Topp 5: Det var en gang…

I det store og hele er vel alle åpningssetninger i romaner egentlig en vri på eventyrenes Det var en gang… Eller kanskje ikke. Men sannheten er ihvertfall den at det er en viktig setning. Kanskje den viktigste? Nåvel, i en roman er vel alle setningene viktige, men likevel er det noe spesielt med det aller første som står, på den første siden når man begynner på en ny bok. Once upon a time… Det var en gang… Det hendte i de dager… Den dagen snøen falt… Bortsett fra den siste – som er hentet fra det som etterhvert har blitt en slags mytisk stiloppgave fra fortidens skole – så er det alle kjente og (mer eller mindre) kjære åpninger på bøker.
I John Irvings Siste natt i Twisted River er en stor del av slutten viet en forfatters jakt på den perfekte setningen å begynne sin siste bok med. Denne fiktive forfatteren (eller er det Irving selv) jobber seg alltid fra slutten av historien og framover, slik at det siste han skriver blir historiens første setning. Det som i hvert fall er sikkert er at en romans åpningssestning er viktig for hvordan man møter og kommer i gang med en historie. Her er fem av mine favoritter når det gjelder åpninger av romaner. Nedtellingen starter her:

Hobbiten

 

5. Hobbiten av J.R.R. Tolkien
I et hull i en bakke, bodde det en hobbit.
En av de absolutte klassiske åpninger av en bok. Det er J.R.R. Tolkiens ord og det er starten på Hobbiten. Forhistorien til Ringenes Herre. Begge verkene, sammen med Silmarillion og resten av Tolkiens ulfullendte verker (eks. Hurins Barn) står som sentrale bøke i fantasy-genren. Åpningen på Hobbiten er seg selv svært enkel, men slår an en tone som hele historien og boken bære med seg videre. Det er eventyr, det er relativt ukomplisert og egentlig lettbent. Med det siste mener jeg ikke at det er en enkel og grunn historie, men språket og rytmen, fortellerstemmen og hastigheten har i mine ører et ganske lett og lystig preg.

Vanære

4. Vanære av J.M. Coetzee
J.M. Coetzee slår an en fantastisk innsiktsfull åpning av sin bok Vanære, som egentlig setter hele hovedpersonens perosnlighet ved starten av historien i et riktig og grelt lys.
Til å være en mann på hans alder, toogfemti år og skilt, synes han at han har løst problemet med sex ganske bra.
Jeg ser vanskelig at boken og introduksjonen av vår hovedperson kunne vært løst bedre. Nå vi i løpet av de få, neste setningene forstår at løsningen er å kjøpe sex fra en prostituert – ja da føler jeg at vi virkelig har fått satt mannen i sin bås og at vi er klare til en vandring med forandring. Ellers en flott bok, med sterkt budskap. Ikke bare hyggelig, men en bok som absolutt anbefales på det varmeste.

Trekkoppfuglen

 

3. Trekkoppfuglen av Haruki Murakami
Da telefonen ringte, sto jeg på kjøkkenet og kokte en kjele spagetti og plystret til en FM-sending av ouverturen til Rossinis Den tyvaktige skjære, som må være den helt rette musikken å koke pasta til.
Akkurat som med film, elsker jeg bøker som er langsomme. Bøker som lar tiden være og konsentrerer seg om  fortelle det den har lyst til og så får det ta den tiden det tar. Innledningen på Trekkoppfuglen gir et særdeles tydelig signal (for meg) om at her er det bare å forberede seg på at her vil tiden gå. Vi har god tid til å koke pasta, plystre, dvele og tenke. Godt å vite, tenker jeg når jeg leser dette og begir meg videre inn i denne mursteinen av en fabelaktig fortelling. Dette var mitt første møte med Murakami og det var kjærlighet ved første avsnitt.

Bunny Monros død

2. Bunny Monroes død av Nick Cave
«Det går til helvete,» tenker Bunny Monro i et slikt sjeldent øyeblikk av selvinnsikt som er forbeholdt dem som snart skal dø.
Det er virkelig smell i Nick Caves åpning på sin andre roman Bunny Monros død. Selv om jeg per dags dato ikke har lest boken ferdig – på langt nær – kan trygt si at jeg sjelden eller aldri har opplevd at en åpningssetning i en roman så til de grader setter stemningen for det som skal komm videre. Dette er dystert og trist, ynkelig og pinlig, morsomt og elegant – alt på en gang. Cave har en usedvanlig ærlig og direkte måte å skrive på. Det er rett på sak og det gis ikke ved dørene i noen setninger. Bunny Monro, er en virkelig ynkelig og patetisk person. Likevel får Cave fram gode sider ved mannen. Man blir både trist på hans vegne, pinlig berørt og glad i mannen. Og tonen er satt fra første setning.

Vindens skygge

1. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón
Ja, så har jeg jukset litt. For boken og setningen som kommer på topp, fyller egentlig ikke alle kravene jeg selv har satt opp. Boken er Vindens skygge og setningen kommer først etter at vi har fått satt stemningen fra datidens Barcelona godt i brystet i et første avsnitt:
Daniel, det du skal få se i dag, kan du ikke fortelle til noen.
Og da er tonen og stemningen satt på plass. Det er begynnelsen på en historie om hemmeligheter, skjulte skatter, glemte bøker og tapte sjeler. Det er en setning som forteller oss at vi har mye i vente. Gotisk, dystert, vakkert og vemmelig. Ja, bøkene til Zafon har vel egentlig alt. Slik har dette blitt en av mine store, store favoritter.

Ja, sjansen er vel stor for at mange kan tenke seg andre kandidater som burde vært på lista. Men, dette var nå mine favoritter. Jeg minner også om vår Kahlih Gibran-konkurranse som fortsatt går.



Litteraturåret 2010 – opp- og nedturer

Litt senere enn mange andre kommer  jeg med minde største litterære oppturer og nedturer i 2010. Dette er høyst personlig og subjektivt og noen titler jeg har med her har til og med kommet ut tidligere enn 2010 – men de er på listen fordi jeg kom gjennom dem i fjor.

Oppturer:

Twisted River

1. Siste natt i Twisted River
I et år med mye god og ny litteratur, er det ingen tvil for meg. Høydepunktet er Siste natt i Twisted River av John Irving.Dette ble faktisk mitt første møte med John Irvings arbeider og for et første møte. Historien traff med fra første setning og holdt driven hele veien gjennom. Danny og faren følges gjennom en nærmest livslang rekke av uheldige hendelser og ettersom de aldri klarer å ta et skikkelig oppgjør med de vanskeligste situasjonene i livet, blir det et liv preget av stadig oppbrudd og evig forflytning fra sted til sted. Skogarbeideren og bifiguren Ketchum er en av de flotteste og mest ærlige litterære rollebeskrivelser jeg har opplevd. Hans avskjed i historien er også verdt uendelige mye.
Strålende bok som er strålende og godt gjennomført. Den norske opplesningen med Per Frisch får høyeste karakter. En mer treffende og bra stemme til denne dystre og morsomme historien kunne man ikke ha funnet.

Elskede Sputnik

2. Elskede Sputnik
Haruki Murakami er strålende og han blir bare en større og større favoritt for meg. Elskede Sputnik er en aldeles strålende og vakker bok. Fintstemt og god skrevet om søken og kjærlighet, om det litt uforklarige – som alltid. Murakami var også i Norge i 2010 – de som fikk med seg besøket hadde nok en opptur bare av det. Selv har jeg nå kost meg gjennom flere av Murakamis bøker og Elskede Sputnik står høyt på lista. Samtidig er Trekkoppfuglen, Hardkokt eventyrland og Verdens ende, og Dans, dans, dans alle sammen strålende bøker. Har du ikke forsøkt deg på Murakami enda er min anbefaling: PRØV!!
Den norske opplesningen somer gitt ut på lydbokforlaget er også meget god. Duc Mai-The har en rolig og behagelig måte å lese på, samtidig som innlevelsen og nerven er tilstedeværende hele tiden.

3. Norske ebøker fra Cappelen Damm

Takk, takk og atter takk til CappelenDamm som faktisk har valgt å forsøke å satse på ebøker. Gjennom digitalbok.no har nå tilbudet av norske ebøker blitt bedre bare den siste måneden. Det var ikke populært blant andre store forlag at CappelenDamm valgte å legge seg på et lavere prisnivå enn de andre ønsker og det gjenstår å se hva som blir det endelige prisnivået her i Norge, men det er ihvertfall en begynnelse. Lykke til til både CappelenDamm og digitalbok.no – håper snart de andre kommer etter.

Ringenes Herre

4. Ringenes Herre

Også i år har jeg lest Ringenes Herre. Det er og blir en favoritt og jeg nyter den både på engelsk lydbok, norsk lydbok lest av Anders Ribu (Fono Forlag) og i flott, trykket praktutgave fra Tiden forlag. Fantastisk historie som aldri slutter å fenge meg!! Selv så mange ganger som jeg har lest denne, er det alltid like flott å følge språket, alltid like spennende når det drar seg til. For meg er dette en av de to optimale fortellingene om kampen mellom det gode og det onde. Og så flott det er at vi kan nyte historien i så mange forskjellige og flotte formater. Kanskje ebok i løpet av 2011?

Harry Potter

5. Harry Potter 1-7

Den andre optimale fortellingen om kampen mellom det gode og det onde er – ifølge meg – Harry Potter – hele serien fra 1-7. Nesten hver eneste dag er vi innom Harry Potter i den eventyrlig gode opplesningen til Stephen Fry. En imponerende innsats av Fry som gir universet ekstra liv, men sin avstemte og rolige innlevelse i det hele. Alt er egentlig bra, men det er lite som kan måle seg med avslutningen på The Deathly Hallows fra og med The Prince’s Tale og ut mot den store finale. En fantastisk samling av tråder som jeg aldri har opplevd maken til. Det slår meg hver eneste gang hvor mye planlegging og klekking av ideer som er gjort fra J.K. Rowlings side.

Nedturer

Cybook Gen 3

1. Norske ebøker – generelt
Ja, det skulle bli det store året for norske ebøker, med lansering gjennom bokdatabasen med tusenvis av titler. Men slik gikk det ikke. Det er mange årsaker til at det ikke har blitt noe av, men en av de siste «unnskyldningen» fra forlagene var at man skulle få på plass en løsning som sikret trådløs overføring etc. etc. – slik at de som har iPad skal kunne få bøkene rett inn på brettet sitt. Selv om jeg synes dette er vanskelig å forstå, så må jeg, som altså allerede har et helt perfekt lesebrett  til å lese bøker på og som har hatt det i snart to år, vente på at det skal være mulig å gjøre dette via en iPad som uansett er dårlig egnet for å lese bøker ettersom skjermen er bakgrunnsbelyst og gjør det sliten i hodet. Jeg understreker at jeg ikke misliker iPad, men jeg kan ikke forstå hvorfor man ikke bare kunne begynne å selge ebøker og så integrere ny løsning når den var klar.
Alt i alt når det gjelder ebøker: Takk for CappelenDamm (se oppturer)

Cybook Gen3

2. Norske ebøker – forlagene som eier bokhandler
Selv om mangelen på eboksatsing var den største nedturen i 2010, kommer det samme på andre plass. For jeg må virkelig si at jeg synes det er trist å se at de største norske forlagene er så fornøyde med å tjene penger i bokhandlerleddet sitt, at de nærmest setter på fulle bremser og velger å ikke satse på ebøker.  Jeg forstår at de skal tjene penger, men kunne de ikke i stedet se på at volumet av titler som vil selges vil bli mye, mye større med tilgang til tusenvis av elektroniske titler på lesebrett? Ja, ja, men de fikk jo også god hjelp av regjeringen da.

Cybook Gen3

3. Norske ebøker – regjeringen
For det er ingen tvil om at en rødgrønn regjering som bare er opptatt av inntektssiden på statsbudsjettet har imponert med negativt fortegn i 2010. For å sørge for å kunne sette moms på elektroniske bøker har man altså klart å gjøre en ebok til en tjeneste som dermed kan få moms pålagt, mens den samme boka i trykket utgave, eller i lydbok på cd, og sågar digibok – ikke blir belagt med moms!! De eneste som kan være glade for denne avgjørelsen må være de forlagene som ikke ønsker å selge ebøker fordi det vil svekke omsetningsleddet som bokhandlene faktisk er.

Elskede Sputnik – herlig og vakkert fra Murakami

Elskede Sputnik

Det var ikke små forventninger jeg hadde da jeg satte «Elskede Sputnik» i cd-spilleren da jeg skulle kjøre tur-retur Oslo-Jondalen søndag. En tre timers tur alene i bilen er en anledning til å komme godt i gang med en ny lydbok. Boka er skrevet av Haruki Murakami – som har blitt en av mine absolutte favoritter i den litterære verden. Lydboka som er gitt ut av Lydbokforlaget, er lest av Duc Mai-The. Og det er like spennende hver gang man begynner på en lydbok: Funker oppleseren og teksten sammen? Denne gangen er det ingen tvil: Dette funker svært så bra. Duc Mai-The har en rolig og avslappet lesestil som passer meget godt til den nærmest «sobre» språkdrakten til Murakami.

Historien vår handler om 22 år gamle Sumire som forelsker seg i en sytten år eldre kvinne – den glamorøse og siksessrike Miu . Hun er Sumires rake motsetning på mange måter. Hun kler seg i svære boots og en altfor stor tweedjakke fra bruktbutikken, og drømmer om å bli forfatter. Sumire sitter i timevis på telefonen med bestevennen K og snakker om de store spørsmålene i livet. Hva er meningen med litteraturen, hva er egentlig seksuell tiltrekning, og burde hun fortelle Miu hva hun føler for henne? K, som selv har vært forelsket i Sumire i flere år, forsøker å gi råd så godt han kan. Så en dag ringer en desperat Miu ham fra en liten gresk øy. Noe uforklarlig har skjedd med Sumire, og hun trenger hans hjelp.

Det er slik vi skal lokkes inn i «Elskede Sputnik». Og jeg er grepet, nærmest fra første sekund. Murakami har en flott evne til å fortelle historier. Han har fortellergleden som sitt sterkeste ess. Samtidig blir jeg stadig fascinert over hvor enkelt han får meg med på notene, hvor enkelt han egentlig skriver dette og hvor få og enkle ord han bruker. Det hele er rolig fortalt, men historien drives enkelt og greit videre hele tiden. Det er stadig nye ting som fascinerer og Murakami er usedvanlig flink til å tegne figurene i romanene sine fram. Denne gangen er det tre personer som er i sentrum for handlingen og vi får inngående kjennskap til dem alle. Etter kort tid er jeg sikker på at jeg kjenner dem personlig, jeg kjenner deres tanker, deres drømmer, savn og lengsler.

tidligere har jeg lest tre av bøkene til Murakami og hver eneste en har revet meg inn i hans verden og menneskene vi møter der. Likevel har jeg noen ganger problemer med å forstå hva det er han gjør så genialt som får alt til å funke. Kanskje er det bare det at han på så nøktern vis klarer å beskrive og få oss til å leve oss inn i disse menneskenes sjeler og liv? Kanskje er det bare historiene som er så gode og allmenne at det i seg selv gjør dette til våre egne historier og tanker? Alt i alt må det vel bare være slik at Murakami har et stort litterært talent som han har evnet å utvikle til det nærmest optimale.

Dette ble mye skryt og da er det vel ikke overraskende at jeg med dette anbefaler «Elskede Sputnik» på det varmeste. Lydboka på norsk er svært så bra. All honør til Duc Mai-The for opplesningen og til Magne Tørring for oversettelsen. Nøl ikke – skaff deg «Elskede Sputnik» i det formatet du ønsker deg og kos  deg!

Gode lydbokopplevelser til påsken

Det går mot påske, ferie og lesetid. Og ikke minst er påsken en god anledning til å prøve noen flere lydbøker, kanskje? I huset vårt er lydbøker en del av hverdagen. For oss voksne går det mye i Ringenes herre, lest på norsk av Anders Ribu, og Stephen Frys fantastiske opplesning av Harry Potter-bøkene på engelsk. Barna koser seg med lydbøker fra Disneyklubben og innspillinger av Egners bøker og mye mer.

Nå når påsken kommer er det kanskje enda bedre muligheter til å få med seg både nye og gamle lydbøker som er på markedet. Lydbokforlaget har etterhvert en stor mengde med lydbøker på norsk ute og nå, rett før påske kommer det noen virkelige juleveler. Først av nyhetene vil jeg nevne en av mine litterære favoritter, Haruki Murakami, som nå kommer i norsk opplesning med boken «Elskede Sputnik». Denne  boken har jeg ikke lest før, men jeg har fått med meg tre av Murakamis andre bøker – «Dans, Dans, Dans», «Hardkokt eventyrland og verdens ende» og «Trekkoppfuglen». Alle tre bøker som anbefales på det varmeste. Murakami har en fortellerlyst som overgår veldig mye annet jeg har lest. Den norske opplesningen av «Elskede Sputnik» er det Duc Mai-The som står for. Jeg har store forventninger til en ny bok fra Murakami og er spent på hvordan opplesningen fungerer.

Lydbokforlaget har også flere bøker som kommer nå. «Fyrvokteren» av Camilla Läckberg er en krim som nok kan glede mange, Øystein Wiik leser selv sin debutroman «Dødelig applaus», og selve rosinen i pølsa er kanskje ny opplesning av «Charlie og sjokoladefabrikken» av Roald Dahl. Denne gangen er det humorist og musiker Espen Beranek Holm som står for opplesningen – det kan nok bli en formidabel opplevelse for både barn og voksne.

Enten du tar påsken hjemme eller på hytta, så er det kanskje ikke så dumt å prøve en ny lydbok – eller finne fram en av dine gamle favoritter. Når påsken er over oss igjen, vil jeg tro at jeg nok en gang får med meg avslutningen av Harry Potters jakt på Dødstalismanene og det endelige oppgjøret med Voldemort. Gleder meg allerede!

%d bloggere liker dette: