Tallet er 24!

Riktignok er det 25. november, men tallet i dag er likevel 24 her på leselysten.com. For, det nærmer seg 1. desember, advent og høytid. Her kommer noen lesetips med 24 som tema.

24 historier mens vi venter på julen24 historier mens vi venter på julen
Dette er en morsom adventskalenderbok med én historie for hver dag gjennom hele adventstiden! Boken handler om Robin og Lisa og foreldrene deres som forbereder julen og fryder seg over små opplevelser i hverdagen. De lager ønskelister og sender brev til julenissen, hjelper farmor å bake pepperkaker, lager Lucia-krone, ser på juleutstillingene i butikkvinduene, mater småfuglene og går på sporjakt i snøen. Her er også historier om hva julenissen og hjelperne hans har det travelt med i tiden før jul. Av Sylvie de Mathuisieulx og passer for barn fra 3 år.

Edels julEdels jul
Leter du etter mening og ektefølt hygge i førjulstida? En mer genuin høytidsfeiring som tar både kakebaksten og Horst Tapperts tragiske bortgang på rammeste alvor? Har du savna en julebok som tråkker utafor de dritkjedelige spora til barnehagetantemafiaen og shabby chic-stylistene? Edel Hammersmark Gjervan vet råd. Ved å dokumentere sin egen adventstid, disse 24 praktfulle første dagene i desember, viser hun deg hvordan jula kan bli en tid for ekte glede. Edels jul er en herlig samling personlige historier, hobbytips, oppskrifter og nyskrevne dikt – til glede og inspirasjon gjennom høytiden. Til deg fra a’ mor.

 

24 dager til jul24 dager til jul av Eivind Herredsvela
Historien om to glade små mus…… En dag om gangen, hver eneste dag frem til 24 desember, kan du lese om to små mus som venter og gleder seg til jul. Med nydelige illustrasjoner og en spennende fortelling, kan du bli med dem på eventyr. Her flettes alle julens tradisjoner inn i historien. Her får barn og voksne en liten historie hver dag, der julens aktiviteter og tradisjoner er flettet inn. Passer også godt på nattbordet sammen med barna om kvelden, når de leses god natt for.

 

En lillebror til julEn lillebror til jul: en julefortelling i 24 kapitler
Mammaen og pappaen til Mikkel har en lekebutikk, og Mikkel kan ønske seg hva han vil i hele butikken til jul. Han ønsker seg en lillebror, og han håper at foreldrene har en på lageret. På Ønskerommet i Julelia blir barna til julenissen opptatt av ønskelisten til Mikkel. Nissetulla skjønner ikke hva Mikkel skal med en lillebror. Hun har en selv, Nissegutt, og han kan jo ingenting. Nissegutt tenker at Nissetulla har rett, men hva skal Mikkel få i gave da? Boken består av 24 små kapitler og er dermed en flott kalenderbok å kose seg med mens barna venter på jul.

 

julegavenJulegaven 24 lyse og mørke historier
Helt til slutt tar vi med Julegaven – en samling med 24 lyse og mørke historier. Nytt og gammelt, norsk og utenlandsk i skjønn forening. Jeg har ikke for vane å fremme egne skriverier her på leselysten.com, men denne gangen gjør vi et unntak. I Julegaven har jeg med en novelle, Nyttårskvelden. Det er en vemodig liten historie. Utover dette får du historier av H.C. Anderse, Amalie Skram, Arne Garvang, Anders Ribu og mange mange flere.

 

 

Blogglistenhits

3 tips for unge lesere

I dag vier vi plassen vår til de unge leserne. Med 3 tips til lesing for de minste, de litt ledre og til ungdommen. Her er det både latterlig, vilt og spennende!

Cornflakes_forsideHerlig om cornflakes og løver
Det er en løve i cornflakesen min er en aldeles fornøyelig bok for de minste. En lett spinnvill historie om to brødre som samler kuponger i conrflakes-pakker. Målet er å vinne en løve! For det har cornflakesfolka skrevet på forsiden. Det blir underholdene og lattervekkende hele veien. Morsomme tegninger, med fin fargebruk er det også. Vanskelig for meg å ikke tro at dette er en sikker vinner for de yngste. Boken er skrevet og tegnet av Michelle Robinson og Jim Field. Oversettelsen er ved Simon Stranger.
Slik presenteres historien av forlaget Fontini: Hvis du ser denne teksten på en cornflakespakke: VINN EN GRATIS LØVE! KLIPP UT KUPONGER OG SEND INN!
Ikke la deg lure!
Edvard finner nemlig denne teksten på utsiden av esken med frokostblanding, og sammen med broren sin Herman, gjør de alt de kan for å vinne. Ved å samle alle sparepengene sine, gå tur etter tur til matbutikken, og bruke mange, mange timer på å klippe ut fra eskene, har brødrene endelig skaffet seg nok kuponger.
Edvard og Herman er så utrolig spente på løven de skal vinne, at de ikke bryr seg om at de må spise cornflakes til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. De sender inn kupongene og venter på postmannen. Venter og venter. Etterhvert som dagene går, blir det tydelig at de ikke er de eneste som har samlet nok kuponger til å vinne en premie. Alle naboene får levert en løve på døra. Hvor i all verden blir det av deres?
Sjarmerende og morsom billedbok med fargerike illustrasjoner som vil falle i smak både hos store og små.

Basic CMYKBenny-Bobs biffbanan av Arne Svingen
Bli med på leirskole med Benny-Bob, læreren som hater barn! Slik skrives det om Arne Svingens Benny-Bobs biffbanan. Denne boken har jeg selv ikke lest, men du verden: Noen bøker skjønner bare at må være morsomme.
Slik presenterer forlaget Gyldendal historien: Benny-Bob tenker noen ganger det er litt dumt å være lærer når man ikke liker barn. Særlig når man får ansvaret for å arrangere leirskoletur med hele klassen på egen hånd.
Men selv om han ikke liker barn så godt, så kan det være lurt å bli bedre kjent med dem. Som voksne kan jo noen av dem bli diktator, milliardær eller frisør, og plutselig husker de den hyggelige læreren som tok dem med på leirskole. Skal Benny-Bob bli rik eller få gratis hårklipp, er det nok sånn det må skje.
Ellevill og morsom ny serie fra Arne Svingen og Flu Hartberg!

Emo EllikenGod spenning for de unge
Emo Elliken og jakten på Johnny Dean er en godt komponert spenningsbok for ungdom. Her handler det tidsriktig nok om miljøvern i den ene enden, og store tenåringsidol i den andre. Boken er Tiger Gartés første ungdomsbok, etter å ha hatt suksess med flere bøker for voksne.
Jeg har kost meg med historien om Emo Elliken. Dem har fin flyt, er spennende nesten hele veien og forfatteren evner å rulle opp historien på et solid vis. Tempoet i avslutning har en fin stigning og sørger for at vi ønsker å kaste oss fremover mot løsningen. Dessuten fungerer plottet fint – det er spennende og uvirkelig, men aldri uten troverdighet.
Forfatteren har også gjort noen morsomme valg når det gjelder navnebruken i denne historien. Flere navn er lette å kjenne igjen på den måten at de er lagt tett opp til navn vi kjenner fra virkeligheten. Det er et grep som fort kunne virket påtatt og ”kleint”, men som faktisk fungerer godt. Det får også oss voksne til å trekke litt ekstra på smilebåndet – for vi kjenner dem så godt igjen.
Slik presenterer Gresvig forlag historien: Emo-Elliken er ei femten år gammel jente som er generelt pisslei det meste, inkludert sitt eget temmelig begredelige ungdomsliv. Og hun er i hvert fall imot popstjerna Johnny Dean, som herjer musikklistene i alle verdens hjørner, og nå kommer til Oslo for å holde konsert på Operataket. Men så forsvinner Dean brått, han er trolig kidnappet, og samtidig skjer det noe veldig merkelig med Akerselva. Den lyses opp på kvelden og tørker inn… Henger disse tingene sammen, eller er det bare tilfeldigheter? Av mangel på noe bedre å ta seg til, bestemmer Elliken seg for å hjelpe politiet, bak deres rygg. Og med ett befinner hun seg midt i et mysterium som snart blir litt vel spennende …
Selv for Emo-Elliken.

Det er lett å anbefale Emo Elliken og Jakten på Johnny Dean – og så får vi bare håpet eventyrene til Emo Elliken fortsetter i flere bøker.

Blogglistenhits

Amuletten – et forrykende eventyr!

AMULETTEN1ForsideMens fjerde bok i serien Amuletten har funnet veien til butikkene, har jeg endelig begynt på reisen. En reise som ser ut til å bli helt fantastisk!!

Tegneserier er morsomt. Gode tegneserier er strålende. Gode, tegnede romaner er fantastisk! Da jeg tidligere i høst anmeldte Gutta i trehuset… skrev jeg om det savnet jeg som voksen i dag, kan føle ved å se og lese noen av de morsomme og fantasifulle bøkene som er å lese for barn og unge nå om dagen. Samtidig som det er en glede å vite at barn får tilgang til så mange gode historier.

Amuletten – Steinvokteren er i så måte et godt tilskudd på stammen til en fantasylitteratur for barn og unge som synes å blomstre usedvanlig godt. Jeg er som sagt sent ute med å komme i gang med denne serien, men bedre sent enn aldri. Og nå, kan jeg ikke få lest fortsettelsen fort nok.

Amuletten er en pangstart på det som må bli en flott og magisk reise. Og det er høyt drama fra første side. Dette er historien slik den begynner: Faren til Emily dør i en dramatisk bilulykke, og resten av familien overlever bare så vidt. Etter noen år må Emily, moren og lillebroren Navin flytte inn i oldefarens hus på landet for å spare penger. Blant oldefarens merkelige oppfinnelser og tegninger, finner Emily en amulett som hun knyter rundt nakken. Samtidig beveger noe seg i skyggene i biblioteket, og på kvelden hører de merkelige lyder fra kjelleren. Moren til Emily ber dem vente mens hun forsøker å finne ut hva det er. Emily hører et skrik. Hun tar med seg lillebroren og går ned, men så løser kjellertrappen seg opp like under dem, og de ramler inn i en annen verden: Alledia.
Et blekksprutliknende monster har fanget moren. Ved hjelp av amuletten drar Emily og broren på en ekspedisjon for å redde henne. Amuletten viser seg å kunne gi Emily enorme krefter hvis hun bare lærer seg å styre den. Hun møter sin oldefar, og de merkelige og sjarmerende robothjelperne hans. Så setter de ut på en farefull og dramatisk reise for å finne moren, og for å redde Alledia.

Det er dramatisk. Det er action og eventyr. Magiske krefter kan både hjelpe og skape vansker og Emily må ta vanskelige valg – valg som ikke hadde vært det spor lettere for voksne.

Kazu_KibuishiKazu Kibuishi står bak bøkene og har skapt et fantasifullt og magisk univers. Ikke bare med en god strek, men også med en historie som griper om oss. Streken er både frisk og stødig og han evner å la tekst og bilder flyte fint sammen til en enhet. Særlig har jeg kanskje sansen for fargebruken hans. Det er en dyster tone over det hele, samtidig som han gir fargene spillerom og kraft til å formidle både sorg, spenning, savn og glede.

Universet Emily og lillebroren trekkes inn i er totalt annerledes enn verden hun kommer fra. Og vi forstår raskt at det skal by på mer enn nok av vanskeligheter for den unge jenta. Samtidig spiller historien på klassiske gode elementer som vi kjenner fra både vår egen eventyrtradisjon og fra både ny og gammel fantasylitteratur. Sentralt står valgene vi stilles over for. Hvordan velge riktig, hvem velger du å stole på og ikke minst: Hvordan velger du å bruke dine magiske krefter – de som kan gjøre deg både mektig, god og ond?

Steinvokteren er bare begynnelsen. Men allerede er jeg hekta og ønsket om å se mer av Kibuishis fantastiske verden er stort. Allerede kan jeg begynne å fabulere på hva Emily vil møte av fantastiske, grusomme og søte vesener på sin vei videre inn i Alledia.
Her er det bare å henge seg på å bli med!

Blogglistenhits

Spøkelsene kommer!

9788203259005Spøkelser både skremmer og fascinerer. Og det gjelder for både store og små, og har gjort det i uminnelige tider. I dag tipser vi om bøker med spøkelser i seg. Blir man noensinne kvitt redselen for spøkelser? Den man får inn i sjelen som barn. Jeg er søren meg ikke sikker. Selv om det selvsagt er flere spøkelser som også er hyggelig og rent lite skremmende, er det uhyggelig med spøkelser – ja, selv om vi alle vet at de egentlig ikke finnes. Men så var det det med om de kanskje… Nei, la oss heller presentere bøker, for unge i forskjellige aldre, som handler om spøkelser.

 

Den store spøkelsesboka
Tom Egeland, mest kjent for sine spenningsromaner om Bjørn Beltø, er tilbake. Denne gangen med Den store spøklelsesboka som han har laget sammen med illustratøren Marius Renberg. I denne flotte boken har Egeland samlet ALT du skulle trenger å vite om spøkelser, grøss og gru. I tillegg til et utfyllende leksikon og oversikter over farlige fenomener, har Egeland skrevet 13 splitter nye spøkelsesfortellinger. Etter bildene jeg har sett av boken så langt, ser dette ut til å være et praktverk – og trolig en bok som blir å finne under en del juletrær når vi kommer så lang.

Den store spøkelsesboka  er gitt på Achehoug forlag.

 

 

 

9788202403997

Da Simen var spøkelse
Simen skal til morfar og mormor for å leke i teltet i hagen. Men da han kommer dit, ser han at teltet er borte! Da Simen var spøkelse handler om hvor fint det er å tenke på noe gøy som skal skje, og hvor trist det er når det ikke skjer. Simen blir sint og lei seg da han ser at teltet i hagen er borte. Mormor forklarer at det ikke kunne stå ute lenger, det er jo blitt vinter! Det hjelper ikke, synes Simen. Ingenting er gøy. Men så sniker Simen seg ut i garasjen og oppdager noe skummelt.

Boken er en del av Cappelen Damms Leseløve-serie. Den er lettlest, har stor skrift, korte setninger og mange bilder.

 

9788278441879Klassikeren: Spøkelset fra Canterville
Noen historier hører bare til blant dem man må få med seg, før eller siden. Slik også når det gjelder spøkelseshistorier. Oscar Wildes klassiske historie om Spøkelset fra Canterville er vel verdt å få med seg. Personlig har jeg vel ingen andre assosiasjoner til Canterville enn spøkelset.
Denne utgaven er som lydbok, lest av Jan Hårstad. En amerikansk familie flytter inn på et engelsk slott. Det liker slottets gamle spøkelse dårlig.
Fortellinga er henta fra Lord Arthurs forbrytelser og andre fortellinger.

 

 

 

 

 

Den lille spøkelsesskolenFor de minste
Til slutt tar vi med et par tips om spøkelsesbøk for de minste. Den lille spøkelsesskolen  av Jacques Duquennoy. Dette er en bok med magneter, klaffer, strikk, hull i veggen, pappfigurer og våte lakener! Vi møter Lille Børre. Han er et spøkelse som tørker støv av et helt spesielt bilde i bestefars gamle slott. Mannen på bildet, Herr Skrekklaken, blir levende og åpner sin lille spøkelsesskole bare for Børre.
Endelig lærer han å gå gjennom veggen, bli usynlig, sveve rundt i rommet og skremme noen på en litt uvanlig måte – akkurat slik et ekte spøkelse gjør …

untitledOg så tar vi også med Spøkelseshuset fra Spektrum forlag. En bok med søte spøkelser som lager nifse lyder.

 

 

 

Blogglistenhits
 

Populære norske blogger
 

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/e2415d4854361e9eaff7653a82fe5d27cc0c1ff8

Lenge leve Harry Potter!!

Denne uken ble Harry Potter og de vises sten lansert i ny, illustrert utgave. Etter de bildene jeg har sett så langt, ser dette ut til  å være noe i nærheten av et praktverk. Et must for de helfrelste og ikke minst en ny vei inn for de som så langt ikke har blitt fengslet av J.K. Rowlings magiske univers.

Men, det finnes også andre måter å utforske Harry Potter-universet på, både fra Rowlings hånd, og fra andre. Så la oss se på andre ting å utforske enn de sju opprinnelige bøkene og åtte filmene.

De vises sten illustrert 9788202459772Illustratøren Jim Kay har gitt ett både storslagent, varmt og levende bidrag til Rowlings historie i den nye utgaven av Harry Potter og de vises sten. Den lett slentrende stilen i tegningene, sammen med en frodighet i både elementer og farger skaper stemningsfulle sider i denne boken. Så langt jeg kan se har Kay klart å balansere det hele mellom å bidra med sin egen strek og stil, samtidig som han er tro mot bildene de fleste av oss har fått gjennom filmatiseringene av bøkene. Dette ser ut til å være en sikker suksess og en ny portal inn til magiens verden. Jeg kan ikke vente med å se de kommende bøkene også – for jeg antar at resten av serien også vil komme i illustrert utgave.

Pottermore
Pottermore.com er et nettsted som lar deg utforske Harry Potter-universet på en ny måte. Ikke bare kan du dykke ned i historien, men du får også påfyll som utdyper karakterer, bakgrunnstanker fra forfatteren og mye mye mer. Når en først begynner å utforske stedet, er det vanskelig å ikke bli fengslet. For eksempel har de laget en oversikt over når bruken av trylleformler gjennom hele serien. The great wand-o-graphic lager for eksempel en flott oversikt over hva slags formler som er brukt, og av hvem. For eksempel får du vite hvor mange ganger tryllestaver er brukt gjennom hele serien. Nemlig 763 ganger!!

9781408834824_309337Harrys skolebøker
Noen av bøkene som er i bruk i serien er også mulig å få kjøpt. Blant annet i engelsk versjon The Hogwarts Library Boxed Set. I denne samlingen finner du Fantastic Beasts and Where to Find Them, Tales of Beedle the Bard og Quidditch Through the Ages. Her fortelles om elementer som er med i de opprinnelige bøkene og som utbroderer og skaper dybde til universet. Fantastic Beasts and Where to Find Them skal også filmes og etter det jeg vet kommer den filmen neste år. Dette er historien om Newt Scamander og hans opplevelser, som så er blitt en av lærebøkene Harry, Hermine, Ronny bruker i sine år på skolen.

9788202295011Skalden Skurre
En av de ovenfor nevnte bøkene finnes også på norsk. Skalden Skurres historier er gitt ut på Cappelen Damm og er en liten perle for de som først er fanget av magien i Rowlings univers. Den mest kjente av historiene fra denne boken er Historien om de tre brødre. En historie som har en usedvanlig sentral plass i opprullingen og avslutningen på Harry Potters historie. Hele historien fortelles i siste bok, men i Skalden Skurres historier får du også med rektor Humlesnurrs egne kommentarer og notater til både denne og de andre historiene. Også denne boken gir ytterligere liv og dybde til universet.

Fan fiction
Det finnes en kategori bøker som er usedvanlig spennende for den som virkelig er fanget av Harry Potter. Fan fiction-bøker fra Harry Potter-universet er mange. Jeg har lest noen og flere av dem er både morsomme, spennende og ikke minst interessante. Her er det personer som på sin egen måte, med sine egen stil og sine egne ideer, fyller på og utvider universet. Absolutt noe som er verdt å prøve om du liker Rowlings bøker. Min favoritt er Harry Potter – Three Short Stories  hvor vi blant annet kan lese om Harry Potters yrkesvalg etter at serien sluttet, og hvor vi får en kjærlighetshistorie med professor McGonagall.

stephen-fry-640x360Steven Frys mesterverk
Den siste, og kanskje den største, anbefalingen fra meg er likevel de engelske lydbøkene. Stephen Fry  er oppleser og han gjør en formidabel jobb. Gjennom alle syv bøkene kler han opp karakterer, stemninger og hendelser med en treffsikkerhet helt utenom det vanlige. Disse lydbøkene står på hos oss både morgen, ettermiddag og kveld. Og selv om jeg føler det som jeg kan bøkene nesten utenat, er det likevel nye oppdagelser hver eneste gang. Har du ikke forsøkt disse tidligere, er det bare å begynne.

Blogglistenhits

Hurramegrundt for Trehusgutta!

Trehuset13_Forside_cropGutta i trehuset med 13 etasjer er en bok så fornøyelig at jeg nesten blir irritert over at denne typen bøker ikke var i mitt nedfallsområde da jeg var barn.

Ja, det er faktisk slik noen ganger når jeg leser barne- og ungdomsbøker i disse dager. At jeg tar meg selv i å få et nytt savn. Ett savn jeg ikke egentlig får følt på, men som likevel er der. For, jeg vokste opp med bøker rundt meg, masse bøker, og jeg leste mye. Bøker jeg elsket, bøker som fikk meg til å smile, le, gråte og bøker som kunne gjøre meg overrasket og sint. Men, aldri leste jeg bøker som var ville. Ikke virkelig ville slik som Gutta i trehuset er. Og selv om jeg da ikke visste om slike bøker, kanskje de ikke en gang fantes, så kjenner jeg på meg at jeg skulle ønske jeg hadde lest denne typen bøker som barn.

andy-griffiths-03Andy Griffiths bøker, illustrert av Terry Denton, er ikke alene i sin sjanger, der vanlig historiefortelling kombineres med tegneseriens morsomste grep. Sønnen min har valset gjennom bøkene om Kaptein Supertruse som har mange av de samme elementene. Og det aller beste med dem begge er at det er så stort rom for galskap, latter og rampestreker. Og latteren sitter løst, både hos små og store.

Dette er historien: Andy og Terry bor i et trehus. Men det er ikke et vanlig trehus. Det er verdens mest spennende trehus med 13 etasjer, en bowlingbane, et gjennomsiktig svømmebasseng, et hemmelig underjordisk laboratorium, en marshmallowsmaskin som skyter godsaker inn i munnen din hver gang du er sulten. Livet i trehuset hadde vært perfekt for Andy og Terry hvis ikke de ikke måtte skrive sine neste bok. Det er jo umulig å skrive bøker når man blir distrahert av flyvende katter, gigantiske bananer, vakre havfruer, et sjøuhyre som tror hun er en havfrue, enorme gorillaer og farlige tyggegummibobler!

Trehuset26_Forside_cropAndy og Terry er et ytterst livlig bekjentskap og følelsen er så god underveis. For er det ikke noe vi alle kan sette pris på i livet? Dette å lese en historie som egentlig bare skal være morsom og underholdende. Her er det fritt for oppbyggende moral, pekefingre, læring og troverdighet. Griffith skaper et univers der et heseblesende tempo og stadig stigning i påfunn og galskap, gjør det hele til en reise som bare blir morsommere og morsommere.

Og ja, jeg vet jeg er sent ute med å lese denne boken, for Fontini forlag, som utgir bøkene på norsk, har allerede kommet med flere bøker i serien. Eventyrene til Andy og Terry fortsetter nemlig i bøkene Gutta i trehuset med 26 etasjer, …med 39 etasjer, med 52 etasjer og frem til Gutta i trehuset med 65 etasjer som viser seg å ikke være godkjent av bygningsetaten. Med andre ord: Har du ikke allerede begynt, er det bare å kaste seg med på ferden.

Trehuset65ForsideGutta i trehuset er befriende moro. Med høyt tempo og vanvittige påfunn sørger de for å underholde fra første til siste side.

Skryt også til Hege Mehren for oversettelsen.

Løp og les!

Blogglistenhits

Og de nominerte er…

Tom Egeland er igjen nominert til Arks Barnebokpris. Denne gangen for Mumiens mysterium

Tom Egeland er igjen nominert til Arks Barnebokpris. Denne gangen for Mumiens mysterium

10.000 ivrige barn over hele landet er nå i gang med å kåre vinneren av ARKs Barnebokpris 2015. Juryen består av 10 000 femte-, sjette- og syvendeklassinger fra skoler over hele Norge, og det er barna selv som skal kåre årets beste norske barnebok.

«Det er i år fjortende gang prisen deles ut og det viktigste med ARKs barnebokpris er at det er barna selv som bestemmer hvilken bok som er den beste. Nettopp det at det er barna som leser og stemmer gjør prisen populær blant forfatterne», sier Marit Grue, kategorisjef i ARK i en pressemelding

Klaus Hagerup uttalte under tildelingen i 2003
«ARKs barnebokpris er den av de prisene jeg har fått som jeg setter aller størst pris på!»

 Stor pågang!
Da prisen ble etablert i 2002 var det omkring 2500 elever som var med og kåret årets beste bok, men antallet elever steg raskt og i år har vi måttet sette et tak på 10.000 elever. Så populært er det å være med at vi har måttet si nei til en lang rekke klasser i år også, sier Marit Grue.

Fantasy, humor, realisme, spenning?
Hvert år overrasker barna når de stemmer. Det er aldri opplagt hvem som stikker av med den gjeve prisen. Blant vinnerne har det vært realistiske bøker, fantastiske bøker, bøker fulle av humor, av grøss og av alvor. Prisen deles ut på ARK Egertorget i Oslo i desember. Vinneren stikker av med 25.000,-, et flott litografi og ikke minst heder og ære!

De nominerte til ARKs barnebokpris 2015 er:

Bobbie Peers for Luridiumstyven, (Aschehoug)

Heidi Linde for Pym Pettersons mislykka skoleball, (Gyldendal)

Tom Egeland Mumiens mysterium, (Aschehoug)

Bjørn Sortland for Kepler62 – Nedtelling, (Piggsvin)

Arne Svingen for Med beina på nakken, (Gyldendal)

 

 

Blogglistenhits 

 

Solid spenning for de yngste

Bli med Tirill, Oliver og Åtto på spennende etterforskning.

Bli med Tirill, Oliver og Åtto på spennende etterforskning.

For oss voksne er navnet Jørn Lier Horst først og fremst assosiert med spennende krimbøker for voksne. Men, i likhet med noen andre krim- og spenningsforfattere, har Horst også laget krim for de yngste leserne. Drivende god krim er det også.

Elvestad er universets sentrum i Horsts bøker om Detektivbyrå nr. 2. Elvestad er en liten by, med om lag 900 innbyggere, hvor Tirill og Oliver holder til. Sammen med hunden Åtto, driver de eget byrå som oppklarer mystiske og skumle saker.

I boken jeg har lest, «Operasjon Tordensky», er det flere forskjellige hendelser som skjer omtrent samtidig. Baker Monsens lager av gjær blir stjålet. Tønnene til den nye flytebrygga forsvinner. Ja, til og med enerbærbuskene i byens park blir hugget ned. Tirill og Oliver setter i gang sin egen etterforskning – spørsmålet er om de finner sammenhengen mellom de forskjellige hendelsene?

Horst komponerer en god historie. Den er lett og lese, samtidig som dette ikke har gått utover kvaliteten boken har som krimhistorie. Forfatteren fremviser på et vis en solid dose respekt for sine unge lesere. Her nøster de to detektivene opp i historien, i et tempo og på en måte som gjør at alle kan henge med. Samtidig gir han fint rom for at de skarpeste, kan få gleden av å se løsningen før de to hovedpersonene. Horst balanserer også fint mellom å gjøre det spennende uten at det blir for skummelt. Det blir en historie som alle kan lese, uten at dette gjør historien tannløs.

Horst har ikke enenasvaret for disse bøkene. Illustrasjonene er det Hans Jørgen Sandnes som står for. Det er levende fremstilt, med en strek som hele veien har noe lekent og lystig over seg. Samtidig som tegningene på det mest spennende er med på å være spenningsskapende, er også illustrasjonene med på å gjøre dette til noe som ikke er for farlig og skummelt for de yngste.

I det hele har Horst og Sandnes skapt en underholdende univers med sinde bøker om Detektivbyrå nr. 2. Et univers en kan følge i mange bøker. Det er en god inngangsport til lesing for mange av de yngste. Det er ikke for vanskelige å lese og ikke for vanskelig å henge med på historien. Samtidig som det aldri blir kjedelig. Det er også fint krydder for de voksne her, som enten leser for, eller hører med, barna her. Flere ganger smiler jeg for meg selv. Og som den drevne krimforfatteren Horst er, setter han selvsagt troverdigheten i høysetet. Her fungerer det aller meste på de fleste plan.

Detektivbyrå nr. 2 «Operasjon Tordensky» er god underholdning for liten og stor og serien om Tirill, Oliver og Åtto er en god inngangsport til litteraturens magiske univers.

Bergtatt av Bergtatt

Bergtatt høyoppløstOfte tenker jeg at de gode eventyrene tilhører en fortid som ligger langt bak oss. Som vi kanskje aldri får brakt til oss igjen. Men Martin Fyrileivs Bergtatt har endret mine tanker om dette for alltid.

Portvokteren er den første boken i en planlagt trilogi om gutten Einar. Han er et klassisk utskudd som mobbes og ikke finner tilhørighet. Når vi kommer inn i hans liv er det imidlertid ikke lenge før livet hans endres drastisk og han dras inn i en annen verden – under fjellene. Her møter han både dverger, troll, rimtusser og store farer. Det er en historie som engasjerer fra første stund, også før Einars store eventyr virkelig begynner.

Slik forhåndsomtales boken fra forlaget:
En skygge rotet rundt i rommet. Den gikk fram og tilbake, men så ble den borte. Bare lyden av snøfting og sniffing hørtes svakt fra den andre siden. Flere sekunder gikk, og plutselig så han rett inn i et gulsvart øye som stirret tilbake.
Her møter klassisk fantasy norrøn mytologi og norsk folketro, ispedd en stor dose action, humor og varme. Einar sliter. På skolen må han gjemme seg for ikke å bli mobbet, og faren forsvinner stadig hjemmefra til alle døgnets tider, visstnok for å jobbe. En dag blir den hyggelige gamle nabodamen funnet død – det ser ut som et rovdyr har tatt henne. Men når Einar oppdager at kjelleren hennes rommer en skjult portal, blir det begynnelsen på en dramatisk reise til et annet rike. Langt inne i fjellet, hvor dverger og troll kjemper på liv og død, skal Einar oppdage sannheten om seg selv.

Fyrileiv gjør noen svært så smarte grep med sin historie. Gjennom klassiske litterære grep om den lille, utstøtte som reiser seg til kampen for å bekjempe ondskapen. Han går gjennom heltens reise – nesten skoleflinkt utført. Heldigvis sørger forfatteren for at han ikke fullfører sin utvikling i denne første boken. Han kommer langt nok til at vi likevel uten forbehold blir med på ferden mot farene og kampen. En kamp som skal fortsette i to bøker til.

Martin Fyrileiv hoFyrileiv har også en lekende vilje til å bruke vår egen eventyrtradisjons grep, i en fin miks med elementer fra norrøn mytologi og de mer klassiske fantasy-knepene. Og viljen følges av god gjennomføringskraft. Min oppfatning er at denne historien sitter som et skudd. Framdriften er der hele veien, personene, både mennesker og dverger, trer fint fram som levende skikkelser vi vil bli bedre kjent med.

Jeg er overbevist om at mange barn og ungdom vil la seg fengsle av Bergtatt og universet Fyrileiv har skapt. Det er levende fortalt, passe skummelt og ikke minst er historien tydelig fortalt. Ingenting virker for komplisert eller uforståelig, samtidig som forfatteren lar oss få lov til å tenke og undre på hva som vil komme rundt neste sving.

Jeg har lite å utsette på boken. Skulle jeg satt fingeren på noe må eet være at kapitlene er navngitt i overkant tamt og med litt lite engasjement. Det er ikke titler som er med på å bygge opp under den fine spenningen vi opplever i boka.
Bergtatt – Portvokteren er ute på Schibsted Forlag.

Leselysten.com har tidligere intervjuet forfattere, det intervjuet kan du lese her.

Bergtatt var blant stipendvinnerne i Schibsted Forlags manuskonkurranse for barne- og ungdomslitteratur i 2012. Boken er den første i en planlagt trilogi.

Vil bergta hele kongeriket

Bergtatt høyoppløstDet er drømmen for mange og virkelighet for de få. Men Martin Fyrileiv er en av dem som nå kan si at han er en publisert forfatter. 36-åringen fra Namsos debuterer på Schibsted Forlag med den første boken i en serie som bærer navnet «Bergtatt». Og med det er han også med på å bekrefte hvor godt det gror i det norske fantasy-landskapet. Bokens offesielle lansering er 11. februar

Til daglig har Martin Fyrileiv sitt virke som lærer ved Høknes Barneskole i Namsos, og læreryrket har vært hverdagen hans de siste seks årene. Men det var ikke den retningen den nyslåtte forfatterens utdannelsesløp begynte.
Jeg har mellomfag i Nordisk arkeologi fra NTNU Trondheim, men jeg så raskt at det var lite faste jobber i bransjen. Derfor hoppet jeg av studiene for å pense meg inn på et sikrere yrkesvalg. Da ble det lærer av meg også, sier Martin.
Etter endt utdannelse har han virket som lærer i ved Lauvsnes skole i Flatanger i to år og nå 4 år ved Høknes Barneskole i Namsos.
I tillegg har jeg vært nesten fire år i forsvaret og har befalsutdanning derfra. Og jeg har blant annet jobbet frivillig som feltarkeolog i Staraja Ladoga i Russland.
Med andre ord er det snakk om en forfatter som har hendet både kunnskaper og erfaringer fra flere og svært ulike retninger både i arbeid og utdannelse. Men skrivingen har vært en del av livets hans lenge – så også «Bergtatt».
Jeg tror jeg begynte å skrive litt nå og da i 2005, mens jeg studerte på lærerutdanningen. Jeg hadde egentlig ingen umiddelbare planer om å sende inn til noe forlag, men da Schibsted i 2011 holdt en åpen manuskonkurranse for barne- og ungdomslitteratur, var jeg bare nødt til å sende inn noe, sier Namsos-læreren.

6 av 300
Jeg var tross alt nesten i mål, og hadde noen måneder å gjøre det «ferdig» på før fristen. Jeg sendte inn, og ble overrasket av at jeg faktisk klarte å bli en av de 6 vinnerne blant ca. 300 deltakere, og det på første forsøk. Jeg hadde aldri før sendt inn noe romanmanus til noe forlag. Jeg ble ganske overveldet for å si det mildt, fortsetter han.
Likevel har det tatt sin tid før han endelig har kunnet se en ferdig bok bli til og til han kan holde det første eksemplaret i hånden.
Det første utkastet som ble sendt til forlaget, var veldig forskjellig sammenlignet det ferdige resultatet som nå foreligger mellom to permer. Manuset har utviklet seg i samarbeid med redaktøren og blitt mye bedre. Jeg er i sterk tvil om jeg noen gang i framtiden vil våge å lese gjennom førsteutkastet på nytt. Det tilhører fortiden, sier han før han legger til:
Men jeg har arkivert første versjon, som alle andre versjoner fram mot utgivelse. I alt 12 versjoner har gått fram og tilbake mellom meg og forlaget.
Så har vi også fått bekreftet at det å gi ut bok ikke bare handler om å skrive, men også om å holde ut, ha vilje til å endre, justere, pirke og stryke. Og som for mange andre forfattere i Norge er ikke skrivingen en fulltidsjobb – ikke i kroner. Men det tar likevel mye av tiden.
Jeg jobber 100 prosent som kontaktlærer og må tilpasse fritiden så jeg får tid til å skrive. Jeg sitter i perioder med to fulltidsjobber på grunn av skrivinga og det blir noen sene ettermiddager og kvelder, men siden det å bli forfatter er noe jeg ønsker å satse fullt og helt på, så er det ingen stor byrde i seg selv og jobbe så mye. Det går på bekostning av familien, men jeg har en samboer som støtter meg 110% og som er veldig fleksibel og forståelsesfull. Hun ønsker at jeg skal lykkes minst like mye som meg selv, forteller den musikkinteresserte forfatteren som også bruker musikk aktivt i skrivingen.
Det er viktig for meg å høre på musikk når jeg skriver. Det setter meg i rett stemning.

Martin Fyrileiv hoEn norrøn fantasytradisjon
Han har valgt å sikte seg inn mot det som av flere beskrives som en vanskelig sjanger bare å slippe gjennom hos forlagene med. Fantasy. Og sjangeren har vært med ham lenge.
Fantasysjangeren begynte å interesserte meg først i ti-årsalderen da vi begynte å spille rollespill og da jeg oppdaget Tolkiens verden. Jeg har alltid vært fascinert av norrøn mytologi, overtro og folketro, forteller Martin.
Og da er vi på vei rett inn i hans eget univers som vi vil bli bedre kjent med i «Portvokteren» som er den første boken i en trilogi.
«Portvokteren» er første bok i en fantasyserien Bergtatt, for barn og ungdom i alderen ti år og oppover, forteller Fyrileiv.
Historien løper ut fra Jotunheimen og Lom kommune. Her møter vi en gutt som går i sjuende klasse, og som opplever en del merkelige ting som i bygda. En dag blir nabodamen funnet drept, og Einar, som hovedpersonen heter, begynner å lure på om faren er involvert i drapet. Han følger etter faren for å se hva han driver med, og oppdager en tunnel som fører langt inn i fjellet. En glemt verden ligger foran han, men ikke uten at han havner i alvorlige problemer. Han er så visst ikke alene. Han oppdager en gjemt verden inne i fjellet, der dverger og troll kjemper om overlevelsen. Myter og eventyr, ser ut til å være virkelig.
Idéen til «Bergtatt» kom vel ikke av seg selv. Jeg har alltid vært glad i gode historier. Og når jeg ikke spilte rollespill lenger, så følte jeg at noe manglet i fantasyuniverset i Norge. Vi hadde veldig få bøker som baserte seg på norrøn mytologi, norsk folketro og overtro. Det rotekte norske! Historier vi har blitt fortalt i generasjoner og som har vært en del av oppvekst og skolegang i generasjoner. Jeg savnet den norske grunnmuren i fantasy, og ønsket å fortelle en slik historie, basert på vår egen nåtid, forteller Martin Fyrileiv og jeg tenker at det er en uredd tanke og en enda større ambisjon. Jeg sier til ham at det kan minne litt om hva jeg har lest om Tolkiens arbeid – han savnet en egen engelsk mytologi. Er du like ambisiøs som Tolkien?
Jeg kjenner ikke Tolkiens indre drivkraft mot å erstatte en manglende engelsk mytologi. I Norge er vi så heldige at vi har en fantastisk myotologi allerede. Jeg ville aldri tenkt at noe burde rettes på med den, men jeg tror at den burde være lenger framme i norsk litteratur. Vi burde la oss inspirere mer av den i fantasysjangeren spesielt, slik at vi får en klarere stemme som et motsvar til fantasyen som blir skrevet i utlandet. Det siste jeg vil, er at fantasysjangeren i Norge skal forvitre inn i en sjangertåke som hovedsakelig lar seg inspirere av utenlandske bestselgere, så jeg oppfordrer så mange forfattere som mulig i denne sjangeren til å omfavne det som er i vår egen kulturarv og bruke dette som grunnlag for historiene. Tross alt, fantasylitteraturen i Norge har en forpliktelse, og det er å være etterkommeren til de tradisjonelle eventyrene.

Om det å skrive
Jeg tror arbeidsprosessen er like forskjellig som det er forfattere, sier Bergtattforfatteren. – Men noen likhetstrekk vil jeg tro finnes. Jeg er nødt til å ha musikk i bakgrunnen, gjerne noe som reflekterer sjangeren, scenen, osv. Filmmusikk er en god inspirator.
Og han har brukt mye tid for å komme i mål ,men han har også noe tips til de som har lyst til å prøve selv.
For min egen del må karakterene og plottet modnes i hodet mens jeg noterer uten sammenheng, gjerne over flere dager og uker før jeg kaster meg inn i skriveprosessen. I begynnelsen var jeg like opphengt i skrivefeil , setningsoppbygging, som å få ferdig selve plottet. Mitt tips er at man bare bør begynne å skrive når man har plottet skissert foran seg. Historien blir gjerne til litt mens man skriver, og det fungerer godt for meg, men man må skrive. Føle at man produserer, og føle at historien formes. Først da ser i alle fall jeg hva jeg IKKE vil legge vekt på, og det er like viktig som å finne hvordan du VIL skrive historien. Rettskriving og setningsoppbygging kommer senere uansett.
Småpirkingen velger han heller å overlate til den siste fasen.
Dessuten må man regne med å ha minst en omskriving av hele manuset. Skifte ut navn på karakterer, både protagonister og antagonister. Kaste de 200 sidene du har jobbet med i flere måneder, kanskje år, og skrive alt på nytt! Da er det dumt å ha brukt for mye tid på småtterier i begynnelsen.
Men som Martin også understreker, så er det vanskelig å få til dette helt alene.
Jeg er så heldig å ha en samboer som liker å lese. Hun har også vært en viktig del av skriveprosessen, ved blant annet å lese gjennom flere av versjonene og gi tilbakemelding underveis. Ikke minst har det vært viktig å ha noen å kunne dele idéer med. Det er veldig få andre jeg deler noe som helst med tidlig i skriveprosessen. Det blir rett og slett for skummelt. Ikke for at jeg er redd for tilbakemelding, men for at idéen og plottet i seg selv trenger litt skygge så andre ikke fanger opp hva du tenker å skrive om. Hvis man har bestemt seg for å skrive en fortelling, så har man troen på den. Man føler at dette er det riktige. At den historien kan fortelles. Det er ikke slik at man føler dette for alle idéer man har. Når man først har funnet den, så hold den tett til brystet.
For en som har lyst til å skrive selv, har han en advarsel også.
Det som er sikkert er at skriving er hardt arbeid. Det nytter ikke å tro at man kan knipse, så blir manuset ferdig. Når det er ferdigskrevet så har egentlig ikke jobben begynt enda. Det er først når man bearbeider det etter første utkast at historien begynner å leve, og selv da er det lenge til man sitter med en bok i hånden. Det er en prosess som vokser underveis, og har man ikke tid til å gjøre det skikkelig, så bør man holde seg unna. Det finnes svært få snarveier i denne jobben.
Han legger heller ikke skjul på at det har vært en lang vei fra han vant Schibsteds manuskonkkuranse i 2011.
Det har tatt sin tid. Etter konkurransen i 2011 ble det et lite vakuum da redaktøren jeg hadde sluttet i jobben sin. Men for om lag ett år siden ble jeg tildelt ny redaktør, Leif Bull, som jeg har samarbeidet godt og tett med fram mot utgivelsen. Jeg har blitt veldig godt tatt vare på av Schibsted Forlag, og kunne ikke ha drømt om et bedre samarbeid. Man må som debutant være tålmodig. Ting tar gjerne litt tid, men et manus skal også bearbeides, utvikles, og ikke minst få en høy nok kvalitet.

Endelig forfatter
Fyrileiv legger ikke skjul på at det føles godt å endelig kunne kalle seg forfatter.
Jeg har jobbet ett par år med forlaget, og er svært glad for at jeg nå kan si at jeg er en utgitt forfatter. Forventningene har dempet seg etter hvert som jeg har blitt kjent med bransjen. Det siste jeg vil er å leve i en utopisk bokverden der man tror at man skal bli rik, eller berømt. Da tror jeg man skriver på feil grunnlag.
For det er ikke penger som er drivkraften til Namsos nye, litterære sønn.
Jeg vil fortelle historier. Historier som barn og unge kan huske som noe bra. Historier som gir leseglede, ikke minst for gutter som ikke har de store lesevanene. Mange finner ikke bøker de liker, og derfor ikke leser. Jeg ønsker å gjøre mitt for at de skal finne en slik god historie.
Så tenker han seg litt om.
Der tror jeg læreren i meg dukket opp et sekund. Jeg ser hvor vanskelig det er for unge å finne litteratur de liker. Barnebøker er viktige for at de som vokser opp får et positivt forhold til bøker også i voksen alder, og i den medieverden de befinner seg i, fanger de unge langt vekk fra en god bok, sier lærer’n som likevel har visse ambisjoner på vegne av det kollektive.
Vi trenger dessuten en ny, norsk fantasytradisjon i Norge. En tradisjon som baserer seg på det norrøne. Norsk fantasy som utmerker seg i sin egenart. At vi skriver noe som ikke bare er norsk, men også noe sjangeren har tilhørighet til. Kristine Tofte, og Song for Eirabu tror jeg har vært vendepunktet for en ny norsk fantasytradisjon. Vi har flere forfattere som har basert seg på det norrøne, blant annet Sigbjørn Mostue (Alvetegnet), Siri Pettersen (Odinsbarn), Tonje tornes (Hulder) (med flere..). Hvis det blir slik at norske forfattere skriver på norrønt grunnlag, vil jeg med sikkerhet si at vi har en ny norsk fantasytradisjon på frammarsj, og «Bergtatt»-serien er mitt bidrag til dette. En slik tradisjon vil også høste respekt i miljøet på et annet vis enn tidligere. Et slags norsk fantasy-noir?

Vil helst skrive
Martin har nok av ideer både i hodet og på papiret til en lang forfatterkarriere om vi skal tro ham selv.
«Bergtatt»-serien vil nok ferdigstilles fortløpende. Jeg har planer om at dette skal være en trilogi, men er ikke fremmed for tanken om en fjerdebok, men dette er nok et par år fram i tid, og noe jeg vil ta stilling til etter hvert som serien skrider fram. Jeg ønsker ikke å binde meg i en fast ramme, og si bastant at slik vil det bli. Jeg er i utgangspunktet åpen for hvordan framdriften blir med serien etter hvert, men jeg ønsker ikke at det blir en serie som aldri tar slutt.
Og Namsos-læreren er ikke i tvil om hva som er det største ønske for fremtiden:
Jeg ønsker selvfølgelig å satse på skrivingen, og kommer nok til å skrive parallellprosjekter etter hvert. Jeg har hodet fullt av historieskisser jeg ønsker å få ned på papiret. Mange av disse er fantasy for barn og ungdom, men jeg ønsker heller ikke å binde meg til å være kun en forfatter for barn og unge. Jeg har også en del idéer innen krimsjangeren for barn og voksne, men også fantasy for voksne.
Likevel vil nok Namsoselevene fortsatt kunne ha glede av sin forfatterlærer.
Jeg kommer nok til å fortsette som lærer framover. Å være forfatter i Norge er ikke synonymt med god inntekt av skrivingen, og selv om man tjener greit et år, betyr det ikke at den samme inntekten dukker opp neste år. Men jeg ønsker i første omgang å jobbe litt mindre som lærer, for eksempel en dag mindre i uka, og dedikere denne dagen til skrivingen.