Den perfekte pakken til sportsinteresserte

Fiender til vi dør

Om du har en eller flere leseglade og sportsinteresserte som du ønsker å glede til jul, har jeg følgende tips. Sleng sammen Fiender til vi dør, Tour de Norvege og sportsboken 2011 i samme pakke. Det bør være en sikker vinner for den sportsinteresserte.

De finnes jo så uendelig mange bøker man har lyst til å lese. Og mens jeg venter på  åse om julenissen i år avser meg med godt lesestoff eller en nytt lesebrett fra libris og noen knakende gode titler på digikort, kan jeg anbefale noen andre godbiter for dere fram mot julen. 
De tre utgivelsen jeg konsentrerer meg om i dag er alle fra Schibsted Forlag, og bør gi gode leseropplevelser, ny kunnskap og mulighet til å dykke dypere inn i materien for alle sportsinteresserte mennesker i dette landet.

Fiender til vi dør har vi allerede omtalt her på leselysten.com. Jeg holder fortsatt på at denne boken er et «må ha-objekt» for fotballinteresserte.  For fotball handler nemlig om så mye mer enn spillet på banen. Det er lidenskap, historie, rivalisering, kultur og politikk. I denne boken er det de virkelige hatoppgjørene og derby-kampene som står sentralt og Magnus Borgen tar oss med gjennom de mest beryktede fotballoppgjørene i verden. Anbefales sterkt!

Tour de Norvege
 Årets Tour de France ble en stor fest for norske sykkelinteresserte. Med Edvald Boasson Hagen og Tor Hushovd som norske representanter, ble det flere etappeseire, mange dager i gul trøye og den ene imponerende prestasjonen etter den andre. Og sannelig var det ikke mye dramatikk underveis også. Det var voldsomme velt og skader – mange velt og skader og det hele ble ikke avgjort før på den nest siste etappen, der Cadel Evans endelig sikret seg sin første Tour-triumf.
For norske sykkelinteresserte har også Johan Kaggestad fått en helt spesiell posisjon. Sammen med Christian Paasche har Kaggestad gjennom 10 år kommentert den tre uker lange idrettsfesten. Og hvilken innsats Kaggestad gjør. Jeg skal ikke undervurdere Paasche, for jeg synes han også gjør en formidabel innsats, men det er Kaggestad som hele tiden krydrer de flere timer lange sendingene med historie, kunnskap og trivia – i en herlig balanse. Kaggestad burde etter min mening starte en ekspertkommentator-skole for samtale såkalte ekspertkommentatorer som bruker tiden sin – særlig under fotballkamper – til å lire av seg floskler og meningsløse vurderinger som ikke tilfører noe mer enn det vi allerede har sett.
For Kaggestad har en helt egen evne til å blande det sykkel og treningsfaglige på høyt nivå, til å komme med de små morsomme historiene – både fra rittets historie, fransk og europeisk historie og hele sykkelhistorien. Og når jeg nå har lest boken han har skrevet – så er det faktisk like bra. Hele boken virker nesten som en sammenhengengde og lett redigert assosiasjonsrekke som spenner fra tour de france sin barndom og fram til i dag. Her er de dramatiske historiene om gamle dagers sykkelhelter, dopingskandalene, veltene, juksingen og alt hva som hører med rundt denne idrettsfesten. Og det at Kaggestad tilsynelatende får danse seg gjennom årets ritt, med fri flyt av interessante og morsomme sidespor, gjør dette til en lesefest for meg. Jeg storkoser meg rett og slett. Og det er faktisk slik at når jeg setter med ned å leser, er det nesten som jeg hører Kaggestad som kommenterer det hele på tv.
Skulle jeg ha noe å utsette på boken, måtte det kanskje være litt flere bilder som krydder underveis, men dette drar ikke helhetsinntrykket mye ned. Tour de Norvege er en strålende bok for den sports- og sykkelinteresserte – og den leseglade som liker gode historier. Anbefales på det varmeste.

Sportsboken 2011
Ja, denne boken trenger vel neppe noen detaljert innføring. I sportsboken er det viktigste av det som skjedde i idrettsåret 2011 samlet både i tekst, fakta og bilder. En stor seksjon er naturligvis viet til Ski-VM i Holmenkollen – og det er en herlig mimring det også. Samtidig er boken spekket med fotball, sykkel, håndball og det aller meste som kan interessere en sportsinteressert. Fint format har også boken fått.

Så alt i alt vil jeg si at disse tre bøkene – hver for seg eller samlet – er svært så gode tips til årets julegaver.  

 

Et lesebrett for alle – endelig!

Nylig presenterte Libris sitt splitter nye lesebrett med både trådløst kjøp av bøker, mylighet for lydbøker og mulighet for ebøker kjøpt på digikort i butikk. Etter min mening: Et supert produkt som kan få enda flere bokelskere til å prøve seg på ebøker.

Det nye lesebrettet er utviklet av norske Kibano, som også står bak digispilleren for lydbøker som vi har blitt kjent med gjennom lydbokforlaget. Det nye lesebrettet er direkte knyttet opp mot Libris sin ebok-handel og kan brukes her uten tilkobling til pc. Men, lesebrettet kan også fylles med ebøker fra andre bokhandler – da må du ha koblet den til pc og bøkene må være i epub-formatet (etter det jeg har forstått) som er standarden norsk bokbransje har lagt seg på.
I tillegg til dette, kan man altså kjøpe ebøker på digikort – etter samme søm som lydbøker på digikort. Man kan altså da gå å kjøpe boken ”fysisk” i butikken, smette kortet bakpå lesebrettet og begynne å lese. Supert er det også at man kan bruke lydbøker man har på digikort fra lydbokforlaget på brettet. Neste år skal også disse digikortene gi mulighet for å ha lydbok og ebok på samme kortet – herlig, spør du meg.
Lesebrettet bruker elektronisk blekk, noe som gjør det til et fremragende godt alternativ til å lese bøker på ipad, som er håpløst slitsomt å bruke til dette i lengden. Den er, som digispilleren, utstyrt med radiosender som gjør at du kan høre lydboken på radio – enten hjemme eller i bilen.
Samtidig blir ebokkjøpene dine koblet opp mot bokskya og i fremtiden skal dette også gjøres med digikortene etter det jeg forstår, så da har man backup der også.

Personlig synes jeg dette lesebrettet høres ut som en svært så god løsning, selv om jeg skal innrømme at jeg undret meg litt da jeg leste de første twitter- og facebook-meldingene om dette. Da kunne det nemlig lett forstås som at dette brettet bare var for digikort. Men med all den funksjonaliteten som er lagt inn i dette brettet, får man et vel av muligheter til å både lese og høre på bøker i et godt format.
Og jeg må si, det var ikke lite pepper Libris fikk da de lanserte dette brettet. På twitter haglet det med mer eller mindre hånlige kommentarer om tiltaket og blant annet var forfatter Erik Newth ute på bloggen sin og kritiserte denne løsningen veldig. Gjengangeren i disse tilbakemeldingene går på at dette er tungvint og klønete og ikke den samme gode løsningen som Amazon har med sin Kindl. Men jeg er altså svært så uenig i denne argumentasjonen og i det følgende skal jeg forsøke å utdype noe av det jeg mener.

Jeg begynner med å understreke at mennesker er forskjellige. Vi har ulike måter å tilnærme oss nye ting på og det er slettes ikke alle som er så frampå med teknologiske nyvinninger som Newth og hans meningsfeller. Jeg kjenner flere mennesker som er langt mer forsiktige med hva de gjør på internett og da særlig med handling på internett. Derfor tror jeg at det å kunne kjøpe digikort i butikken, kan være et godt suplement til netthandel for flere mennesker. Selvfølgelig vet jeg ikke hvor mange det er der ute i dette landet som vegrer seg for å handle på nettet, men med bakgrunn i mitt lille univers (mitt liv) velger jeg å tro at det er en del.

Samtidig er det  noen andre premisser som ligger førende per dags dato og som ikke må glemmes: Det hadde selvfølgelig vært ønskelig synes jeg om norsk bokbransje helt fra begynnelsen av hadde vært mer offensiv i forhold til salg av ebøker og det å finne en god totalløsning for salg og distribusjon. Men, slik har det altså ikke blitt. Derfor har vi i dag Bokskya som mange forlag er med på, mens vi også har andre løsninger for andre forlag.
I tillegg har regjeringen i Norge besluttet at elektroniske bøker er en tjeneste og ikke bøker i vanlig forstand: Derfor er ebøker momsbelagt. Så kan man gjerne si at forlagene da burde akseptere at de må ta lavere priser for ebøkene, men det er nå likevel ikke så vanskelig å forstå at forlagene tross alt ønsker å tjene penger. Og det er de jo i sin fulle rett til. Og jeg skjønner da godt – og sier meg helt enig i – at det er en god løsning å selge ”fysiske bøker” på digikort – da blir det nemlig ikke moms slik jeg forstår det.

Så ønsker jeg å gå litt mer inn på argumentasjonen som Erik Newth har presentert på sin blogg og som tilsynelatende ser ut til å være delt av mange – om vi da bruker twitter og bloggmiljø som en målestokk for den totale opinionen i Norge. Newth skriver at han sliter med å tro at det er så mange folk i landet som har så stor teknologiskrekk at de ikke tør bruke den integrerte nettbokhandelen som også ligger i lesebrettet fra Libris. Og begrunner dette med  at Norge er et land ”der 94% har tilgang på PC, 93% har internett og 84% har bredbånd, og der bruken av nett og digitale medier også eksploderer i den siste gjenværende kategorien med antatte analog-lojalister – gruppen over 67.

Men her glemmer Newth noen svært så viktig. Det at 94% av befolkningen har tilgang til pc betyr ikke at 94% er fortrolige med bruken av den. Det at 93% har tilgang til internett betyr ikke at de er fortrolige med kjøpe ting over nettet. At 84% har bredbånd forandrer ikke nødvendigvis folks vaner i forhold til å handle på nett. Og selv om bruken av nett og digitale medier eksploderer i gruppen over 67 år, betyr ikke det nødvendigvis at man vil handle på nett. At man liker å lese nyheter på nettet, betyr heller ikke at du er villig til å handle på nettet.

Derfor blir hele denne delen av Newts argumentasjon helt uten betydning i mine øyne. Man kan ikke likestille tilgang med vilje. Jeg tror fortsatt det finnes mennesker der ute som er som meg: Jeg liker ikke å bruke kredittkort på nettet. Jeg liker heller å betale i butikk eller få en faktura. Kall meg gjerne gammeldags, men det er nå engang slik jeg er. Og jeg tror nemlig at det er mange i den godt voksne gruppen av vår befolkning som fortsatt synes det er litt skummelt med nettbank og som heller holder seg til brevgiro og besøk i banken for å få utført sine tjenester. At teknologien og sikkerheten er på plass er ingen garanti for at folk vil bruke det. For det handler om i bunn og grunn ikke om teknologi. Det handler mye mer om overbevisning og følelse av trygghet. En følelse av trygghet er mye viktigere for mange enn faktisk trygghet når noen velger og ikke handle på nettet eller ikke å bruke nettbank. Dette velger tilsynelatende Newth – etter mitt inntrykk – og ikke ofre en tanke.

Videre skriver Newth: ”Med dette har Norli kastet ti års erfaring med design av digitale mediadingser ut av vinduet. Istedenfor å gjøre som Amazon med Kindle, og gi brukerne et produkt de ikke visste at de ville ha (eller ville tørre å bruke) ved å tvinge dem rett på en nettløsning, vil man føye brukerne ved å gi dem en slags hybrid. Norlis lesebrett er en iPod med en kassettspiller teipet til baksiden.”

Også her er jeg i stor grad uenig. Selvfølgelig kunne det vært flott om den norske bokbransjen for lenge siden hadde lagt seg på en mer sømløs standard – som Amazon med sin Kindle. Og jeg har selv vært en av de som har vært forundret over hvor tregt dette har gått med ebøker her i landet og jeg stilte også mange spørsmålstegn ved bokskya da den ble lansert. Men, å si at Norli har kastet ti års erfaring ut av vinduet når de nå kommer med sitt nye lesebrertt er faktisk helt feil. For med sitt nye lesebrett har Norli tatt med seg en digital handleløsning, samtidig som de har supplert med løsninger som etter mitt syn gir muligheter for at flere kan komme til å forsøke seg på ebøker. Og skal jeg være helt ærlig så har faktisk Norli her gjort akkurat det samme som Newth mener at Amazon gjorde med Kindle: De har gitt meg et produkt som ikke fantes og som jeg ikke visste jeg ville ha! Allerede nå – etter å ha lært meg litt mer om dette produktet – savner jeg det allerede!

Her får jeg nemlig muligheten til både å kjøpe ebøker direkte på brettet, jeg kan smelle på de gode lydbøkene jeg har på digikort fra før, jeg kan gå i butikken og fysisk kjøpe meg nye bøker, jeg kan høre på lydbøkene via radioen i bilen, jeg kan sågar ønske meg ebøker i gave og fortsatt få noe annet enn et gavekort eller en bunke penger som jeg selv kan gå å kjøpe bøker for. Så får jeg gleden av å få en gave som noen har kjøpt bare til meg og andre kan få gleden av å gi meg en ebok. Totalt sett synes jeg at dette lesebrettet gir meg mange, mange muligheter til å handle ebøker på den måten jeg selv synes er best og til å lytte på lydbøker samtidig. Herlig!

Og det å kalle dette lesebrettet for en iPod med en kassettspiller teipet til baksiden, vil jeg kalle en hån mot svært mange mennesker. Alle de som ikke er like oppdatert og teknofiserte som Newth og hans meningsfeller. Alle som kanskje står på terskelen til å forsøke seg på ebøker, men som ikke er komfortabel med å handle på nettet. Jeg synes man skal være forsiktig med å likestille en hel nasjon med seg selv. I dette innlegget har jeg noen ganger skrevet at jeg tror det finnes flere som meg. Selvfølgelig har jeg ingen garanti for det, men jeg velger likevel å tro at vi som mennesker er forskjellige. Vi har ulike behov og ulike ønsker. Vi har ulike reservasjoner og ulike ting som gir oss trygghet og utrygghet.

Og akkurat derfor, fordi man ikke kan putte bokelskende nordmenn i en og samme teknologiske bås, ønsker jeg Norlis nye lesebrett hjertelig velkommen. Det blir spennende å se om de lykkes. Jeg håper virkelig at den første mottakelsen de har fått på twitter, facebook etc. ikke virker for ødeleggende for denne satsingen. For dette er nemlig noe markedet ikke har hatt tidligere: Et lesebrett for alle!

Ved elven av John Hart

Ved elven

Jeg er ikke blant dem som leser mest krim. Dermed skal jeg heller ikke gi meg ut for å være en som kan mye om krim og som igjen kan si hva som er bedre krim en annen krim. Men: Jeg kan fortelle hva slags krim jeg liker! Jeg liker krim som har noe mer ved seg en enn spennende historie, drap og mistanker. Det er sikkert mange krim-bøker der ute som inneholder disse ingrediensene og her skal jeg anbefale en av dem – for denne koser jeg meg virkelig med. Ja, jeg er ikke ferdig og kan derfor ikke røpe hvordan det går.
Jeg tror Ved elven av John Hart er en krim… i hvert fall er det en spenningsroman. Men det er også så mye mer. Her handler det egentlig vel så mye om menneskene, tankene, følelesene, sorgene og lengslene, som det handler om mistankene og gåtene. Historien begynner med Adam Chase. Fem år etter at han ble frikjent for et drap, vender Adam tilbake til sin barndoms by i North Carolina. Der møter han en utbredt mistanke om at han likevel var skyldig i forbrytelsen, og får snart erfare at han er uønsket. Han forsøker å gjenoppta kontakt med familie, kjæreste og venner, men kort tid etter hjemkomsten blir han antastet og banket opp, og når nye lik begynner å dukke opp, vender hele byen seg mot ham. Han oppdager gradvis at menneskene han har kjent hele livet, bærer på uhyggelige hemmeligheter – og at sannheten om drapet han ble tiltalt for, er mer skremmende enn han kunne ha forestilt seg.
Adams skikkelse slites mellom hat og hevn-tanker på den ene siden og fortsatt kjærlighet og ønsker om forsoning på den andre siden. Møte med hjemstedet blir vanskelig – svært vanskelig. Men det er ikke bare for Adam det er tøft. Omgivelsene han kommer tilbake til sliter også i møte. Kan de tro det ikke var ham som gjorde det? Hvorfor er han tilbake? Og hvorfor begynner det å dukke opp lik etter hans hjemkomst? Tidene har forandret seg og mye er i bevegelse i barndommens by. Noen trenger penger og noen har kanskje for mye – og nesten alle frykter – eller er i det minste usikre på – fremtiden.
John Hart skriver fram flotte skildringer av personer som slites mellom kjærlighet og hat, tilgivelse og hevn, minner og håp. Dette er rett og slett en god, god historie. Og selv om jeg ikke er ferdig med den og slik sett ikke har fått nøstet alle tråder, er jeg ikke redd for å anbefale denne.

digispiller

Jeg har valgt å høre boken som opplesning fra Lydbokforlaget og den er god. Det er Trond Peter Stamsø Munch som står for den og han løser det hele meget godt. Stemningen i boken matches supert av Stamsø Munchs stemme. Dette er også første gang jeg har prøvd digispilleren fra lydbokforlaget – det er også en god erfaring.

Litt nyheter fra bøkenes verden

Ved elven

Etter at jeg i går kastet meg ut i en debatt om forholdet mellom ”profesjonelle” litteraturkritikere og oss bokbloggere, blir det i dag litt roligere og jeg presenterer noe nytt fra bøkenes verden. For tiden koser jeg meg med Tom Egeland sin bok fra i fjor Fedrenes løgner. Det er god lesing og jeg fascinerer meg av hvor lett og godt Egeland skriver. Større omtale av boken beregnes å komme her på leselysten.com i neste uke. Samtidig har jeg fått med en digispiller fra Lydbokforlaget. Der er jeg nå godt i gang med Ved Elven av John Hart. En god opplesning av Trond Petter Stamsø Munch, en sterk og stødig og god historie. Om lag midtveis i historien har jeg ingen problemer med å anbefale boken på det varmeste. Digispilleren, som jeg ikke har prøvd før nå, er også en god måte å høre lydbøker på. Ikke alle disse cd’ene som får riper og hakk, men et lite kort som festes på selve spilleren. Det fungerer utmerket! spilleren har også radio, så det er mulig å få med seg innspurtene fra Holmenkollen når trangen vekkes til det.

Påske = krim

Klar for krim?
Like sikkert som at påsken kommer, dukker også både ny og gammel krim opp i hyllene. Gyldendal har nå et stort pocketslipp som omtales som ”KRIM FOR ALLE PENGA!”. Blant krimbøkene som er aktuelle nevner vi Utenfor Loven av Michael Connelly, Gutten i kofferten av Kaaberbøl & Friis og Kjetil Trys La de små barna komme til meg. Du kan lese mer om bøkene her.

Den fremmede

Russisk fantasy
Schibsted Forlag forteller oss at Den fremmede nå kommer ut og det er noe så fremmed (i hvert fall for meg) som russisk fantasy. Dette beskrives som de fascinerende og morsomme nedtegnelsene til Sir Max fra hans elleville liv i fantasiverdenen Jekko. Boken, som er den første i en serie på ti, har sjarmert russiske lesere i 15 år og har allerede oppnådd klassikerstatus. Slik presenteres boken av forlaget: ”Max er en taper som har snudd døgnet på hodet og gjør det han kan best: ingenting. Drømmene hans har alltid vært mer interessante enn livet han lever, så når han tilbys jobb i en annen verden, er han klar som et egg. Med ett er han nattavløser for den Høystærede Sjefen for Den hemmelige spesialenheten i byen Jekko, og den nye tilværelsen blir fylt av oppklaring av magiske overtramp og enorme matorgier med de andre tjenestemennene i departementet. Skjebnen smiler endelig til Max. Og Max smiler tilbake”.
Max Frei står bak ti populære russiske fantasyromaner i serien Jekkos labyrinter, i tillegg til andre frittstående titler. Tonen er ikke ulik Alice i eventyrland og bøkene er solgt i over en million eksemplarer i Russland alene og er til nå solgt til sju land, deriblant Sverige og USA. Den fremmede er oversatt av Dina Roll-Hansen og Hege Susanne Bergan. Sammen har de opprettet en egen Facebookside for romanfiguren Max Frei

Fortsatt savnet

Skremmende, psykologisk thriller
Hva er det verste som kan skje under en visning? Med denne tanken lekte forfatter Chevy Stevens da hun tidligere jobbet som visningsassistent. Det ble inspirasjonen til hennes debutroman: en skremmende psykologisk thriller som nå er ute på Bazar forlag
Den dagen eiendomsmegleren Annie O’Sullivan blir bortført, har hun tre mål: å selge et hus, å glemme en krangel hun nettopp har hatt med moren, og å komme tidsnok til middagsavtalen med sin tålmodige kjæreste. Visningen går tregt, men da en mann dukker opp idet hun er i ferd med å låse seg ut, tror Annie at det kanskje kan bli en fin dag likevel.
Men ingenting er lengre fra sannheten. For i stedet begynner et mareritt med daglige fysiske og psykiske overgrep i en hytte langt inne i fjellet. Gjennom samtalene med psykiateren får vi gradvis vite hva som skjedde før Annie greide å rømme. Vi følger hennes møysommelige kamp for å stable tilværelsen på bena igjen. Men mens politiets forsøker å avdekke kidnapperens identitet, dukker det opp en uhyggelig – og velbegrunnet – følelse av at faren langt fra er over. For det er ikke alltid at sannheten er forløsende …
Fortsatt savnet ble i USA kåret til beste debutant 2010 og en av fjorårets beste thrillere av Kirkus Review. Etter strålende kritikker gikk den rett inn på New York Times bestselgerliste, og er allerede solgt til 21 land. Filmrettighetene er også solgt.

Topp 5: Det var en gang…

I det store og hele er vel alle åpningssetninger i romaner egentlig en vri på eventyrenes Det var en gang… Eller kanskje ikke. Men sannheten er ihvertfall den at det er en viktig setning. Kanskje den viktigste? Nåvel, i en roman er vel alle setningene viktige, men likevel er det noe spesielt med det aller første som står, på den første siden når man begynner på en ny bok. Once upon a time… Det var en gang… Det hendte i de dager… Den dagen snøen falt… Bortsett fra den siste – som er hentet fra det som etterhvert har blitt en slags mytisk stiloppgave fra fortidens skole – så er det alle kjente og (mer eller mindre) kjære åpninger på bøker.
I John Irvings Siste natt i Twisted River er en stor del av slutten viet en forfatters jakt på den perfekte setningen å begynne sin siste bok med. Denne fiktive forfatteren (eller er det Irving selv) jobber seg alltid fra slutten av historien og framover, slik at det siste han skriver blir historiens første setning. Det som i hvert fall er sikkert er at en romans åpningssestning er viktig for hvordan man møter og kommer i gang med en historie. Her er fem av mine favoritter når det gjelder åpninger av romaner. Nedtellingen starter her:

Hobbiten

 

5. Hobbiten av J.R.R. Tolkien
I et hull i en bakke, bodde det en hobbit.
En av de absolutte klassiske åpninger av en bok. Det er J.R.R. Tolkiens ord og det er starten på Hobbiten. Forhistorien til Ringenes Herre. Begge verkene, sammen med Silmarillion og resten av Tolkiens ulfullendte verker (eks. Hurins Barn) står som sentrale bøke i fantasy-genren. Åpningen på Hobbiten er seg selv svært enkel, men slår an en tone som hele historien og boken bære med seg videre. Det er eventyr, det er relativt ukomplisert og egentlig lettbent. Med det siste mener jeg ikke at det er en enkel og grunn historie, men språket og rytmen, fortellerstemmen og hastigheten har i mine ører et ganske lett og lystig preg.

Vanære

4. Vanære av J.M. Coetzee
J.M. Coetzee slår an en fantastisk innsiktsfull åpning av sin bok Vanære, som egentlig setter hele hovedpersonens perosnlighet ved starten av historien i et riktig og grelt lys.
Til å være en mann på hans alder, toogfemti år og skilt, synes han at han har løst problemet med sex ganske bra.
Jeg ser vanskelig at boken og introduksjonen av vår hovedperson kunne vært løst bedre. Nå vi i løpet av de få, neste setningene forstår at løsningen er å kjøpe sex fra en prostituert – ja da føler jeg at vi virkelig har fått satt mannen i sin bås og at vi er klare til en vandring med forandring. Ellers en flott bok, med sterkt budskap. Ikke bare hyggelig, men en bok som absolutt anbefales på det varmeste.

Trekkoppfuglen

 

3. Trekkoppfuglen av Haruki Murakami
Da telefonen ringte, sto jeg på kjøkkenet og kokte en kjele spagetti og plystret til en FM-sending av ouverturen til Rossinis Den tyvaktige skjære, som må være den helt rette musikken å koke pasta til.
Akkurat som med film, elsker jeg bøker som er langsomme. Bøker som lar tiden være og konsentrerer seg om  fortelle det den har lyst til og så får det ta den tiden det tar. Innledningen på Trekkoppfuglen gir et særdeles tydelig signal (for meg) om at her er det bare å forberede seg på at her vil tiden gå. Vi har god tid til å koke pasta, plystre, dvele og tenke. Godt å vite, tenker jeg når jeg leser dette og begir meg videre inn i denne mursteinen av en fabelaktig fortelling. Dette var mitt første møte med Murakami og det var kjærlighet ved første avsnitt.

Bunny Monros død

2. Bunny Monroes død av Nick Cave
«Det går til helvete,» tenker Bunny Monro i et slikt sjeldent øyeblikk av selvinnsikt som er forbeholdt dem som snart skal dø.
Det er virkelig smell i Nick Caves åpning på sin andre roman Bunny Monros død. Selv om jeg per dags dato ikke har lest boken ferdig – på langt nær – kan trygt si at jeg sjelden eller aldri har opplevd at en åpningssetning i en roman så til de grader setter stemningen for det som skal komm videre. Dette er dystert og trist, ynkelig og pinlig, morsomt og elegant – alt på en gang. Cave har en usedvanlig ærlig og direkte måte å skrive på. Det er rett på sak og det gis ikke ved dørene i noen setninger. Bunny Monro, er en virkelig ynkelig og patetisk person. Likevel får Cave fram gode sider ved mannen. Man blir både trist på hans vegne, pinlig berørt og glad i mannen. Og tonen er satt fra første setning.

Vindens skygge

1. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón
Ja, så har jeg jukset litt. For boken og setningen som kommer på topp, fyller egentlig ikke alle kravene jeg selv har satt opp. Boken er Vindens skygge og setningen kommer først etter at vi har fått satt stemningen fra datidens Barcelona godt i brystet i et første avsnitt:
Daniel, det du skal få se i dag, kan du ikke fortelle til noen.
Og da er tonen og stemningen satt på plass. Det er begynnelsen på en historie om hemmeligheter, skjulte skatter, glemte bøker og tapte sjeler. Det er en setning som forteller oss at vi har mye i vente. Gotisk, dystert, vakkert og vemmelig. Ja, bøkene til Zafon har vel egentlig alt. Slik har dette blitt en av mine store, store favoritter.

Ja, sjansen er vel stor for at mange kan tenke seg andre kandidater som burde vært på lista. Men, dette var nå mine favoritter. Jeg minner også om vår Kahlih Gibran-konkurranse som fortsatt går.



Litteraturåret 2010 – opp- og nedturer

Litt senere enn mange andre kommer  jeg med minde største litterære oppturer og nedturer i 2010. Dette er høyst personlig og subjektivt og noen titler jeg har med her har til og med kommet ut tidligere enn 2010 – men de er på listen fordi jeg kom gjennom dem i fjor.

Oppturer:

Twisted River

1. Siste natt i Twisted River
I et år med mye god og ny litteratur, er det ingen tvil for meg. Høydepunktet er Siste natt i Twisted River av John Irving.Dette ble faktisk mitt første møte med John Irvings arbeider og for et første møte. Historien traff med fra første setning og holdt driven hele veien gjennom. Danny og faren følges gjennom en nærmest livslang rekke av uheldige hendelser og ettersom de aldri klarer å ta et skikkelig oppgjør med de vanskeligste situasjonene i livet, blir det et liv preget av stadig oppbrudd og evig forflytning fra sted til sted. Skogarbeideren og bifiguren Ketchum er en av de flotteste og mest ærlige litterære rollebeskrivelser jeg har opplevd. Hans avskjed i historien er også verdt uendelige mye.
Strålende bok som er strålende og godt gjennomført. Den norske opplesningen med Per Frisch får høyeste karakter. En mer treffende og bra stemme til denne dystre og morsomme historien kunne man ikke ha funnet.

Elskede Sputnik

2. Elskede Sputnik
Haruki Murakami er strålende og han blir bare en større og større favoritt for meg. Elskede Sputnik er en aldeles strålende og vakker bok. Fintstemt og god skrevet om søken og kjærlighet, om det litt uforklarige – som alltid. Murakami var også i Norge i 2010 – de som fikk med seg besøket hadde nok en opptur bare av det. Selv har jeg nå kost meg gjennom flere av Murakamis bøker og Elskede Sputnik står høyt på lista. Samtidig er Trekkoppfuglen, Hardkokt eventyrland og Verdens ende, og Dans, dans, dans alle sammen strålende bøker. Har du ikke forsøkt deg på Murakami enda er min anbefaling: PRØV!!
Den norske opplesningen somer gitt ut på lydbokforlaget er også meget god. Duc Mai-The har en rolig og behagelig måte å lese på, samtidig som innlevelsen og nerven er tilstedeværende hele tiden.

3. Norske ebøker fra Cappelen Damm

Takk, takk og atter takk til CappelenDamm som faktisk har valgt å forsøke å satse på ebøker. Gjennom digitalbok.no har nå tilbudet av norske ebøker blitt bedre bare den siste måneden. Det var ikke populært blant andre store forlag at CappelenDamm valgte å legge seg på et lavere prisnivå enn de andre ønsker og det gjenstår å se hva som blir det endelige prisnivået her i Norge, men det er ihvertfall en begynnelse. Lykke til til både CappelenDamm og digitalbok.no – håper snart de andre kommer etter.

Ringenes Herre

4. Ringenes Herre

Også i år har jeg lest Ringenes Herre. Det er og blir en favoritt og jeg nyter den både på engelsk lydbok, norsk lydbok lest av Anders Ribu (Fono Forlag) og i flott, trykket praktutgave fra Tiden forlag. Fantastisk historie som aldri slutter å fenge meg!! Selv så mange ganger som jeg har lest denne, er det alltid like flott å følge språket, alltid like spennende når det drar seg til. For meg er dette en av de to optimale fortellingene om kampen mellom det gode og det onde. Og så flott det er at vi kan nyte historien i så mange forskjellige og flotte formater. Kanskje ebok i løpet av 2011?

Harry Potter

5. Harry Potter 1-7

Den andre optimale fortellingen om kampen mellom det gode og det onde er – ifølge meg – Harry Potter – hele serien fra 1-7. Nesten hver eneste dag er vi innom Harry Potter i den eventyrlig gode opplesningen til Stephen Fry. En imponerende innsats av Fry som gir universet ekstra liv, men sin avstemte og rolige innlevelse i det hele. Alt er egentlig bra, men det er lite som kan måle seg med avslutningen på The Deathly Hallows fra og med The Prince’s Tale og ut mot den store finale. En fantastisk samling av tråder som jeg aldri har opplevd maken til. Det slår meg hver eneste gang hvor mye planlegging og klekking av ideer som er gjort fra J.K. Rowlings side.

Nedturer

Cybook Gen 3

1. Norske ebøker – generelt
Ja, det skulle bli det store året for norske ebøker, med lansering gjennom bokdatabasen med tusenvis av titler. Men slik gikk det ikke. Det er mange årsaker til at det ikke har blitt noe av, men en av de siste «unnskyldningen» fra forlagene var at man skulle få på plass en løsning som sikret trådløs overføring etc. etc. – slik at de som har iPad skal kunne få bøkene rett inn på brettet sitt. Selv om jeg synes dette er vanskelig å forstå, så må jeg, som altså allerede har et helt perfekt lesebrett  til å lese bøker på og som har hatt det i snart to år, vente på at det skal være mulig å gjøre dette via en iPad som uansett er dårlig egnet for å lese bøker ettersom skjermen er bakgrunnsbelyst og gjør det sliten i hodet. Jeg understreker at jeg ikke misliker iPad, men jeg kan ikke forstå hvorfor man ikke bare kunne begynne å selge ebøker og så integrere ny løsning når den var klar.
Alt i alt når det gjelder ebøker: Takk for CappelenDamm (se oppturer)

Cybook Gen3

2. Norske ebøker – forlagene som eier bokhandler
Selv om mangelen på eboksatsing var den største nedturen i 2010, kommer det samme på andre plass. For jeg må virkelig si at jeg synes det er trist å se at de største norske forlagene er så fornøyde med å tjene penger i bokhandlerleddet sitt, at de nærmest setter på fulle bremser og velger å ikke satse på ebøker.  Jeg forstår at de skal tjene penger, men kunne de ikke i stedet se på at volumet av titler som vil selges vil bli mye, mye større med tilgang til tusenvis av elektroniske titler på lesebrett? Ja, ja, men de fikk jo også god hjelp av regjeringen da.

Cybook Gen3

3. Norske ebøker – regjeringen
For det er ingen tvil om at en rødgrønn regjering som bare er opptatt av inntektssiden på statsbudsjettet har imponert med negativt fortegn i 2010. For å sørge for å kunne sette moms på elektroniske bøker har man altså klart å gjøre en ebok til en tjeneste som dermed kan få moms pålagt, mens den samme boka i trykket utgave, eller i lydbok på cd, og sågar digibok – ikke blir belagt med moms!! De eneste som kan være glade for denne avgjørelsen må være de forlagene som ikke ønsker å selge ebøker fordi det vil svekke omsetningsleddet som bokhandlene faktisk er.

Nytt format for lydbøker og annet nytt

digispiller

Mens vi som lengter etter norske ebøker fortsatt venter på at noe skal skje, kan vi ihvertfall glede oss over at det nå kommer nye muligheter for lydbøker. Lydbokforlaget presenterer nå en såkalt Digispiller for lydbøker. Dette er en liten avspiller som spiller av lydbøker fra et såkalt digikort. Spilleren skal i følge Lydbokforlaget være enkel å bruke.

For å bruke spilleren må man kjøpe et digikort. Hvert digikort kan inneholde én eller flere lydbøker og har et format som er omtrent som et bankkort. Man skal også kunne legge inn bokmerker slik at du begynner der du var sist i en bok. I tillegg har spilleren FM-radio og FM-sender som gjør at du kan overføre lyden til bilradio etc.

Dette er kanskje ingen revolusjon, men likevel synes jeg det er morsomt at noen forsøker seg med nye steg inn i en ny tid. Noe av det fine her er jo at du kan ha den med deg i bilen og slik at du enkelt kan fortsette på boka der etter å ha hørt på  den et annet sted. Så gjenstår det å se om dette blir en suksess.

Ellers så nevner jeg Forfatterforeningen som for en tid tilbake kom med et opprop til vår regjering om å besinne seg i litteraturpolitikken og la ebøker bli fritatt for moms.

Om du har lesebrett for ebøker og ønsker å prøve hvordan en avis kan se ut på et slikt brett, kan du gå til digitalbok.no. Her kan du laste ned Aftenpostens Betaversjon for lesebrett og se hva du synes.

%d bloggere liker dette: