tusenvis av titler. Men slik gikk det ikke. Det er mange årsaker til at det ikke har blitt noe av, men en av de siste «unnskyldningen» fra forlagene var at man skulle få på plass en løsning som sikret trådløs overføring etc. etc. – slik at de som har iPad skal kunne få bøkene rett inn på brettet sitt. Selv om jeg synes dette er vanskelig å forstå, så må jeg, som altså allerede har et helt perfekt lesebrett  til å lese bøker på og som har hatt det i snart to år, vente på at det skal være mulig å gjøre dette via en iPad som uansett er dårlig egnet for å lese bøker ettersom skjermen er bakgrunnsbelyst og gjør det sliten i hodet. Jeg understreker at jeg ikke misliker iPad, men jeg kan ikke forstå hvorfor man ikke bare kunne begynne å selge ebøker og så integrere ny løsning når den var klar.
Alt i alt når det gjelder ebøker: Takk for CappelenDamm (se oppturer)

Cybook Gen3

2. Norske ebøker – forlagene som eier bokhandler
Selv om mangelen på eboksatsing var den største nedturen i 2010, kommer det samme på andre plass. For jeg må virkelig si at jeg synes det er trist å se at de største norske forlagene er så fornøyde med å tjene penger i bokhandlerleddet sitt, at de nærmest setter på fulle bremser og velger å ikke satse på ebøker.  Jeg forstår at de skal tjene penger, men kunne de ikke i stedet se på at volumet av titler som vil selges vil bli mye, mye større med tilgang til tusenvis av elektroniske titler på lesebrett? Ja, ja, men de fikk jo også god hjelp av regjeringen da.

Cybook Gen3

3. Norske ebøker – regjeringen
For det er ingen tvil om at en rødgrønn regjering som bare er opptatt av inntektssiden på statsbudsjettet har imponert med negativt fortegn i 2010. For å sørge for å kunne sette moms på elektroniske bøker har man altså klart å gjøre en ebok til en tjeneste som dermed kan få moms pålagt, mens den samme boka i trykket utgave, eller i lydbok på cd, og sågar digibok – ikke blir belagt med moms!! De eneste som kan være glade for denne avgjørelsen må være de forlagene som ikke ønsker å selge ebøker fordi det vil svekke omsetningsleddet som bokhandlene faktisk er.

Sekunder før – ny bok fra Øyvind Vågnes

Sekundet før

Øyvind  Vågnes  kommer nå ut med romanen ”Sekundet  før” på Tiden Forlag. Jeg har fått tilsendt følgende presseintervju som kan fortelle litt om boka og kanskje gjøre deg interessert i den. Dette kommer rett fra forlaget og egner seg nok godt for å selge boka, men uansett en fin anledning til  å få et innblikk i forfatterens tanker rundt den nye boka hans.

Hva  handler  Sekundet  før  om?  

Sekundet  før  tek  lesaren  med  til  ein  septemberdag  i  2006.  Fotografen  Jonathan  Becker  er  på  veg  til  eit  møte  i  avisa.  Kuratoren  Kaja  West  er  på  veg  til  museet  ho  arbeider  ved,  der  ho  skal  opne  ei  stor  utstilling.  Forteljingane  til  desse  to  utgjer  kjerna  i  romanen.  Sjølv  om  heile  hendingsforløpet  går  føre  seg  i  løpet  av  ein  enkelt  dag,  viser  det  seg  å  bli  ein  slik  dag  som  opnar  seg  i  botnen,  slik  at  både  Jonathan  og  Kaja  fell  inn  i  si  eiga  fortid.  Dette  fallet  får  dei  til  å  sjå  seg  sjølve  på  nytt  vis.  

Dei  går  begge  inn  i  dagen  med  tankar  om  kvar  liva  deira  er  på  veg.  Jonathan  tenkjer  tilbake  på  åra  som  har  gått  sidan  han  var  på  eit  mislukka  oppdrag  for  avisa  i  Afghanistan,  i  etterkant  av  den  amerikanske  invasjonen.  På  denne  reisa  trefte  han  Sarah,  som  var  utstasjonert  der  for  Legar  utan  grenser.  Tilbake  i  Norge  møttest  dei  igjen,  og  vart  kjærastar.  No  bur  dei  saman  og  har  ein  liten  son,  Benjamin.  No  kjenner  Jonathan  at  han  har  mista  lysta  til  å  fotografere,  og  at  dette  er  ei  kjensle  som  har  vokse  fram  i  åra  etter  Afghanistan‐reisa.  Han  lurer  på  korleis  han  skal  forklare  dette  til  Sarah,  som  kjem  tilbake  frå  eit  lengre  opphald  i  Armenia  samme  kveld.  For  Kaja  er  denne  dagen  nervepirrande,  sidan  utstillinga  ho  skal  opne  er  omdiskutert,  og  ho  fryktar  for  reaksjonane.  Fleire  av  dei  utstilte  verka  viser  ulike  former  for  menneskeleg  liding,  og  reiser  spørsmål  rundt  kva  for  grenser  kunsten  eigentleg  har.  Kaja  veit  at  prosjektet  ikkje  er  like  populært  hos  alle  kollegaene  hennar,  ikkje  minst  sidan  store  sponsoravtalar  har  gjort  det  heile  mogleg.  I  tillegg  til  dette  kjenner  ho  på  ei  einsemd,  ei  manglande  evne  til  å  sleppe  andre  menneske  inn  på  seg,  enten  det  no  er  kjærasten  André,  som  akkurat  har  reist  til  USA,  eller  mora  Marit.   

Då  han  går  forbi  museet  treff  Jonathan  på  ein  ung  mann  som  har  stilt  seg  opp  der.  Brått  tenner  han  på  seg  sjølv.  Utan  heilt  å  vite  kvifor,  filmar  Jonathan  det  som  hender  med  telefonen  sin.  Kaja  er  vitne  til  hendinga,  som  ho  ser  frå  kontorvindauget  sitt.  Jonathan  går  til  avisa  med  klippet,  sidan  han  har  tillit  til  redaktøren  der.  Men  det  viser  seg  at  han  likevel  skal  miste  kontrollen  over  den  vesle  filmsnutten,  som  blir  publisert  på  nettet.  Gradvis  vert  det  klart  for  Jonathan  at  det  som  har  funne  stad  er  ein  personleg  tragedie.  Då  identiteten  til  sjølvpåtennaren  vert  kjend,  vert  vaktsjefen  i  avisa  overtydd  om  at  hendinga  er  ei  politisk  markering  –  ein  protest  mot  krigen  i  Afghanistan.  Jonathan  trur  ei  slik  forklaring  er  for  enkel,  men  kjenner  seg  meir  og  meir  makteslaus  etter  kvart  som  hendinga  vert  ei  stor  mediesak,  ei  sak  det  kjennest  som  det  er  han  sjølv  som  har  skapt.  Han  vert  plaga  av  ei  intens  skuldkjensle.  Var  det  han  som  fekk  dette  til  å  skje?  

Kaja  finn  ut  at  hendinga  berører  ho  direkte  på  ein  uventa  måte,  då  det  viser  seg  at  ho  har  kjend  mannen  som  sette  fyr  på  seg  sjølv.  Det  å  sjå,  det  å  forstå  ved  å  bruke  auga  i  møte  med  kunsten  og  verda,  er  viktig  for  Kaja,  men  det  kjennest  som  om  dette  blikket  vert  øydelagd  etter  det  som  har  hendt.  Romanen  tenkjer  høgt  om  korleis  eit  vitne  kan  bli  eit  slags  offer  i  vår  tid,  der  bærbar  visuell  teknologi  er  allemannseige,  og  der  bilde  sprer  seg  som  eld  i  tørt  gras.  Bilda  gir  menneske  makt,  men  gjer  dei  også  makteslause.  Ei  interesse  for  denne  motsetningsfulle  rolla  bilda  spelar  i  liva  våre  var  utgangspunktet  mitt  for  romanen.  

Hvor  kom  denne  ideen  fra?  

I  2000  fekk  eg  eit  stipend  på  Universitetet  i  Bergen,  og  tok  til  å  arbeide  på  ei  doktorgradsavhandling  om  Zapruder‐filmen,  amatørfilmopptaket  av  mordet  på  John  F.  Kennedy  i  1963.  Abraham  Zapruder  var  ein  aldrande  kjoleseljar  i  Dallas  som  likte  best  å  filme  familien  sin  med  sitt  8  mm‐kamera,  men  gjorde  eit  unntak  då  presidenten  kom  til  byen.  Trass  i  eit  stort  presseoppbod  vart  han  sitjande  på  det  einaste  brukbare  opptaket  av  hendinga.  Filmsnutten  enda  opp  med  å  forme  det  kollektive  minnet  om  dødsfallet,  men  ikkje  berre  det  –  han  vart  også  sentrum  i  kontroversane  rundt  det,  i  utviklinga  av  ei  rekkje  konspirasjonsteoriar.  Filmen  vart  mytologisert,  han  vart  eit  slags  populærkulturelt  ikon.  Det  er  denne  prosessen  avhandlinga  dreier  seg  om,  men  eg  vart  også  interessert  i  Zapruders  lagnad  i  alt  dette  –  i  korleis  det  snudde  opp  ned  på  livet  til  eit  heilt  ordinært  menneske.  Dette  spørsmålet  ville  ikkje  sleppe  taket  i  meg.  Brått  sat  eg  der  og  skreiv  dei  første  sidene  om  Jonathan,  utpå  hausten  for  fem  år  sidan.  

Ideen  kom  altså  først,  og  så  karakterene  og  historiene?  

Ideen  var  der  først.  Etter  det  er  det  eit  aldri  så  lite  mysterium  for  meg  korleis  ein  roman  blir  til.  Interessa  for  det  menneskelege  tek  i  alle  fall  raskt  over,  og  vert  motiverande  for  den  vidare  skrivinga.  Eg  er  nyfiken,  interessert  i  eit  spørsmål  som  har  noko  abstrakt  over  seg.  Men  etter  kvart  som  karakterane  tek  form,  ord  for  ord,  vert  det  heile  langt  meir  intuitivt,  og  til  same  tid  meir  konkret.  Slik  må  det  vere  for  meg.  Romanen  kan  ta  ei  heilt  ny  retning  fordi  situasjonen  viser  seg  å  krevje  det.   

Norges  engasjement  i  Afghanistan  blir  etter  hvert  et  sentralt  motiv  i  romanen,  anser  du  Sekundet  før  som  en  politisk  roman?  

Denne  dimensjonen  ved  romanen  er  viktig  for  meg,  utan  at  eg  ønskjer  at  det  skal  plassere  alt  det  andre  i  skuggen.  Eg  visste  tidleg  at  Jonathan  og  Sarah  skulle  møtest  i  Afghanistan.  Vi  har  vore  der  i  nokre  år  no,  og  eg  meiner  det  ville  vere  tankevekkjande  om  ikkje  dette  spegla  seg  i  romanar,  i  film,  eller  i  anna  kunst  –  det  ville  vere  usunt.  Er  det  ein  politisk  roman?  Romanen  er  politisk  i  den  forstand  at  den  viser  korleis  nokre  enkeltmenneske  sine  liv  vert  styrt  av  eit  bakanforliggande,  storpolitisk  spel.  Men  det  tok  fem  år  å  skrive  denne  boka.  Ho  er  altså  ikkje  politisk  i  den  forstand  at  ho  er  skriven  som  eit  innlegg  i  ein  debatt  som  føregår  no,  eller  som  eit  forsøk  på  å  markere  eit  standpunkt  (”for  eller  imot  krigen”,  ”mediekritikk”,  og  så  vidare).  Til  det  har  vi  andre  kanalar,  og  eg  synest  ikkje  romanar  som  blir  skrive  med  eit  slikt  utgangspunkt  blir  så  gode.  Vi  har  dessutan  ein  rikt  utvikla  dokumentarkultur  rundt  krigen  som  er  viktig,  enten  det  no  er  tale  om  Armadillo  eller  WikiLeaks.  Romanen  kan  ikkje  erstatte  denne  kulturen,  men  han  kan  gå  i  dialog  med  han.  Eg  likar  ikkje  fiksjonsforteljingar  som  skal  vise  eit  typisk  eller  ”representativt”  hendingsforløp  for  å  reise  debatt,  eller  skal  fortelje  noko  om  ein  profesjon  eller  ein  situasjon.  Mot  slutten  av  romanen  står  forteljinga  til  ein  soldat  sentralt,  men  både  denne  og  forteljinga  om  Jonathan  sin  film  er  ganske  ekstreme,  og  skildrar  vel  eigentleg  unntakssituasjonar.  Eg  vil  altså  meir  med  mi  bok.   

Hva  kan  romanen  da  gjøre?  

Eg  trur  romanar  kan  nærme  seg  spørsmål  som  det  er  vanskeleg  å  nærme  seg  i  ei  anna  form,  og  at  dei  kan  ha  eit  eige  språk  som  byr  på  eit  alternativ  i  det  offentlege  mylderet:  til  nyheitsspråket  til  massemediene,  til  det  kliniske  språket  til  terapeutane,  til  det  militæranalytiske  språket  frå  dei  stridande,  og  så  vidare.  Romanen  er  oppdikta,  den  står  fritt,  men  slik  kan  den  også  komme  nærare  på  

ein  menneskeleg  dimensjon.  I  Sekundet  før  er  ”den  stille  krigen”  viktig,  den  som  vert  utkjempa  heime,  i  kvardagen,  av  dei  som  blir  direkte  eller  indirekte  berørt,  enten  dei  er  fotografar  eller  soldatar,  kjærastar  eller  mødre.  Denne  krigen  verkar  nesten  usynleg,  men  kjem  til  å  herje  i  aukande  grad  i  åra  som  kjem.  Slik  sett  er  boka  lik  dei  to  førre  romanane  mine.  Minna  sitt  grep  om  mennesket,  ”dei  usynlege  arra”,  som  det  heiter  ein  stad  i  den  nye  boka  –  dette  er  dei  spørsmåla  som  kanskje  har  oppteke  meg  mest  i  forfattarskapet  så  langt.  

En  selvpåtennelse  er  en  ganske  ekstrem  handling?  

Den  som  undersøkjer  og  leiter  litt,  vil  finne  ut  at  dette  er  meir  utbreidd  enn  ein  skulle  tru.  Det  som  er  heilt  klart  er  at  det  ligg  ein  desperasjon  bakanfor  ei  slik  handling,  men  det  kan  vere  vanskeleg,  ja,  til  og  med  umogleg,  å  finne  ut  kva  denne  desperasjonen  botnar  i.  Den  kan  vere  av  privat  karakter.  Det  finst  ei  rekkje  tilfelle  der  vi  rett  og  slett  har  å  gjere  med  sjølvskader  hos  djupt  plaga  menneske.  Men  så  finst  det  også  fleire  tilfelle  der  menneska  som  gjer  dette  ønskjer  å  rette  merksemda  mot  noko,  rette  verdas  blikk  mot  ei  kollektiv  smerte.  I  desse  situasjonane  er  handlinga  nøye  planlagt,  nærast  regissert.  Sekundet  før  går  inn  i  dette  vonde  terrenget.  Der  vaktsjefen  i  avisa  ønskjer  å  sjå  sjølvpåtenninga  som  ei  protesthandling,  anar  Jonathan  at  bakgrunnen  er  vanskelegare,  meir  samansett.  

Både  i  den  forrige  romanen  din  og  denne  virker  det  som  om  du  er  forfatter  som  setter  store  og  klare  ideer  i  sentrum  av  fortelligen?  I  Ekko  (2005)  handlet  det  mye  om  metamorfoser,  med  åpne  referanser  til  litterære  klassikere,  mens  du  altså  i  Sekundet  før  diskuterer  bildenes  makt  over  menneskene,  både  i  kunsten  og  i  livet.  Vil  du  si  at  du  skriver  idéromaner?  

Eg  vil  gjerne  slå  eit  slag  for  idéromanen,  for  bøker  som  kan  utfordre  lesaren  til  å  tenkje  og  gruble  over  problem  som  verkar  viktige,  og  ja,  eg  har  prøvt  å  gjere  Sekundet  før  til  ei  slik  bok.  Eit  eksempel  på  dette  er  at  boka  igjen  og  igjen  reiser  spørsmålet:  Om  ei  fryktelig  hending  faktisk  er  meint  for  å  bli  fanga  opp  av  eit  kamera,  er  da  den  som  fotograferer  eller  filmar  ein  medskuldig?  Når  dette  er  sagt,  så  kan  ikkje  idear  åleine  få  styre  korleis  ein  roman  finn  si  form.  Då  kan  det  fort  bli  livlaust.  For  meg  vart  det  etter  kvart  interessa  for  Jonathan  og  Kaja  sine  livssituasjonar,  for  korleis  dei  forstod  seg  sjølve  og  sine  næraste  relasjonar,  og  for  dei  eksistensielle  krisene  som  er  rett  under  overflata,  som  vart  det  motiverande  i  skrivearbeidet.  Eg  håpar  at  Sekundet  før  er  ein  roman  som  maktar  både  å  pirre  og  å  gripe.  Like  mykje  som  noko  anna  handlar  boka  om  korleis  det  er  å  lengte  etter  kjærleiken,  å  vere  nær  si  eiga  mor,  å  vere  redd  for  å  miste  eit  barn  –  å  finne  sin  plass  i  verda.  

På  hvilken  måte  tror  du  denne  romanen  skiller  seg  ut  fra  de  to  andre  romanene  dine?  

Eg  er  ikkje  sikker  på  om  eg  er  best  eigna  til  å  svare  på  akkurat  det,  men  den  mest  påfallande  skilnaden  er  nok  strukturell,  for  eg  har  prøvt  å  gjere  alle  dei  tre  romanane  mine  nære  på  både  idear  og  menneske.  Ingen  skal  sove  i  natt  (2003)  er  ein  fragmentert  roman  som  peilar  inn  stemmene  til  ei  lita  gruppe  menneske  som  er  nært  råka  av  eit  traumatisk  sjølvmord.  Ekko  handla  om  korleis  liva  våre,  med  alle  sine  venta  og  uventa  transformasjonar,  stadig  tvingar  oss  til  å  spørje  oss  sjølve  om  den  frie  viljen  sin  plass  i  tilveret.  Kvifor  blir  det  slik  det  blir?  I  tillegg  til  å  nærme  seg  spørsmåla  eg  har  vore  inne  på  før,  så  er  Sekundet  før  kanskje  klarare  situert  i  ei  historisk  og  politisk  samtid,  og  den  går  altså  føre  seg  i  løpet  av  ein  einaste  dag.  

  

Hvordan  ser  din  perfekte  skrivedag  ut?  

Som  gårsdagen.  Då  skreiv  eg  dei  første  tre  sidene  i  det  eg  trur  kan  bli  ein  ny  roman.  Det  kan  sjølvsagt  vere  eg  tek  feil,  men  dei  første  sidene  i  Sekundet  før  liknar  mykje  på  dei  første  sidene  eg  skreiv  for  fem  år  sidan.  Blir  dette  noko  eg  tek  vidare,  så  er  det  tale  om  eit  meir  heimsleg  univers  neste  gong,  og  ei  meir  personleg  bok.  Vel.  Uansett  kva  som  kom  ut  av  økta,  så  var  det  ein  fin  skrivedag.

(Kilde: Tiden Forlag)

Utenlandssuksess for norsk krim

Drømmenes land

Tiden forlag kan fortelle om utenlandssuksess for Vidar Sundstøl. Hans bok Drømmenes land har solgt seg til en 4. plass på Islands bestselgerliste, og danskene hyller Sundstøl som et friskt pust innen den skandinaviske krimsjangeren.
«Land draumanna» ble lansert på Island i mars og Vidar Sundstøls spenningsroman kilte seg raskt inn mellom Jo Nesbø og Camilla Läckberg på bestselgerlisten. Nylig kom boken også ut i Danmark og anmelderen i den store kulturguiden KultuNaut.dk er helfrelst: «Et forfriskende og intenst drama, der ud over en spændende krimigåde også byder på en indføring i folkesjælen i det nordøstlige Amerika. Den er beviset på, at krimifans lige så godt kan kigge til Norge som til Sverige, når de søger deres næste fix.»
«Drømmenes land» ble tildelt Rivertonprisen 2008 og er første bind i Minnesota-trilogien. Oppfølgeren De døde utkom til strålende kritikker i 2009, mens tredje og siste bind, Ravnene, utgis høsten 2011. Trilogien er solgt til Tyskland, Frankrike, Italia og Nederland i tillegg til Island og Danmark, skriver forlaget i en pressemelding.
Les den danske anmeldelsen av Drømmenes land «Forfriskende og intens norsk krimi»

 Gratulasjoner fra leselysten.com til Vidar Sundstøl! Besøk gjerne forfatterens egen hjemmeside.

Nyheter fra bøkenes verden

Nyheter fra bøkenes verden: Pocketslipp fra Tiden, Leser søker bok med topp 100-liste, Little Bee forfatter til Norge.

Twisted River

Sommeren er på vei og ute skinner solen – fine dager for bøker og lesing. Mens jeg nå fordyper med i «Lolita» fra Bokklubbens Verdensbibliotek, og lytter til Jon Irwings nye bok «Siste natt i Twisted River» – som forøvrig er fenomenal så langt – kommer jeg her med litt nytt fra bøkenes verden.

Pocketslipp fra Tiden
Tiden forlag presenterer fire pocketutgaver som kan glede i sommer: «Hjertedyr» av Herta Müller, Margaret Skjelbreds «Mors bok», «Mnem» av Simon Stranger og Carl-Johan Vallgrens «Kunzelmann & Kunzelman».

100-lista

100 bøker med litt å lese – lettlest kvalitet?

Leser søker bok presenterer nå en interessant liste. Den består av over 100 bøker som er lette å lese. Leser søker bok arrangerer en debatt om lettlest kvalitet på Litteraturfestivalen. Her kommer du til lista. På sine nettsider skriver de: Her er 100 tips til de beste norske bøkene med litt å lese: bøker som er raske å lese for deg som leser godt, overkommelige for deg som leser litt. Målet med Leseåret 2010 er å styrke leseevna blant voksne som leser lite. På 100-lista finner du bøkene som passer!
Lista er lang og inneholder mange, mange godbiter for alle.

Lista inneholder skjønnlitteratur, faglitteratur, tegneserier
og bøker for folk som er nye i Norge.

Little Bee

Chris Cleave til Norge
I en pressemelding forteller Aschehoug forlag at forfatteren av suksessromanen «Little Bee», engelske Chris Cleave, kommer på norgesbesøk 8.-10. juni. Romanen har erobret lesere verden over. Dette er historien om den unge nigerianske jenta som flykter fra hjemlandet etter at soldater har drept hele landsbyens befolkning. Hun kommer til England og sitter i et asylmottak i to år før hun slipper fri ved en feiltakelse.  I England har boken solgt i 400.000 eksemplarer på kort tid. Little Bee kom på norsk i februar, har ligget 10 uker på Dagbladets bestselgerliste og er allerede blitt trykket i 4 opplag, nå 20.000. Den har vært hovedbok i Bokklubben Nye Bøker.  Little Bee er en opprørende og skremmende aktuell roman. Også i Norge har både lesere og anmeldere latt seg bevege av historien om den unge jenta som ikke lar seg stoppe i sin kamp for å overleve og skape seg et nytt liv.

%d bloggere liker dette: