Parallell lesing – digitalt og analogt

Det er vår i Norge, snøen er for lengst borte fra hovedstadens gater og jeg nyter både jobb og fritid med skrevne ord. Mellom alle manus jeg jobber med og bladene jeg gir ut, koser jeg meg med et vidt spekter av litteratur – i ulike formater.

OdinsbarnI det gode gamle analoge formatet koser jeg meg nå med «Odinsbarn» av Siri Pettersen. Elegant skrevet og godt fortalt norsk fantasy der alt i fantasiens univers har fått en herlig tvist: det normale er å ha hale. Har du ikke det er du utskudd, farlig og en utfordring for samfunnet.
Pettersen har et herlig, ledig språk og er stø i ordbruken. Det er deilig å lese så målrettede historier som samtidig fenger fra de små detaljer til de store linjer. I skrivende stund er jeg på langt nær ferdig med boken, men det holder meg ikke fra å skryte av denne boken som er den første i serien «Ravneringene».

 

 

De andre mannenI det digitale formatet, med mitt nye lesebrertt fra digitalbok.no koser jeg meg med noe som kan sies å ligge svært langt i en annen retning på den litterære skala enn der hvor Siri Pettersen befinner seg med «Odinsbarn». José Saramango har skrevet «Den andre mannen» – en forunderlig liten historie som har de lange, upresise setningene, assosiasjoner og løslige retningsgivere som fremste virkemiddel. Her går det langsomt – svært langsomt – samtidig som jeg rives med nesten fra første sekund.
Dette er også livlig fortalt og med humor, alvor og varme i skjønn forening har det hele framtonet seg som et godt bekjentskap – og det er en historie som stadig vokser –  selv om tempoet holdes helt nedtonet.

Både «Odinsbarn» og «Den andre mannen» er lette å anbefale for alle leseglade mennesker der ute.

Et lesebrett for alle – endelig!

Nylig presenterte Libris sitt splitter nye lesebrett med både trådløst kjøp av bøker, mylighet for lydbøker og mulighet for ebøker kjøpt på digikort i butikk. Etter min mening: Et supert produkt som kan få enda flere bokelskere til å prøve seg på ebøker.

Det nye lesebrettet er utviklet av norske Kibano, som også står bak digispilleren for lydbøker som vi har blitt kjent med gjennom lydbokforlaget. Det nye lesebrettet er direkte knyttet opp mot Libris sin ebok-handel og kan brukes her uten tilkobling til pc. Men, lesebrettet kan også fylles med ebøker fra andre bokhandler – da må du ha koblet den til pc og bøkene må være i epub-formatet (etter det jeg har forstått) som er standarden norsk bokbransje har lagt seg på.
I tillegg til dette, kan man altså kjøpe ebøker på digikort – etter samme søm som lydbøker på digikort. Man kan altså da gå å kjøpe boken ”fysisk” i butikken, smette kortet bakpå lesebrettet og begynne å lese. Supert er det også at man kan bruke lydbøker man har på digikort fra lydbokforlaget på brettet. Neste år skal også disse digikortene gi mulighet for å ha lydbok og ebok på samme kortet – herlig, spør du meg.
Lesebrettet bruker elektronisk blekk, noe som gjør det til et fremragende godt alternativ til å lese bøker på ipad, som er håpløst slitsomt å bruke til dette i lengden. Den er, som digispilleren, utstyrt med radiosender som gjør at du kan høre lydboken på radio – enten hjemme eller i bilen.
Samtidig blir ebokkjøpene dine koblet opp mot bokskya og i fremtiden skal dette også gjøres med digikortene etter det jeg forstår, så da har man backup der også.

Personlig synes jeg dette lesebrettet høres ut som en svært så god løsning, selv om jeg skal innrømme at jeg undret meg litt da jeg leste de første twitter- og facebook-meldingene om dette. Da kunne det nemlig lett forstås som at dette brettet bare var for digikort. Men med all den funksjonaliteten som er lagt inn i dette brettet, får man et vel av muligheter til å både lese og høre på bøker i et godt format.
Og jeg må si, det var ikke lite pepper Libris fikk da de lanserte dette brettet. På twitter haglet det med mer eller mindre hånlige kommentarer om tiltaket og blant annet var forfatter Erik Newth ute på bloggen sin og kritiserte denne løsningen veldig. Gjengangeren i disse tilbakemeldingene går på at dette er tungvint og klønete og ikke den samme gode løsningen som Amazon har med sin Kindl. Men jeg er altså svært så uenig i denne argumentasjonen og i det følgende skal jeg forsøke å utdype noe av det jeg mener.

Jeg begynner med å understreke at mennesker er forskjellige. Vi har ulike måter å tilnærme oss nye ting på og det er slettes ikke alle som er så frampå med teknologiske nyvinninger som Newth og hans meningsfeller. Jeg kjenner flere mennesker som er langt mer forsiktige med hva de gjør på internett og da særlig med handling på internett. Derfor tror jeg at det å kunne kjøpe digikort i butikken, kan være et godt suplement til netthandel for flere mennesker. Selvfølgelig vet jeg ikke hvor mange det er der ute i dette landet som vegrer seg for å handle på nettet, men med bakgrunn i mitt lille univers (mitt liv) velger jeg å tro at det er en del.

Samtidig er det  noen andre premisser som ligger førende per dags dato og som ikke må glemmes: Det hadde selvfølgelig vært ønskelig synes jeg om norsk bokbransje helt fra begynnelsen av hadde vært mer offensiv i forhold til salg av ebøker og det å finne en god totalløsning for salg og distribusjon. Men, slik har det altså ikke blitt. Derfor har vi i dag Bokskya som mange forlag er med på, mens vi også har andre løsninger for andre forlag.
I tillegg har regjeringen i Norge besluttet at elektroniske bøker er en tjeneste og ikke bøker i vanlig forstand: Derfor er ebøker momsbelagt. Så kan man gjerne si at forlagene da burde akseptere at de må ta lavere priser for ebøkene, men det er nå likevel ikke så vanskelig å forstå at forlagene tross alt ønsker å tjene penger. Og det er de jo i sin fulle rett til. Og jeg skjønner da godt – og sier meg helt enig i – at det er en god løsning å selge ”fysiske bøker” på digikort – da blir det nemlig ikke moms slik jeg forstår det.

Så ønsker jeg å gå litt mer inn på argumentasjonen som Erik Newth har presentert på sin blogg og som tilsynelatende ser ut til å være delt av mange – om vi da bruker twitter og bloggmiljø som en målestokk for den totale opinionen i Norge. Newth skriver at han sliter med å tro at det er så mange folk i landet som har så stor teknologiskrekk at de ikke tør bruke den integrerte nettbokhandelen som også ligger i lesebrettet fra Libris. Og begrunner dette med  at Norge er et land ”der 94% har tilgang på PC, 93% har internett og 84% har bredbånd, og der bruken av nett og digitale medier også eksploderer i den siste gjenværende kategorien med antatte analog-lojalister – gruppen over 67.

Men her glemmer Newth noen svært så viktig. Det at 94% av befolkningen har tilgang til pc betyr ikke at 94% er fortrolige med bruken av den. Det at 93% har tilgang til internett betyr ikke at de er fortrolige med kjøpe ting over nettet. At 84% har bredbånd forandrer ikke nødvendigvis folks vaner i forhold til å handle på nett. Og selv om bruken av nett og digitale medier eksploderer i gruppen over 67 år, betyr ikke det nødvendigvis at man vil handle på nett. At man liker å lese nyheter på nettet, betyr heller ikke at du er villig til å handle på nettet.

Derfor blir hele denne delen av Newts argumentasjon helt uten betydning i mine øyne. Man kan ikke likestille tilgang med vilje. Jeg tror fortsatt det finnes mennesker der ute som er som meg: Jeg liker ikke å bruke kredittkort på nettet. Jeg liker heller å betale i butikk eller få en faktura. Kall meg gjerne gammeldags, men det er nå engang slik jeg er. Og jeg tror nemlig at det er mange i den godt voksne gruppen av vår befolkning som fortsatt synes det er litt skummelt med nettbank og som heller holder seg til brevgiro og besøk i banken for å få utført sine tjenester. At teknologien og sikkerheten er på plass er ingen garanti for at folk vil bruke det. For det handler om i bunn og grunn ikke om teknologi. Det handler mye mer om overbevisning og følelse av trygghet. En følelse av trygghet er mye viktigere for mange enn faktisk trygghet når noen velger og ikke handle på nettet eller ikke å bruke nettbank. Dette velger tilsynelatende Newth – etter mitt inntrykk – og ikke ofre en tanke.

Videre skriver Newth: ”Med dette har Norli kastet ti års erfaring med design av digitale mediadingser ut av vinduet. Istedenfor å gjøre som Amazon med Kindle, og gi brukerne et produkt de ikke visste at de ville ha (eller ville tørre å bruke) ved å tvinge dem rett på en nettløsning, vil man føye brukerne ved å gi dem en slags hybrid. Norlis lesebrett er en iPod med en kassettspiller teipet til baksiden.”

Også her er jeg i stor grad uenig. Selvfølgelig kunne det vært flott om den norske bokbransjen for lenge siden hadde lagt seg på en mer sømløs standard – som Amazon med sin Kindle. Og jeg har selv vært en av de som har vært forundret over hvor tregt dette har gått med ebøker her i landet og jeg stilte også mange spørsmålstegn ved bokskya da den ble lansert. Men, å si at Norli har kastet ti års erfaring ut av vinduet når de nå kommer med sitt nye lesebrertt er faktisk helt feil. For med sitt nye lesebrett har Norli tatt med seg en digital handleløsning, samtidig som de har supplert med løsninger som etter mitt syn gir muligheter for at flere kan komme til å forsøke seg på ebøker. Og skal jeg være helt ærlig så har faktisk Norli her gjort akkurat det samme som Newth mener at Amazon gjorde med Kindle: De har gitt meg et produkt som ikke fantes og som jeg ikke visste jeg ville ha! Allerede nå – etter å ha lært meg litt mer om dette produktet – savner jeg det allerede!

Her får jeg nemlig muligheten til både å kjøpe ebøker direkte på brettet, jeg kan smelle på de gode lydbøkene jeg har på digikort fra før, jeg kan gå i butikken og fysisk kjøpe meg nye bøker, jeg kan høre på lydbøkene via radioen i bilen, jeg kan sågar ønske meg ebøker i gave og fortsatt få noe annet enn et gavekort eller en bunke penger som jeg selv kan gå å kjøpe bøker for. Så får jeg gleden av å få en gave som noen har kjøpt bare til meg og andre kan få gleden av å gi meg en ebok. Totalt sett synes jeg at dette lesebrettet gir meg mange, mange muligheter til å handle ebøker på den måten jeg selv synes er best og til å lytte på lydbøker samtidig. Herlig!

Og det å kalle dette lesebrettet for en iPod med en kassettspiller teipet til baksiden, vil jeg kalle en hån mot svært mange mennesker. Alle de som ikke er like oppdatert og teknofiserte som Newth og hans meningsfeller. Alle som kanskje står på terskelen til å forsøke seg på ebøker, men som ikke er komfortabel med å handle på nettet. Jeg synes man skal være forsiktig med å likestille en hel nasjon med seg selv. I dette innlegget har jeg noen ganger skrevet at jeg tror det finnes flere som meg. Selvfølgelig har jeg ingen garanti for det, men jeg velger likevel å tro at vi som mennesker er forskjellige. Vi har ulike behov og ulike ønsker. Vi har ulike reservasjoner og ulike ting som gir oss trygghet og utrygghet.

Og akkurat derfor, fordi man ikke kan putte bokelskende nordmenn i en og samme teknologiske bås, ønsker jeg Norlis nye lesebrett hjertelig velkommen. Det blir spennende å se om de lykkes. Jeg håper virkelig at den første mottakelsen de har fått på twitter, facebook etc. ikke virker for ødeleggende for denne satsingen. For dette er nemlig noe markedet ikke har hatt tidligere: Et lesebrett for alle!

Litteraturåret 2010 – opp- og nedturer

Litt senere enn mange andre kommer  jeg med minde største litterære oppturer og nedturer i 2010. Dette er høyst personlig og subjektivt og noen titler jeg har med her har til og med kommet ut tidligere enn 2010 – men de er på listen fordi jeg kom gjennom dem i fjor.

Oppturer:

Twisted River

1. Siste natt i Twisted River
I et år med mye god og ny litteratur, er det ingen tvil for meg. Høydepunktet er Siste natt i Twisted River av John Irving.Dette ble faktisk mitt første møte med John Irvings arbeider og for et første møte. Historien traff med fra første setning og holdt driven hele veien gjennom. Danny og faren følges gjennom en nærmest livslang rekke av uheldige hendelser og ettersom de aldri klarer å ta et skikkelig oppgjør med de vanskeligste situasjonene i livet, blir det et liv preget av stadig oppbrudd og evig forflytning fra sted til sted. Skogarbeideren og bifiguren Ketchum er en av de flotteste og mest ærlige litterære rollebeskrivelser jeg har opplevd. Hans avskjed i historien er også verdt uendelige mye.
Strålende bok som er strålende og godt gjennomført. Den norske opplesningen med Per Frisch får høyeste karakter. En mer treffende og bra stemme til denne dystre og morsomme historien kunne man ikke ha funnet.

Elskede Sputnik

2. Elskede Sputnik
Haruki Murakami er strålende og han blir bare en større og større favoritt for meg. Elskede Sputnik er en aldeles strålende og vakker bok. Fintstemt og god skrevet om søken og kjærlighet, om det litt uforklarige – som alltid. Murakami var også i Norge i 2010 – de som fikk med seg besøket hadde nok en opptur bare av det. Selv har jeg nå kost meg gjennom flere av Murakamis bøker og Elskede Sputnik står høyt på lista. Samtidig er Trekkoppfuglen, Hardkokt eventyrland og Verdens ende, og Dans, dans, dans alle sammen strålende bøker. Har du ikke forsøkt deg på Murakami enda er min anbefaling: PRØV!!
Den norske opplesningen somer gitt ut på lydbokforlaget er også meget god. Duc Mai-The har en rolig og behagelig måte å lese på, samtidig som innlevelsen og nerven er tilstedeværende hele tiden.

3. Norske ebøker fra Cappelen Damm

Takk, takk og atter takk til CappelenDamm som faktisk har valgt å forsøke å satse på ebøker. Gjennom digitalbok.no har nå tilbudet av norske ebøker blitt bedre bare den siste måneden. Det var ikke populært blant andre store forlag at CappelenDamm valgte å legge seg på et lavere prisnivå enn de andre ønsker og det gjenstår å se hva som blir det endelige prisnivået her i Norge, men det er ihvertfall en begynnelse. Lykke til til både CappelenDamm og digitalbok.no – håper snart de andre kommer etter.

Ringenes Herre

4. Ringenes Herre

Også i år har jeg lest Ringenes Herre. Det er og blir en favoritt og jeg nyter den både på engelsk lydbok, norsk lydbok lest av Anders Ribu (Fono Forlag) og i flott, trykket praktutgave fra Tiden forlag. Fantastisk historie som aldri slutter å fenge meg!! Selv så mange ganger som jeg har lest denne, er det alltid like flott å følge språket, alltid like spennende når det drar seg til. For meg er dette en av de to optimale fortellingene om kampen mellom det gode og det onde. Og så flott det er at vi kan nyte historien i så mange forskjellige og flotte formater. Kanskje ebok i løpet av 2011?

Harry Potter

5. Harry Potter 1-7

Den andre optimale fortellingen om kampen mellom det gode og det onde er – ifølge meg – Harry Potter – hele serien fra 1-7. Nesten hver eneste dag er vi innom Harry Potter i den eventyrlig gode opplesningen til Stephen Fry. En imponerende innsats av Fry som gir universet ekstra liv, men sin avstemte og rolige innlevelse i det hele. Alt er egentlig bra, men det er lite som kan måle seg med avslutningen på The Deathly Hallows fra og med The Prince’s Tale og ut mot den store finale. En fantastisk samling av tråder som jeg aldri har opplevd maken til. Det slår meg hver eneste gang hvor mye planlegging og klekking av ideer som er gjort fra J.K. Rowlings side.

Nedturer

Cybook Gen 3

1. Norske ebøker – generelt
Ja, det skulle bli det store året for norske ebøker, med lansering gjennom bokdatabasen med tusenvis av titler. Men slik gikk det ikke. Det er mange årsaker til at det ikke har blitt noe av, men en av de siste «unnskyldningen» fra forlagene var at man skulle få på plass en løsning som sikret trådløs overføring etc. etc. – slik at de som har iPad skal kunne få bøkene rett inn på brettet sitt. Selv om jeg synes dette er vanskelig å forstå, så må jeg, som altså allerede har et helt perfekt lesebrett  til å lese bøker på og som har hatt det i snart to år, vente på at det skal være mulig å gjøre dette via en iPad som uansett er dårlig egnet for å lese bøker ettersom skjermen er bakgrunnsbelyst og gjør det sliten i hodet. Jeg understreker at jeg ikke misliker iPad, men jeg kan ikke forstå hvorfor man ikke bare kunne begynne å selge ebøker og så integrere ny løsning når den var klar.
Alt i alt når det gjelder ebøker: Takk for CappelenDamm (se oppturer)

Cybook Gen3

2. Norske ebøker – forlagene som eier bokhandler
Selv om mangelen på eboksatsing var den største nedturen i 2010, kommer det samme på andre plass. For jeg må virkelig si at jeg synes det er trist å se at de største norske forlagene er så fornøyde med å tjene penger i bokhandlerleddet sitt, at de nærmest setter på fulle bremser og velger å ikke satse på ebøker.  Jeg forstår at de skal tjene penger, men kunne de ikke i stedet se på at volumet av titler som vil selges vil bli mye, mye større med tilgang til tusenvis av elektroniske titler på lesebrett? Ja, ja, men de fikk jo også god hjelp av regjeringen da.

Cybook Gen3

3. Norske ebøker – regjeringen
For det er ingen tvil om at en rødgrønn regjering som bare er opptatt av inntektssiden på statsbudsjettet har imponert med negativt fortegn i 2010. For å sørge for å kunne sette moms på elektroniske bøker har man altså klart å gjøre en ebok til en tjeneste som dermed kan få moms pålagt, mens den samme boka i trykket utgave, eller i lydbok på cd, og sågar digibok – ikke blir belagt med moms!! De eneste som kan være glade for denne avgjørelsen må være de forlagene som ikke ønsker å selge ebøker fordi det vil svekke omsetningsleddet som bokhandlene faktisk er.

6 anbefalte lenker for bokelskere

Hei! For alle dere som er bokelskere og som liker å lese om bøker kommer jeg her med noen anbfealte nettsteder som har interessante ting å lese.

1. Bokavisen har både anmelder, artikler, nyheter i form av pressemeldinger og annet. Mye interessant

2. Project Gutenberg – om du er på jakt etter gammel og viktig litteratur kan du finne mye her.

3. Bok & samfunn har mye interessant bransjestoff. Her kan man få med seg litt om hva som skjer med forlag, distribusjon, bokhandler.

4. digitalbok.no er fortsatt det beste stedet om du er på jakt etter norsk litteratur i elektronisk format. Cappelen Damm sin ebokhandel er i hvert fall oppe og går i motsetning til resten av norsk bokbransje. 

5. Feedbooks.com er et bra sted om du er på jakt etter annet enn norsk litteratur i elektornisk format.

6. Lydbokforlaget fortsetter med å gi ut lydbøker – både i «godt gammelt» cd-format og elektronisk format som digibok.

Nytt fra bøkenes verden

Konkurransetilsynet vurderer inngrep
Ifølge Bok og samfunn har konkurransetilsynet varslet Gyldendal og Aschehoug om at det kan bli aktuelt å gripe inn mot erverv av felles kontroll i Aller Forlag AS. Varselet innebærer at tilsynet vil arbeide videre med saken. Et oppkjøp av Aller Forlag innebærer blant annet at Aschehoug og Gyldendal får tilgang til å distribuere bøker gjennom Bladcentralen i likhet med konkurrerende forlag som Cappelen Damm og Schibsted. Flere mindre forlag frykter at dette i praksis kan føre til at Bladcentralen får monopol på bokdistribusjon i massemarkedet, og at de mindre forlagene ikke får adgang til dette markedet.

Dagbladet med nye litteratursider
Dagbladet.no har lansert sin nye litteratursatsing. Her inviteres blant annet brukere til å komme med sine egne bokanmeldelser. Dersom du har lyst til å skrive anmeldese der, kan gevinsten være en gratis bok. Hurra for det – litteratur til folket.

Min kamp 5 rett inn på topp
Ifølge salgstallene fra Bokhandlerforeningen gikk Karl Ove Knausgårds Min Kamp bind 5 rett inn på førsteplass etter en uke i salg. Knausgårds første bind av Min Kamp gjør også comeback på lista for skjønnlitteratur. På lista over generell litteratur er hele 8 av 15 bøker på topplisten kokebøker.

Mens vi venter…
på sommerferie og ny bokhøst, anbefales et besøk på Tom Egelands egen hjemmeside. Her kan du blant annet lese inngående om hans nye roman som kommer til høsten – Fedrenes Løgner. Dette er første gang Egeland forsøker seg utenfor krim- og spenningslitteraturen. Dette blir nok en av de norske bøkene det knytter seg mest spenning og forventninger til denne høsten.

Mens vi venter mer…
på storsatsingen på norske ebøker – som fortsatt lar vente på seg, koser jeg meg med opplesningen av Jon Irvings siste bok Siste natt i Twisted River – en bok og opplesning som anbefales på det aller varmeste. Per Frisch leser svært godt en roman som er svært god. Sommeren skal nok brukes til noen få av de norske bøkene som har kommet i elektronisk format og jeg har nå også laget mine første filer fra nyhetssqakene på leselysten.com som i epub-formatet som kan lastes inn på lesebrettet mitt. Har enda ikke funnet ut hvordan jeg får lagt den inn på siden her til nedlatsning – men forhåpentligvis finner jeg ut av det snart.

ebøkene – et steg nærmere norsk satsing

Et steg nærmere...

Forfatterforeningen presetnerer gode nyheter på sine nettsider: Forfatterne og forleggerne er enige om en e-bokavtale for backlistbøker. Dermed er et av hindrene for eboksatsingen i Norge borte.
Forfatterne har fått gjennomslag for sitt hovedkrav om at forfatteren ganske raskt skal nå 30 % royalty.- Når en vet at forlagene startet med å tilby sine forfattere 15%, er det opplagt at forfatterne har vunnet på å bruke såpass lang tid på å framforhandle denne avtalen, sier DnF-leder Anne Oterholm .
Det er Den norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Forleggerforeningen som har fremforhandlet avtalen, som altså gjelder backlist, ikke nye titler.
Avtalen er en prøveavtale som varer ut 2012, men med mulighet for forlengelse.

Mer å lese hos Forfatterforeningen

Venter du på ebøkene?

Bli med å stem!

Vi venter fortsatt på at ebøkene skal komme for alvor her i landet – i hvert fall gjør jeg det. Hva med deg? Fortsatt kan det se ut til at den store satsingen fra norske forlag lar vente på seg. Noen tilbud finnes det jo, men ikke veldig stort når det gjelder norsk litteratur. Så jeg smører meg med tålmodighet og lurer på om du venter på de norske ebøkene?  Bli med å stem!

Nyheter fra Bøkenes verden

Google med ebøker til sommeren

Først tilbake til ebøker og Norge. Mens vi fortsatt går og venter på at den store satsingen skal settes ut i livet her hjemme, og de norske forlagene skal få ut finger’n, kan vi i hvert fall glede oss over at Google stadig forsøker å bringe verden litt lenger.

Google har nemlig bestemt seg for å starte sin ebok-satsing i sommer, ifølge New York Journal.  Det mest interessante med dette er at Google – imotsetning til alle andre – velger å gå for åpne løsninger. Åpne platformer betyr at du vil få tilgang til ebøkene du har kjøpt både på telefon, pc, lesebrett. Juni-juli er satt som tidspunkt for lanseringen.  Du kan også lese mer om dette hos Bok & Samfunn.

Da kommer altså enda en aktør inn på markedet for elektroniske bøker i denne verden – uten at noe skjer her hjemme. Apple, Google, Amazon er i gang og her på berget velger regjeringen å se på elektroniske bøker som en tjeneste og ikke bøker og forlagene ser bare ut til å ville holde oppe et svært høyt prisnivå på bøker – også i elektronisk format. Ja, ja, venner: Det er bare å smøre seg med tålmodighet.

Ordflyt – streaming av bøker

Cappelen Damm og Aspiro Music harinngått en avtale om utvikling og lansering av en ny streamingtjeneste for lydbøker. Tjenesten som kalles Ordflyt beregnes for lansering på det norske markedet til høsten, skrives det i en pressemelding.

Med Ordflyt vil brukere kunne høre på et utvalg av Cappelen Damms bøker på PC, Mac og mobil. Aspiro skal utvikle en streamingtjeneste som lar leseren ta med seg og høre på lydbøkene uansett hvor de er.

”Dette vil innebære en modernisering av lydbøkene som vil appellere både til nye og gamle brukere. Ordflyt vil tilgjengeliggjøre våre lydbøker på en helt ny måte og vi gleder oss til å lansere en abonnementsløsning som vi tror boklytterne vil oppleve som en attraktiv forbedring på mange måter,” sier Øisten Wahl, direktør i Cappelen Damm.

Lydbøker på mobilen gjør at brukere også kan høre på bøkene på farten. Ved hjelp av bokmerker vil man for eksempel enkelt kunne starte på PC’en, og fortsette der man slapp på mobilen. Streamingteknologien gjør det dessuten unødvendig å laste ned filer eller holde orden i dette ”biblioteket” selv.

Men, Ordflyt er en relativt sterkt begrenset tjenste. Det er kun tilgang til lydbøker gitt ut av Cappelen Damm. Lydebokforlaget er nemlig ikke interessert i å være med på den nye satsingen.

– Streaming av lydbøker er ikke noe vi vurderer på det nåværende tidspunkt og det er ikke aktuelt å tilby våre lydbøker gjennom Ordflyt nå. Hvis dette er et marked som viser seg å være noe å satse på litt fram i tid, så vil vi vurdere dette på nytt, sier Herborg Hongset, forlagssjef i Lydbokforlaget til Bok & samfunn.

Streaming av bøker høres i utgangspunktet ut som en genial ide. Med telefonen kan man altså da begynne p en bok og så høre på den når man har tid, starte opp igjen der man var sist etc. Det fordrer vel et abonnement med fri bruk, men det har kanskje de fleste i dag. Men også på pc/mac vil det jo være flott med streaming av lydbøker. Så blir det spennende å se hvordan tjenesten blir og om ikke Lydbokforlaget hiver seg på etter hvert.

Nytt fra John Irving

Siste natt i Twisted River (Gyldendal) er den nye boka fra John Irvings fabelaktige hånd. Sindre Hovdenak i VG kaller det hele en skikkelig bamseklem av en bok. Og det er vel ikke overraskende at Irving får gode kritikker. Dårlige bøker er vel noe som ikke forekommer i hans virke.

I Siste natt i Twisted River starter det hele i 1964, på bakrommet i en kafe i en liten by i New Hampshire. En engstelig tolvåring tar feil av kjæresten til den lokale politimannen og en bjørn. Både tolvåringen og faren hans må flykte fra småbyen, og forflytter seg i årevis mellom Boston, Vermont og Toronto, forfulgt av den uforsonlige politimannen. Den eneste vennen de har, er den eksentriske analfabeten og skogsarbeideren Ketchum.

Dette høres ut som et meget godt oppsett for en god historie. Jeg ser virkelig fram mot  å begynne på denne. Siste natt i Twisted River er også tilgjengelig som lydbok fra Lydbokforlaget. Det er Per Frisch som står for den norske opplesningen. Her er det bare å glede seg.

Flere lydbøker

Apropos Lydbokforlaget så har de flere spennende titler ute for tiden – for store og små. For de yngre er Maneten Medusa og Rampete Robin lager stinkbombe blant de som er verdt å nevne.

I Kjølvannet av Per Petterson, Morgen i Jenin av Susan Abulhawa og Opp i flammer av Suzanne Collins noen av godbitene. Mer å lese om disse og andre lydbøker her.

Intet fritak for moms på ebøker

Det blir nok moms, ja!

Flertallet i Stortingets finanskomite har i dag – torsdag – sagt nei til momsfritak på elektroniske bøker. Det er Bok & Samfunn som skriver dette. Dette kom jo ikke som noen overraskelse ettersom regjeringen tidligere har godt imot momsfritak for det frie ord i elektronisk form. I finanskomitens innstilling har de følgende merknad: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at merverdiavgiften er en skatt på forbruk og en sentral inntektskilde for finansiering av statens utgifter, herunder de offentlige velferdsordningene. Flertallet er derfor skeptisk til forslag som vil uthule merverdiavgiften.

Flertallet vil vise til at fritaket for merverdiavgift på bøker ble innført samtidig som merverdiavgiftsloven ble vedtatt i 1969. Flertallet mener fritaket for merverdiavgift på bøker, sammen med mer målrettede støttetiltak, har vært viktig for å bevare og utvikle norsk skriftkultur.

Flertallet understreker at den teknologiske utviklingen skaper nye utfordringer for norske bøker og norsk skriftkultur, men mener at et fritak for merverdiavgift for elektroniske parallellutgaver av papirbøker i liten grad løser disse utfordringene. Samtidig vil en slik regelendring gi opphav til en rekke nye avgrensningsproblemer.

Flertallet viser til at departementet ser argumentet om at det burde vært lik avgiftsmessig behandling av lignende produkter uavhengig av om det omsettes som aviser på papir eller om innholdet distribueres digital. Flertallet vil ellers vise til at skatte- og avgiftsopplegget vedtas i de årlige budsjettprosessene.

Med mine øyne tas det her virkelig ingen kultupolitiske hensyn i finanskomiteens innstilling – i hvertfall ikke fra flertallet. Men det var kanskje heller ikke å forvente.

Venstres Borghild Tenden sier til Bok & Samfunn at vedtaket i finanskomiteen er uheldig for bokleserne og bokbransjen. – Jeg er svært skuffet over at regjeringspartiene sier nei til å innføre momsfritak for ebøker. De rødgrønne finanspolitikerne burde utvist lederskap og slått tydelig fast at ebøker skal behandles på samme måte som vanlige bøker, sier Venstres finanspolitiske talskvinne Borghild Tenden. Tenden er medlem av Stortingets finanskomité, og har vært saksordfører i denne saken. – Sett fra et finanspolitisk ståsted mener jeg det er problematisk at mva-systemet ikke er fleksibelt nok til å håndtere teknologiske nyvinninger slik som vi nå ser i forhold til lanseringen av e-bøker og elektronisk distribusjon av aviser, sier Tenden.

Da kan vi nok si takk og fravel til momsfritaket på elektroniske bøker. Det er trist, men ikke uventet. Samtidig så får jo både foralg og forfattere n¨noe mer konkret å forholde seg til: Vi må bare forvente at det blir moms på ebøker – inntill videre. Da håper jeg virkelig at forleggerne nå tenker seg om, men ikke for lenge, og setter igang en storsatsing på norske ebøker. Gå gjennom tallene deres, snakk med forfatterne og bli enige om avtaler og priser som sørger for at vi likevel kan få fart på ebok-satsingen i Norge. LA oss ikke måtte vente lenger nå.

Håpefult ser jeg frem til å følge med de nærmeste dagene på hva som skjer.

The Chronicles Of Hawklan – Part 2, 3, og 4

Into Narsindal

Tidligere har jeg her på leselysten.com skrevet om mitt første møte med Roger Taylors «The Chronicles of Hawklan». Det var etter å ha lest den første boken i serien, «The call of the Sword». Da var jeg veldig fornøyd og så meget fram til fortsettelsen.

I løpet av sommeren kom jeg meg etter hvert gjennom det tre resterende delene av historien også. «The fall of Fyorlund», The waking of Orthlund» og «Into Narsindal». Det tok sin tid og om det var verdt det? Både ja og nei. Dermed skinner det kanskje allerede gjennom at jeg ikke er helt overbevist etter å ha lest hele serien.
Det hele begynte jo så veldig godt. «The call of the sword» var et friskt møte med en ny verden for meg. En fantasiverden der mennesker med ulike evner virkelig kjenner naturen, fjellene, metallene og vesnene i sine omgivelser. Hawklan – en healer – som ut av intet dukker opp som hele sin verdens store håp uten at han selv er klar over det og uten at han selv er villig til å tro på det. Med det første. Og i den første boka la virkelig Taylor til rette for at dette skulle bli en storslagen historie. I denne fantasyhistorien fant jeg plutselig ting jeg ikke visste at jeg har savnet i «Ringenes herre». En ny og spennende versjon av den klassiske kampen mellom det gode og det onde. Et solid utgangspunkt for en episk fortelling av de sjeldne.
Det er virkelig synd at Taylor ikke makter å følge opp i noen av de påfølgende delene av historien – etter min mening. Der hvor det storslagne anslaget er lagt i første bok, blir det etter hvert veldig langt mellom de viktige tingene i historien og det er lange sekvenser som oppleves som fullstendig overflødige. Det er svært mye som skal fortelles og forklares, tilsynelatende uten at vi kommer noen vei. Det hvor Taylor er effektiv i språk og fortelling i den første boka, synes jeg han svikter gjennomgående på dette i de tre neste.
Når så det hele skal avsluttes og oppsummeres. Når den store krigen nærmer seg slutten og alt skal gå godt, blir det ingenting ut av det hele. Der andre fortellinger virkelig har et klimaks som gjør den lange reisen frem verdt alt slitet, opplever jeg det som at all luft går ut av Taylors historie. Til syvende og sist sitter jeg igjen med noen spørsmål: Var dette alt? Hadde du ikke mer å fortelle? Hvor ble det av finalen? Den store kampen? Den store seieren?
Jeg vil nok alltid sammenligne fantasybøker jeg leser med Ringenes herre – og det er kanskje urettferdig. Samtidig er disse to fortellingene eksempler på hvordan en bredt anlagt historie, med mange personer og mange tråder, til syvende og sist faller på plass – eller ikke. Der Tolkien gir meg opplevelse av viktighet og tyngde, makter ikke Taylor å gjøre det samme. Dermed sitter jeg igjen med en lang historie som til tider har vært tung å jobbe seg gjennom, og som til syvende og sist ikke gir en god opplevelse i det hele tatt. Nå mener jeg riktignok at man ikke bare skal lese fantastiske og gode bøker hele tiden. Man trenger noe som skaper en balanse og som viser deg fortskjellene på det dårlige, middelmådige og virkelig flotte. Uten nedturer vil heller ikke oppturene stå fram i sitt riktige og fortjente lys. Derfor er jeg heller ikke lei eller angrende fordi jeg har lest Taylors serie om Hawklan.
Jeg har kjøpt en til av bøkene hans. En frittstående oppfølger til serien om Hawklan, men jeg er ikke veldig sikker på om jeg kommer til å lese den. Til det har nok ikke Taylor overbevist nok. Jeg er likevel glad for at jeg faktisk fullførte serien slik at jeg har hen hel historie og holde opp mot allerede lest og forhåpentligvis kommende store bøker og serier i fantasysjangeren.

Bildet er coverert på «Into Narsindal» – den siste i serien «The Chronicles Of Hawklan»
Bildet er hentet fra Musroom ebooks
Boken er lest på min Cybook Gen3
%d bloggere liker dette: