Gode nyheter for e-bøkene? Momsfritak for bøker lønnsomt for norsk litteratur

En fersk rapport fra Oslo Economics konkluderer i en fersk rapport med at momsfritak for både papir- og e-bok er det som best ivaretar litteraturpolitiske målsetninger om en mangfolid norsk litteratur.

Hør! Hør!

Les mer hos forfatterforeningen.no
Ny rapport: Momsfritak for bøker lønnsomt for norsk litteratur | Den norske Forfatterforening DnF.

Medrivende og opprivende fra Saramango

Den andre mannenJosé Saramangos bok Den andre mannen er en befriende god historie, som er vanskelig å bli helt ferdig med etter endt reise. Den setter sine tydelige spor i sjelen.

Saramangos tiende bok er også mitt første møte med Nobelprisvinneren. Den underfundige, lett slentrende historien om historielæreren Tertuliano Máximo Afonso, gjør noe av det jeg personlig liker aller best med bøker. Den går tett på mennesket og klarer å formidle hvordan livet vårt begynner å endre seg radikalt ved små, små tilfeldigheter. Denne gangen får det fatale konsekvenser – ikke bare for Tertuliano, men for flere av menneskene rundt ham.

Det hele settes for alvor i gang når Tertuliano ser seg selv i en statistrolle i en film. Det vil si det er en skuespiller som er helt lik ham. De er ikke like som to eneggede tvillinger. Nei, de er helt like. Prikk like og med helt lik stemme. Denne likheten blir først en fascinasjon for Tertuliano, men snart tar det form av en besettelse. Han saumfarer den lokale videosjappa etter filmer fra samme filmselskap og begynner jakten på den så langt navnløse statisten. Besettelsen setter forholdet til kjæresten Maria på prøve og truer i det store og hele med å rasere Tertuliano også. Vendepunktet kommer når han finner ut hvem skuespilleren er og hvor han er å få tak i. Derfra og ut spennes det opp en herlig historie som bringer håp og fortvilelse i samme hånd, sammen med en dose humor og et lite knippe spenning.

Fra første stund blir jeg revet med i Saramangos historie. Språkdrakten har et slentrende preg, som er med på å fortelle historien. Historie og språk spiller til de grader på samme lag og komplementerer hverandre. Glimtet i øyet er med hele veien og sammen med det fint balanserte alvoret og den stigende desperasjonen til Tertuliano, blir vi dratt inn i en stillferdig, men skjebnesvanger reise. Hele tiden mer historielæreren i sentrum.

Universet i boken er lite. Det er få karakterer som introduseres og Saramango holder en nensom hånd over det hele. Tertuliano blir både en vi synes synd på og en vi kan mislike. Nyansene forfatteren får fram i ham skaper en karakter med flere dimensjoner og gjør ham til en levende. Nært opptil en venn vi ønsker godt, men som vi kan slite med å hjelpe fordi vi ikke vet hvordan vi skal fortelle ham at valgene og tankene hans litt for ofte går i feil retning.

Saramangos timing er god og han synes å vite nøyaktig når han skal bringe både mennesker, nye vendinger og små hendelser inn for å holde liv i historien hele veien. Det er et konstant driv over historien, vi vil hele tiden videre, samtidig som dette aldri ødelegger historiens tilbakelente tone og stil.

Saramango har skapt en historie som er både medrivende og opprivende, lattervekkende og dramatisk, og ikke minst oppleves historien som vital og reell. Det er ikke vanskelig å leve seg inn i følelser og liv til Tertuliano som får grunnstenene i livet revet bort under seg og som gjør et tappert forsøk på å finne veien frem. Saramango undertreker også viktigheten av og vanskeligheten med å gjøre de rette valgene i livet.

Hele veien ligger det noe sårt og lurer under det hele. En gjennomgående nerve som så tydelig gjør dette til så mye mer enn en god historie. En nerve av spørsmål som er så sentrale og eksistensielle at de er umulige å komme utenom og umulige å feie under teppet når de først har kommet opp i dagen. Til syvende og sist handler det (akkurat som det skal) om hvem vi er, hvem vi ønsker å være, hvor vi kommer fra og hvor vi går. Hvor har vi vår plass i samfunnet og hvordan vet vi hvem vi er? Hvordan vet vi hvem alle andre er?

Den andre mannen, er en svært godt fortalt historie. Underholdende, medrivende og ikke minst viktig. Svært lett å anbefale.


Boken er lest som ebok levert av digitalbok.no

 

Parallell lesing – digitalt og analogt

Det er vår i Norge, snøen er for lengst borte fra hovedstadens gater og jeg nyter både jobb og fritid med skrevne ord. Mellom alle manus jeg jobber med og bladene jeg gir ut, koser jeg meg med et vidt spekter av litteratur – i ulike formater.

OdinsbarnI det gode gamle analoge formatet koser jeg meg nå med «Odinsbarn» av Siri Pettersen. Elegant skrevet og godt fortalt norsk fantasy der alt i fantasiens univers har fått en herlig tvist: det normale er å ha hale. Har du ikke det er du utskudd, farlig og en utfordring for samfunnet.
Pettersen har et herlig, ledig språk og er stø i ordbruken. Det er deilig å lese så målrettede historier som samtidig fenger fra de små detaljer til de store linjer. I skrivende stund er jeg på langt nær ferdig med boken, men det holder meg ikke fra å skryte av denne boken som er den første i serien «Ravneringene».

 

 

De andre mannenI det digitale formatet, med mitt nye lesebrertt fra digitalbok.no koser jeg meg med noe som kan sies å ligge svært langt i en annen retning på den litterære skala enn der hvor Siri Pettersen befinner seg med «Odinsbarn». José Saramango har skrevet «Den andre mannen» – en forunderlig liten historie som har de lange, upresise setningene, assosiasjoner og løslige retningsgivere som fremste virkemiddel. Her går det langsomt – svært langsomt – samtidig som jeg rives med nesten fra første sekund.
Dette er også livlig fortalt og med humor, alvor og varme i skjønn forening har det hele framtonet seg som et godt bekjentskap – og det er en historie som stadig vokser –  selv om tempoet holdes helt nedtonet.

Både «Odinsbarn» og «Den andre mannen» er lette å anbefale for alle leseglade mennesker der ute.

Tre tips til deg som vil prøve ebøker

I dag slår vi et slag for ebøkene og lar Ark.no få muligheten til å presentere noen av godbitene som nå kan leses med dere ebokapp på iPad eller lastes ned som epub-fil på et skikkelig lesebrett for bøker. Jeg har i flere år lest ebøker på lesebrett med elektronisk blekk og jeg er meget fornøyd. Jeg har også prøvd ut Arks app og den fungerer meget bra etter mitt syn. Har du lyst til å prøve deg på ebøker, begynner nå utvalget av norske bøker å bli bra. Ukjent med ebøker? Da kan kanskje disse være tre gode bøker å starte med.

1. Jeg nekter av Per Petterson
To menn møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet vi følger dem, tidlig i september, 2006.

2. Store bryster og brede hofter av Yan Mo
«God, gammeldags litteratur», «en kinesisk Dickens», «brutal og vakker», er noe av det som er blitt sagt om forfatteren og om denne store episke romanen fra den kinesiske landsbygda. Under bokseropprøret i 1900 ligger babyen ShangguanLü gjemt i et kar med mel mens foreldrene myrdes av tyske inntrengere. Nittitre år senere har hun overlevd den japanske okkupasjonen, borgerkrigen, Maos opprør og hele kulturrevolusjonen. Den eneste sønnen hennes, han som er totalt avhengig av morens brystmelk, er den som tar seg av henne. Store bryster og brede hofter er en roman om en kvinne som ikke lar seg knekke, selv om kriger, sult og kommunisme herjer landet hun bor i. Heller ikke svake menn, banditter og byråkrater, misjonærer og hønseslaktende jordmødre får has på henne. Denne romanen er en brennende satirisk roman, en visjon over Kina i det tjuende århundret. Den er grotesk, breddfull av svart humor, og ekstremt tydelig i skildringen av sex, vold, politikk og død. Romanen bekrefter Mo Yans status som en av de virkelig store nålevende kinesiske forfatterne.

3. Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen
«Jeg kom over de lange myrene i skumringen, og da jeg begynte å ta meg nedover mot Veggli, så jeg taket på hytta inne mellom dvergbjerkene.» Slik åpner Natten drømmer om dagen, som handler om vandreren Sune fra Skogen. Han bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder ut mot kysten av Vestfold, eller tar seg inn på den måten han liker best: Med nøkkelen som ligger under hellen. Han stjeler provianten og flanellskjorta som henger på knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig. Og når han sitter og leser i hytteboka om kvelden, lever han seg inn i menneskene som eier stedet. Ja, han kan bli arkitekten som skuer utover sitt hytterike, eller enken som tusler ensom rundt.
Sune er en drømmer som har forlatt noen unger og helst vil være alene, men han blir stadig trukket inn i nettverket av andre likesinnede. De ligger på hytter ved sjøen, eller bor på en nedlagt skole på en øy. De er gamle hippier, utbrytere og småkriminelle, et samfunn utenfor samfunnet. Her trikses og deales det, men her tar man også vare på hverandre , og har ekspertise som f.eks. hvordan gjøre enkle operasjoner på dem som ikke har opphold i landet. En dag kommer en ung asiatisk kvinne gående rett ut av skogen, med blodige hender. Sune spør ikke hva hun har gjort, men gir henne husly og mat. Han vil overgi henne til andre folk, men hun limer seg fast på ham. Så blir de to som går. Han først, og hun etter.

Ingvar Ambjørnsens nye bok er en nesten klassisk vandrer-roman fra det moderne Norge. Det er en varm og generøs fortelling, med flotte naturskildringer, og den tegner et frodig bilde av miljøer og mennesker det ikke skrives så mye om. Men som kanskje lever og blomstrer der vi minst aner det.

Tre veier inn i fantasy-verdenen

Jeg er veldig glad i gode historier og har i mange år vært fengslet av fantasysjangeren. Men den er omfattende og uoversiktlig. Her kommer forslag til tre veier inn i fantasyverdenen(-e).

I Vargens Tid

1. En sang om is og ild av G.R.R. Martin.
Dette er bøkene som har dannet utgangspunktet for den storslagne HBO-serien «Game of Thrones». Og om du liker serien, vil du trolig legge din elsk på bøkene. For her får du alt hva serien byr på og enda mere til. Mer bakgrunn, mer kunnskap, mer liv og mer tanker. Jeg er imponert over hvor bra G.R.R. Martin (som deltaker i manusteamet) har holdt på sjelen i bøkene når det hele har blitt til tv-serie.
En sang om is og ild har alle de intrigene som vi ikke finner i bøker som Ringenes Herre. Men det er herlig fantasy. Direkte, rått og brutalt, storslagent og vakkert.

I De syv riker kjemper flere familier, bl.a. familiene Baratheon, Stark og Lannister, om maktsetet Jerntronen. Spillet om Jerntronen er preget av konspirasjoner, forræderi, grådighet, krig og kjærlighet. Da lord Eddard Stark av Vinterfall reiser sørover for å bli kongens hånd, blir han involvert i denne maktkampen. Krigen truer i sør, og trusselen i nord vokser.

Julias reise

2. Julias reise av Bente Lohne
Det er vanskelig å komme utenom Ringenes Herre på denne lista, men jeg skal likevel forsøke. For mitt neste tips er om en norsk forfatter, som for mange år siden skrev en fantasy-serie. Forfatteren er Bente Lohne og den første boka heter Julias reise. Akkurat nå leses den for eldstedatteren i huset – stor suksess. Det er en knakende god fantasyhistorie for barn, som også kan glede de voksne når den leses for de små. Julias reise er fulgt opp med En bundet drage, De lange sverd og Gullridderen – eller Krigens sang.

Trolig er det biblioteket du må oppsøke for å finne denne. Men det er verdt et lån og mer enn det!

Den virkelige alkymisten

3. The Alchemyst av Michael Scott
Se, dette er noe helt annet igjen. Alkymisten – altså ikke han som Paolo Coehlo skriver om – men Nicolas Flamel er hovedpersonen i denne første boken i en serie fra Michael Scott. Her handler det om alkymi og magi av mange av de klassiske formene. Og Scott gjør fascinerende grep med å bringe inn alt fra verdenstreet Yggdrasil, bakgrunnen for Alcatrass og mye, mye mer. På et finurlig vis klarer han å gjøre dette, ikke bare underholdene, men også troverdig. Når jeg først har beveget meg inn i hans fantasyverden, er det ingenting som er umulig og det er ikke vanskelig å akseptere det.

Boken følges opp av The Magician og The Sorceress.  Denne boken er lest som ebok fra digitalbok.no

Den perfekte pakken til sportsinteresserte

Fiender til vi dør

Om du har en eller flere leseglade og sportsinteresserte som du ønsker å glede til jul, har jeg følgende tips. Sleng sammen Fiender til vi dør, Tour de Norvege og sportsboken 2011 i samme pakke. Det bør være en sikker vinner for den sportsinteresserte.

De finnes jo så uendelig mange bøker man har lyst til å lese. Og mens jeg venter på  åse om julenissen i år avser meg med godt lesestoff eller en nytt lesebrett fra libris og noen knakende gode titler på digikort, kan jeg anbefale noen andre godbiter for dere fram mot julen. 
De tre utgivelsen jeg konsentrerer meg om i dag er alle fra Schibsted Forlag, og bør gi gode leseropplevelser, ny kunnskap og mulighet til å dykke dypere inn i materien for alle sportsinteresserte mennesker i dette landet.

Fiender til vi dør har vi allerede omtalt her på leselysten.com. Jeg holder fortsatt på at denne boken er et «må ha-objekt» for fotballinteresserte.  For fotball handler nemlig om så mye mer enn spillet på banen. Det er lidenskap, historie, rivalisering, kultur og politikk. I denne boken er det de virkelige hatoppgjørene og derby-kampene som står sentralt og Magnus Borgen tar oss med gjennom de mest beryktede fotballoppgjørene i verden. Anbefales sterkt!

Tour de Norvege
 Årets Tour de France ble en stor fest for norske sykkelinteresserte. Med Edvald Boasson Hagen og Tor Hushovd som norske representanter, ble det flere etappeseire, mange dager i gul trøye og den ene imponerende prestasjonen etter den andre. Og sannelig var det ikke mye dramatikk underveis også. Det var voldsomme velt og skader – mange velt og skader og det hele ble ikke avgjort før på den nest siste etappen, der Cadel Evans endelig sikret seg sin første Tour-triumf.
For norske sykkelinteresserte har også Johan Kaggestad fått en helt spesiell posisjon. Sammen med Christian Paasche har Kaggestad gjennom 10 år kommentert den tre uker lange idrettsfesten. Og hvilken innsats Kaggestad gjør. Jeg skal ikke undervurdere Paasche, for jeg synes han også gjør en formidabel innsats, men det er Kaggestad som hele tiden krydrer de flere timer lange sendingene med historie, kunnskap og trivia – i en herlig balanse. Kaggestad burde etter min mening starte en ekspertkommentator-skole for samtale såkalte ekspertkommentatorer som bruker tiden sin – særlig under fotballkamper – til å lire av seg floskler og meningsløse vurderinger som ikke tilfører noe mer enn det vi allerede har sett.
For Kaggestad har en helt egen evne til å blande det sykkel og treningsfaglige på høyt nivå, til å komme med de små morsomme historiene – både fra rittets historie, fransk og europeisk historie og hele sykkelhistorien. Og når jeg nå har lest boken han har skrevet – så er det faktisk like bra. Hele boken virker nesten som en sammenhengengde og lett redigert assosiasjonsrekke som spenner fra tour de france sin barndom og fram til i dag. Her er de dramatiske historiene om gamle dagers sykkelhelter, dopingskandalene, veltene, juksingen og alt hva som hører med rundt denne idrettsfesten. Og det at Kaggestad tilsynelatende får danse seg gjennom årets ritt, med fri flyt av interessante og morsomme sidespor, gjør dette til en lesefest for meg. Jeg storkoser meg rett og slett. Og det er faktisk slik at når jeg setter med ned å leser, er det nesten som jeg hører Kaggestad som kommenterer det hele på tv.
Skulle jeg ha noe å utsette på boken, måtte det kanskje være litt flere bilder som krydder underveis, men dette drar ikke helhetsinntrykket mye ned. Tour de Norvege er en strålende bok for den sports- og sykkelinteresserte – og den leseglade som liker gode historier. Anbefales på det varmeste.

Sportsboken 2011
Ja, denne boken trenger vel neppe noen detaljert innføring. I sportsboken er det viktigste av det som skjedde i idrettsåret 2011 samlet både i tekst, fakta og bilder. En stor seksjon er naturligvis viet til Ski-VM i Holmenkollen – og det er en herlig mimring det også. Samtidig er boken spekket med fotball, sykkel, håndball og det aller meste som kan interessere en sportsinteressert. Fint format har også boken fått.

Så alt i alt vil jeg si at disse tre bøkene – hver for seg eller samlet – er svært så gode tips til årets julegaver.  

 

Et lesebrett for alle – endelig!

Nylig presenterte Libris sitt splitter nye lesebrett med både trådløst kjøp av bøker, mylighet for lydbøker og mulighet for ebøker kjøpt på digikort i butikk. Etter min mening: Et supert produkt som kan få enda flere bokelskere til å prøve seg på ebøker.

Det nye lesebrettet er utviklet av norske Kibano, som også står bak digispilleren for lydbøker som vi har blitt kjent med gjennom lydbokforlaget. Det nye lesebrettet er direkte knyttet opp mot Libris sin ebok-handel og kan brukes her uten tilkobling til pc. Men, lesebrettet kan også fylles med ebøker fra andre bokhandler – da må du ha koblet den til pc og bøkene må være i epub-formatet (etter det jeg har forstått) som er standarden norsk bokbransje har lagt seg på.
I tillegg til dette, kan man altså kjøpe ebøker på digikort – etter samme søm som lydbøker på digikort. Man kan altså da gå å kjøpe boken ”fysisk” i butikken, smette kortet bakpå lesebrettet og begynne å lese. Supert er det også at man kan bruke lydbøker man har på digikort fra lydbokforlaget på brettet. Neste år skal også disse digikortene gi mulighet for å ha lydbok og ebok på samme kortet – herlig, spør du meg.
Lesebrettet bruker elektronisk blekk, noe som gjør det til et fremragende godt alternativ til å lese bøker på ipad, som er håpløst slitsomt å bruke til dette i lengden. Den er, som digispilleren, utstyrt med radiosender som gjør at du kan høre lydboken på radio – enten hjemme eller i bilen.
Samtidig blir ebokkjøpene dine koblet opp mot bokskya og i fremtiden skal dette også gjøres med digikortene etter det jeg forstår, så da har man backup der også.

Personlig synes jeg dette lesebrettet høres ut som en svært så god løsning, selv om jeg skal innrømme at jeg undret meg litt da jeg leste de første twitter- og facebook-meldingene om dette. Da kunne det nemlig lett forstås som at dette brettet bare var for digikort. Men med all den funksjonaliteten som er lagt inn i dette brettet, får man et vel av muligheter til å både lese og høre på bøker i et godt format.
Og jeg må si, det var ikke lite pepper Libris fikk da de lanserte dette brettet. På twitter haglet det med mer eller mindre hånlige kommentarer om tiltaket og blant annet var forfatter Erik Newth ute på bloggen sin og kritiserte denne løsningen veldig. Gjengangeren i disse tilbakemeldingene går på at dette er tungvint og klønete og ikke den samme gode løsningen som Amazon har med sin Kindl. Men jeg er altså svært så uenig i denne argumentasjonen og i det følgende skal jeg forsøke å utdype noe av det jeg mener.

Jeg begynner med å understreke at mennesker er forskjellige. Vi har ulike måter å tilnærme oss nye ting på og det er slettes ikke alle som er så frampå med teknologiske nyvinninger som Newth og hans meningsfeller. Jeg kjenner flere mennesker som er langt mer forsiktige med hva de gjør på internett og da særlig med handling på internett. Derfor tror jeg at det å kunne kjøpe digikort i butikken, kan være et godt suplement til netthandel for flere mennesker. Selvfølgelig vet jeg ikke hvor mange det er der ute i dette landet som vegrer seg for å handle på nettet, men med bakgrunn i mitt lille univers (mitt liv) velger jeg å tro at det er en del.

Samtidig er det  noen andre premisser som ligger førende per dags dato og som ikke må glemmes: Det hadde selvfølgelig vært ønskelig synes jeg om norsk bokbransje helt fra begynnelsen av hadde vært mer offensiv i forhold til salg av ebøker og det å finne en god totalløsning for salg og distribusjon. Men, slik har det altså ikke blitt. Derfor har vi i dag Bokskya som mange forlag er med på, mens vi også har andre løsninger for andre forlag.
I tillegg har regjeringen i Norge besluttet at elektroniske bøker er en tjeneste og ikke bøker i vanlig forstand: Derfor er ebøker momsbelagt. Så kan man gjerne si at forlagene da burde akseptere at de må ta lavere priser for ebøkene, men det er nå likevel ikke så vanskelig å forstå at forlagene tross alt ønsker å tjene penger. Og det er de jo i sin fulle rett til. Og jeg skjønner da godt – og sier meg helt enig i – at det er en god løsning å selge ”fysiske bøker” på digikort – da blir det nemlig ikke moms slik jeg forstår det.

Så ønsker jeg å gå litt mer inn på argumentasjonen som Erik Newth har presentert på sin blogg og som tilsynelatende ser ut til å være delt av mange – om vi da bruker twitter og bloggmiljø som en målestokk for den totale opinionen i Norge. Newth skriver at han sliter med å tro at det er så mange folk i landet som har så stor teknologiskrekk at de ikke tør bruke den integrerte nettbokhandelen som også ligger i lesebrettet fra Libris. Og begrunner dette med  at Norge er et land ”der 94% har tilgang på PC, 93% har internett og 84% har bredbånd, og der bruken av nett og digitale medier også eksploderer i den siste gjenværende kategorien med antatte analog-lojalister – gruppen over 67.

Men her glemmer Newth noen svært så viktig. Det at 94% av befolkningen har tilgang til pc betyr ikke at 94% er fortrolige med bruken av den. Det at 93% har tilgang til internett betyr ikke at de er fortrolige med kjøpe ting over nettet. At 84% har bredbånd forandrer ikke nødvendigvis folks vaner i forhold til å handle på nett. Og selv om bruken av nett og digitale medier eksploderer i gruppen over 67 år, betyr ikke det nødvendigvis at man vil handle på nett. At man liker å lese nyheter på nettet, betyr heller ikke at du er villig til å handle på nettet.

Derfor blir hele denne delen av Newts argumentasjon helt uten betydning i mine øyne. Man kan ikke likestille tilgang med vilje. Jeg tror fortsatt det finnes mennesker der ute som er som meg: Jeg liker ikke å bruke kredittkort på nettet. Jeg liker heller å betale i butikk eller få en faktura. Kall meg gjerne gammeldags, men det er nå engang slik jeg er. Og jeg tror nemlig at det er mange i den godt voksne gruppen av vår befolkning som fortsatt synes det er litt skummelt med nettbank og som heller holder seg til brevgiro og besøk i banken for å få utført sine tjenester. At teknologien og sikkerheten er på plass er ingen garanti for at folk vil bruke det. For det handler om i bunn og grunn ikke om teknologi. Det handler mye mer om overbevisning og følelse av trygghet. En følelse av trygghet er mye viktigere for mange enn faktisk trygghet når noen velger og ikke handle på nettet eller ikke å bruke nettbank. Dette velger tilsynelatende Newth – etter mitt inntrykk – og ikke ofre en tanke.

Videre skriver Newth: ”Med dette har Norli kastet ti års erfaring med design av digitale mediadingser ut av vinduet. Istedenfor å gjøre som Amazon med Kindle, og gi brukerne et produkt de ikke visste at de ville ha (eller ville tørre å bruke) ved å tvinge dem rett på en nettløsning, vil man føye brukerne ved å gi dem en slags hybrid. Norlis lesebrett er en iPod med en kassettspiller teipet til baksiden.”

Også her er jeg i stor grad uenig. Selvfølgelig kunne det vært flott om den norske bokbransjen for lenge siden hadde lagt seg på en mer sømløs standard – som Amazon med sin Kindle. Og jeg har selv vært en av de som har vært forundret over hvor tregt dette har gått med ebøker her i landet og jeg stilte også mange spørsmålstegn ved bokskya da den ble lansert. Men, å si at Norli har kastet ti års erfaring ut av vinduet når de nå kommer med sitt nye lesebrertt er faktisk helt feil. For med sitt nye lesebrett har Norli tatt med seg en digital handleløsning, samtidig som de har supplert med løsninger som etter mitt syn gir muligheter for at flere kan komme til å forsøke seg på ebøker. Og skal jeg være helt ærlig så har faktisk Norli her gjort akkurat det samme som Newth mener at Amazon gjorde med Kindle: De har gitt meg et produkt som ikke fantes og som jeg ikke visste jeg ville ha! Allerede nå – etter å ha lært meg litt mer om dette produktet – savner jeg det allerede!

Her får jeg nemlig muligheten til både å kjøpe ebøker direkte på brettet, jeg kan smelle på de gode lydbøkene jeg har på digikort fra før, jeg kan gå i butikken og fysisk kjøpe meg nye bøker, jeg kan høre på lydbøkene via radioen i bilen, jeg kan sågar ønske meg ebøker i gave og fortsatt få noe annet enn et gavekort eller en bunke penger som jeg selv kan gå å kjøpe bøker for. Så får jeg gleden av å få en gave som noen har kjøpt bare til meg og andre kan få gleden av å gi meg en ebok. Totalt sett synes jeg at dette lesebrettet gir meg mange, mange muligheter til å handle ebøker på den måten jeg selv synes er best og til å lytte på lydbøker samtidig. Herlig!

Og det å kalle dette lesebrettet for en iPod med en kassettspiller teipet til baksiden, vil jeg kalle en hån mot svært mange mennesker. Alle de som ikke er like oppdatert og teknofiserte som Newth og hans meningsfeller. Alle som kanskje står på terskelen til å forsøke seg på ebøker, men som ikke er komfortabel med å handle på nettet. Jeg synes man skal være forsiktig med å likestille en hel nasjon med seg selv. I dette innlegget har jeg noen ganger skrevet at jeg tror det finnes flere som meg. Selvfølgelig har jeg ingen garanti for det, men jeg velger likevel å tro at vi som mennesker er forskjellige. Vi har ulike behov og ulike ønsker. Vi har ulike reservasjoner og ulike ting som gir oss trygghet og utrygghet.

Og akkurat derfor, fordi man ikke kan putte bokelskende nordmenn i en og samme teknologiske bås, ønsker jeg Norlis nye lesebrett hjertelig velkommen. Det blir spennende å se om de lykkes. Jeg håper virkelig at den første mottakelsen de har fått på twitter, facebook etc. ikke virker for ødeleggende for denne satsingen. For dette er nemlig noe markedet ikke har hatt tidligere: Et lesebrett for alle!

Jobs, Forsyth og Wiik fra digitalbok.no

Digitalbok.no kommer med nyheter og godbiter nå. Blant annet biografien om Steve Jobs, Øystein Wiiks to bøker – den ene som ble nominert til Rivertonprisen i 2010, samt tre bøker fra en av thrillerens mestere, Frederick Forsyth.

Steve Jobs
Dette er den autoriserte biografien om Appel-gründeren som døde 5. oktober i år. Steve Jobs må regnes som en av de største innovatører i moderne tid og har hatt en sterk påvirkning på hvordan vi i dag ser på data og underholdning. Boken er skrevet av Walter Isaacson som tidligere har skrevet biografier om størrelser som Albert Einstein.

Øystein Wiik
Wiik høstet stor anerkjennelse for sin debutroman Dødelig applaus som også ble nominert til Rivertonprisen i 2010. Nå er han tilbake med en ny roman om Tom Hartmann og hans ekskone, politietterforskeren Cathrine Price. Handlingen i Slakteren er lagt til Sør-Frankrike, og igjen klarer Tom Hartmann å rote seg borti høyspente kriminelle miljøer.

Frederick Forsyth
Når det kommer til thriller-sjangeren er det ikke mange som er bedre enn Frederick Forsyth. Ingen har samme fokus på detaljer og bakgrunn for historiene sine enn Forsyth. Resultatet har blitt en rekke bestselgende romaner med solid fundament i den virkelige verden, men som utspinner seg i en fiktiv historie.

Omtale av Slakteren av Øystein Wiik
Bokinspirator Liv Gade ga følgende omtale av Øystein Wiiks Slaktereni ukebladet Familien tidligere i år:
Øystein Wiik er utdannet skuespiller og sanger. Han var ansatt på Det norske teateret i mange år, og gjorde stor suksess i rollen som Jean Valjean i Victor Hugos ”Les miserables”. I fjor debuterte han som krimforfatter med ”Dødelig applaus”, og jeg sier bare for en debut!
Her kommer han med ”den vanskelige andreboken” og vi kan bare slå fast at han har klart det igjen.
Wiik skriver en slags rock and roll-thriller. Det er høyt tempo med en gjøglers elleville fantasi. Du får servert frydefulle grøss på rekke og rad. Muligens er ikke alt helt sannsynlig, men veldig gøy!
Vi skal til Capp Ferrat i Sør-Frankrike og møter igjen musikkkritikeren Tom Hartman. Han har en egen evne til å rote seg bort i høyspente kriminelle miljøer, og denne gang går det virkelig ille. Hans gamle studievenn Eddi Jones har en forretningside å diskutere. Problemet er bare at han også har et lik av en vakker kvinne i bagasjerommet.
Eddie er gift med den smellvakre og høyst oppegående Irene Willum. Hun er sexy, og smart og blir betegnet som et forretningstalent. Irene vet godt at Eddi er notorisk utro. Det spiller ikke så stor rolle. De lever hvert sitt liv.

Hjemme i Oslo sitter Toms ekskone, politietterforsker Cathrine Price.
Cathrine er en kul og tøff dame. Hun er smart og sterk, men saken hun nå har fått i fanget forvirrer henne. Levninger fra den fryktede kunst kritikeren Gerhard Elming – også kalt Slakteren, ankommer Galleri PL på Grunerløkka under en vernissage med hele Oslo fiffen tilstede. Anrettet som en grotesk kopi av et av verdens mest berømte kunstverk. Stuntet skaper både munterhet og avsky. Cathrine skjønner snart at det finnes en kobling fra det groteske mordet i Oslo til Capp Ferrat hvor Tom befinner seg.
”Slakteren” er en internasjonal thriller med høyt tempo. Handlingen er lagt til Rivieraens rikeste ferieparadis. Et solrikt sted for lysskye individer.
Boken er full av humor, hemmeligheter, begjær og umettelig hevnlyst.
Gled deg!