Nylig presenterte Libris sitt splitter nye lesebrett med både trådløst kjøp av bøker, mylighet for lydbøker og mulighet for ebøker kjøpt på digikort i butikk. Etter min mening: Et supert produkt som kan få enda flere bokelskere til å prøve seg på ebøker.
Det nye lesebrettet er utviklet av norske Kibano, som også står bak digispilleren for lydbøker som vi har blitt kjent med gjennom lydbokforlaget. Det nye lesebrettet er direkte knyttet opp mot Libris sin ebok-handel og kan brukes her uten tilkobling til pc. Men, lesebrettet kan også fylles med ebøker fra andre bokhandler – da må du ha koblet den til pc og bøkene må være i epub-formatet (etter det jeg har forstått) som er standarden norsk bokbransje har lagt seg på.
I tillegg til dette, kan man altså kjøpe ebøker på digikort – etter samme søm som lydbøker på digikort. Man kan altså da gå å kjøpe boken ”fysisk” i butikken, smette kortet bakpå lesebrettet og begynne å lese. Supert er det også at man kan bruke lydbøker man har på digikort fra lydbokforlaget på brettet. Neste år skal også disse digikortene gi mulighet for å ha lydbok og ebok på samme kortet – herlig, spør du meg.
Lesebrettet bruker elektronisk blekk, noe som gjør det til et fremragende godt alternativ til å lese bøker på ipad, som er håpløst slitsomt å bruke til dette i lengden. Den er, som digispilleren, utstyrt med radiosender som gjør at du kan høre lydboken på radio – enten hjemme eller i bilen.
Samtidig blir ebokkjøpene dine koblet opp mot bokskya og i fremtiden skal dette også gjøres med digikortene etter det jeg forstår, så da har man backup der også.
Personlig synes jeg dette lesebrettet høres ut som en svært så god løsning, selv om jeg skal innrømme at jeg undret meg litt da jeg leste de første twitter- og facebook-meldingene om dette. Da kunne det nemlig lett forstås som at dette brettet bare var for digikort. Men med all den funksjonaliteten som er lagt inn i dette brettet, får man et vel av muligheter til å både lese og høre på bøker i et godt format.
Og jeg må si, det var ikke lite pepper Libris fikk da de lanserte dette brettet. På twitter haglet det med mer eller mindre hånlige kommentarer om tiltaket og blant annet var forfatter Erik Newth ute på bloggen sin og kritiserte denne løsningen veldig. Gjengangeren i disse tilbakemeldingene går på at dette er tungvint og klønete og ikke den samme gode løsningen som Amazon har med sin Kindl. Men jeg er altså svært så uenig i denne argumentasjonen og i det følgende skal jeg forsøke å utdype noe av det jeg mener.
Jeg begynner med å understreke at mennesker er forskjellige. Vi har ulike måter å tilnærme oss nye ting på og det er slettes ikke alle som er så frampå med teknologiske nyvinninger som Newth og hans meningsfeller. Jeg kjenner flere mennesker som er langt mer forsiktige med hva de gjør på internett og da særlig med handling på internett. Derfor tror jeg at det å kunne kjøpe digikort i butikken, kan være et godt suplement til netthandel for flere mennesker. Selvfølgelig vet jeg ikke hvor mange det er der ute i dette landet som vegrer seg for å handle på nettet, men med bakgrunn i mitt lille univers (mitt liv) velger jeg å tro at det er en del.
Samtidig er det noen andre premisser som ligger førende per dags dato og som ikke må glemmes: Det hadde selvfølgelig vært ønskelig synes jeg om norsk bokbransje helt fra begynnelsen av hadde vært mer offensiv i forhold til salg av ebøker og det å finne en god totalløsning for salg og distribusjon. Men, slik har det altså ikke blitt. Derfor har vi i dag Bokskya som mange forlag er med på, mens vi også har andre løsninger for andre forlag.
I tillegg har regjeringen i Norge besluttet at elektroniske bøker er en tjeneste og ikke bøker i vanlig forstand: Derfor er ebøker momsbelagt. Så kan man gjerne si at forlagene da burde akseptere at de må ta lavere priser for ebøkene, men det er nå likevel ikke så vanskelig å forstå at forlagene tross alt ønsker å tjene penger. Og det er de jo i sin fulle rett til. Og jeg skjønner da godt – og sier meg helt enig i – at det er en god løsning å selge ”fysiske bøker” på digikort – da blir det nemlig ikke moms slik jeg forstår det.
Så ønsker jeg å gå litt mer inn på argumentasjonen som Erik Newth har presentert på sin blogg og som tilsynelatende ser ut til å være delt av mange – om vi da bruker twitter og bloggmiljø som en målestokk for den totale opinionen i Norge. Newth skriver at han sliter med å tro at det er så mange folk i landet som har så stor teknologiskrekk at de ikke tør bruke den integrerte nettbokhandelen som også ligger i lesebrettet fra Libris. Og begrunner dette med at Norge er et land ”der 94% har tilgang på PC, 93% har internett og 84% har bredbånd, og der bruken av nett og digitale medier også eksploderer i den siste gjenværende kategorien med antatte analog-lojalister – gruppen over 67.”
Men her glemmer Newth noen svært så viktig. Det at 94% av befolkningen har tilgang til pc betyr ikke at 94% er fortrolige med bruken av den. Det at 93% har tilgang til internett betyr ikke at de er fortrolige med kjøpe ting over nettet. At 84% har bredbånd forandrer ikke nødvendigvis folks vaner i forhold til å handle på nett. Og selv om bruken av nett og digitale medier eksploderer i gruppen over 67 år, betyr ikke det nødvendigvis at man vil handle på nett. At man liker å lese nyheter på nettet, betyr heller ikke at du er villig til å handle på nettet.
Derfor blir hele denne delen av Newts argumentasjon helt uten betydning i mine øyne. Man kan ikke likestille tilgang med vilje. Jeg tror fortsatt det finnes mennesker der ute som er som meg: Jeg liker ikke å bruke kredittkort på nettet. Jeg liker heller å betale i butikk eller få en faktura. Kall meg gjerne gammeldags, men det er nå engang slik jeg er. Og jeg tror nemlig at det er mange i den godt voksne gruppen av vår befolkning som fortsatt synes det er litt skummelt med nettbank og som heller holder seg til brevgiro og besøk i banken for å få utført sine tjenester. At teknologien og sikkerheten er på plass er ingen garanti for at folk vil bruke det. For det handler om i bunn og grunn ikke om teknologi. Det handler mye mer om overbevisning og følelse av trygghet. En følelse av trygghet er mye viktigere for mange enn faktisk trygghet når noen velger og ikke handle på nettet eller ikke å bruke nettbank. Dette velger tilsynelatende Newth – etter mitt inntrykk – og ikke ofre en tanke.
Videre skriver Newth: ”Med dette har Norli kastet ti års erfaring med design av digitale mediadingser ut av vinduet. Istedenfor å gjøre som Amazon med Kindle, og gi brukerne et produkt de ikke visste at de ville ha (eller ville tørre å bruke) ved å tvinge dem rett på en nettløsning, vil man føye brukerne ved å gi dem en slags hybrid. Norlis lesebrett er en iPod med en kassettspiller teipet til baksiden.”
Også her er jeg i stor grad uenig. Selvfølgelig kunne det vært flott om den norske bokbransjen for lenge siden hadde lagt seg på en mer sømløs standard – som Amazon med sin Kindle. Og jeg har selv vært en av de som har vært forundret over hvor tregt dette har gått med ebøker her i landet og jeg stilte også mange spørsmålstegn ved bokskya da den ble lansert. Men, å si at Norli har kastet ti års erfaring ut av vinduet når de nå kommer med sitt nye lesebrertt er faktisk helt feil. For med sitt nye lesebrett har Norli tatt med seg en digital handleløsning, samtidig som de har supplert med løsninger som etter mitt syn gir muligheter for at flere kan komme til å forsøke seg på ebøker. Og skal jeg være helt ærlig så har faktisk Norli her gjort akkurat det samme som Newth mener at Amazon gjorde med Kindle: De har gitt meg et produkt som ikke fantes og som jeg ikke visste jeg ville ha! Allerede nå – etter å ha lært meg litt mer om dette produktet – savner jeg det allerede!
Her får jeg nemlig muligheten til både å kjøpe ebøker direkte på brettet, jeg kan smelle på de gode lydbøkene jeg har på digikort fra før, jeg kan gå i butikken og fysisk kjøpe meg nye bøker, jeg kan høre på lydbøkene via radioen i bilen, jeg kan sågar ønske meg ebøker i gave og fortsatt få noe annet enn et gavekort eller en bunke penger som jeg selv kan gå å kjøpe bøker for. Så får jeg gleden av å få en gave som noen har kjøpt bare til meg og andre kan få gleden av å gi meg en ebok. Totalt sett synes jeg at dette lesebrettet gir meg mange, mange muligheter til å handle ebøker på den måten jeg selv synes er best og til å lytte på lydbøker samtidig. Herlig!
Og det å kalle dette lesebrettet for en iPod med en kassettspiller teipet til baksiden, vil jeg kalle en hån mot svært mange mennesker. Alle de som ikke er like oppdatert og teknofiserte som Newth og hans meningsfeller. Alle som kanskje står på terskelen til å forsøke seg på ebøker, men som ikke er komfortabel med å handle på nettet. Jeg synes man skal være forsiktig med å likestille en hel nasjon med seg selv. I dette innlegget har jeg noen ganger skrevet at jeg tror det finnes flere som meg. Selvfølgelig har jeg ingen garanti for det, men jeg velger likevel å tro at vi som mennesker er forskjellige. Vi har ulike behov og ulike ønsker. Vi har ulike reservasjoner og ulike ting som gir oss trygghet og utrygghet.
Og akkurat derfor, fordi man ikke kan putte bokelskende nordmenn i en og samme teknologiske bås, ønsker jeg Norlis nye lesebrett hjertelig velkommen. Det blir spennende å se om de lykkes. Jeg håper virkelig at den første mottakelsen de har fått på twitter, facebook etc. ikke virker for ødeleggende for denne satsingen. For dette er nemlig noe markedet ikke har hatt tidligere: Et lesebrett for alle!
Tour de Norvege
