eBøker – et godt alternativ?

Til min 35 årsdag i mars var jeg så heldig å få akkurat det jeg ønsket meg – en Cyook DeLuxe. Dette er rett og slett en elektronisk bok á la Googles Kindl-lesebrertt.

Nå er jeg igang med min tredje bok på denne leseren og jeg har vanskelig fo rå skjule min begeistring. Jeg hadde aldri prøvd eller sett en slik før jeg fikk den i hendene. Leseopplevelsen av å lese på denne er nærmest optimal. Selvfølgelig mangler følelsen av papiret og lyden når du blar eller fører fingeren over papiret. Men dette er jo noe man bevisst velger bort dersom man går over til å lese på en elektronisk bok som dette. Uansett: I forhold til hva man faktisk får av lesbarhet og plassbesparing er jeg mektig imponert.

CyBook’en min er kjøpt fra digitalbok.no. Den kommer med noen hele bøker og noen demo-utgaver (på engelsk og fransk) slik at du kan begynne med en gang du har ladet batteriet. Og batteriet er i seg selv noe å skryte av. Dette lesebrettet bruker nesten ikke batteri i det hele tatt. Jeg har brukt min bok mye og ladet den svært få ganger på den tiden jeg har hatt den. (I tillegg kommer den med et ekstra batteri). Når du vil ha nye bøker kan du enten kjøpe fra et romslig antall med bokhandler på nett som har et romslig utvalg av særlig engelskspråklig litteratur. Digitalbok.no har etter hvert fått litt utvalg, men det er trolig først til høsten at norske eBøker vil komme for alvor.

Mobipocket Reader er en gratis programvare som gjør at du kan lese bøkene på pc og/eller lesebrett. Mobipocket har også lagt unn en «haug» med gamle, bøker (noen klassikere) som er helt gratis å laste ned. Når de så er på maskinen, er det enkelt å sende bøkene til lesebrettet via usb-kabelen og så er du klar. En gigantisk bokhylle du kan fylle i et lesebrett som nesten får plass i toalettmappen.

Kommer jeg ikke til å lese vanlige bøker lenger? Å jo!! Men med lite plass i bokhylla og forhåpentligvis større og større utvalgt både på engelsk og norsk litteratur, vil nok CyBook’en min være en gadget som faktisk vil vare og som faktisk vil bli brukt!

Saras nøkkel

Saras nøkkel tar for seg en dyster del av Frankrikes krigshistorie. Historien starter i Paris i 1942. Den ti år gamle jødisk jenta Sara, gjemmer sin yngre bror i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede oppsamlingen av jøder som siden er blitt kjent som Vél d’Hiv. Hun låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Men timene blir døgn, og Saras desperasjon vokser …

Dette danner opptakten til en roman som omhandler to historier. På den ene siden følger vi Sara og hennes familie gjennom Vél d’Hiv og dagene som følger etter oppsamlingen. Parallelt med denne følger vi den amerikanske journalisten Julia Jarmond, som får i oppdrag å skrive om Vél d’Hiv i forbindelse med sekstiårsmarkeringen for hendelsene i Paris. Gjennom sine undersøkelser rundt denne mørke dagen i 1942 kommer Julia over Saras historie…

Det er forferdelige ting som skildres i Saras historie. Boken er et kraftig og balansert oppgjør med Frankrikes kanskje mørkeste krigsminne. At de Rosnays bok er viktig, er det i så måte ingen tvil om. Og selv om denne boken ikke var lett å legge fra seg og fenget godt, er det likevel noe som skurrer for meg.

Saras historie står fjellstøtt og godt. Det er umulig å ikke bli revet med av dette. Saras fortvilelse over hvordan det går med lillebroren som hun i beste mening har låst inne i et skap for å redde, er til å ta og føle på. Historien er ikke overdrevent fortalt heller, og det er godt. Det er nøkterne skildringer som gjør at grusomhetene i opplevelsene til Sara fremstår som ekte og dermed enda sterkere.

Problemet mitt er dessverre Julias historie. Hun knyttes sterkere og sterke til Sara og hennes historie etter hvert som hun undersøker mer. Julias historie er viktig, ettersom hun som amerikaner, gift med en fransk mann, har et innover-perspektiv på hendelsene i ’42 og franskmenns fortrengelse av det hele. Og til tider fungerer Julias historie og som et godt lim for Saras historie. Imidlertid oppfattes Julias historie som litt for enkel, naiv og lett. Det blir for mange selvfølgeligheter ved hennes historie som man klarer å gjette seg til for tidlig.

Jeg er imidlertid åpen for at at det er den voldsomme kraften og styrken i Saras historie, som gjør at det blir vanskeligere å oppleve Julias historie som viktig og riktig. For hva jeg vet kan det faktisk være et helt bevisst valg fra forfatteren: Å bruke det klassiske grepet med å stille noe svært viktig opp mot noe trivielt. Er det dette som er de Rosnays tanke, ja da har hun lykkes. Jeg lar meg likevel ikke overbevise helt og ender opp med følelsen av at Julias historie burde gått noen flere runder i støpeskjeen før den kom ut.

The Chronicles of Hawklan av Roger Taylor

Denne våren har jeg vært så heldig å få utvidet min fantasy-horisont. Helt siden jeg for om lag 13 år siden fulførte Ringenes herre, har jeg alltid hatt lyst til å lese mer innenfor denne sjangeren- Likevel har det aldri falt seg slik at det har blitt noe av. Ikke før jeg i vår endelig skred til verket.

Valget falt på Roger Taylors serie om Hawklan i The chronicles of Hawklan. Dette er en serie på fire bøker, som senere har fått frittstående oppfølgere. Historien begynner med The call of the sword. Hawklan er healer. Etter at slottet Anderras Darion har stått tomt så lenge folket kan huske, dukker han opp nærmest ut fra intet og slår seg ned i slottet sammen med sin følgesvenn – fuglen Gavor. Hawklan har ingen minner om sin fortid, men tilsynelatende kjenner han likevel godt til Anderras Darion. Det er slik den storslåtte beretningen om Hawklan tar til. Vi følger Hawklan og hans etterhvert sentrale deltakelse i kampen for deg gode, mot den ulitmate ondskapen – Sumral.

Etterhvert som historien skrider frem kjenner Hawklan at en sterk kraft rører seg i ham. Han blir drevet mot å oppsøke kilden til en kraft som ikke er av det gode. Og han legger ut på en reise sammen med Gavor. Mer av historien røper jeg ikke…

Taylor skriver godt. Språket er etter min mening akkurat passe effektivt. Her er omgivelsene, bygninger og mennesker beskrevet inngående og godt uten at det blir brukt for mange ord på det. Jeg forsvant raskt inn hans skapte verden der Orthlund, Fyorlund, Riddin og Narsindal er rikene spiller seg ut i. En verden der menneskene er svært knyttet til naturens iboende kraft. En verden full av mystiske krefter. Dette er begynnelsen på en klassisk kamp mellom det gode og det onde.

En fengende og flott historie som jeg har hatt vanskelig for å legge fra meg. The Chronicles of Hawklan fortsetter i bøkene The Fall of Fyorlund, The waking of Ortlund og Into Narsindal

Denne boken er lest på min Cybook Gen 3

Velkommen!

Velkommen til min blogg – om bøker og leselyst. Blogget har jeg aldri gjort før, men hvorfor ikke sette igang.
Jeg er glad i bøker og elsker å lese. Noen litteraturviter er jeg ikke, men det ser jeg ikke på som så farlig. Bøker er opplevelser for hver og en av oss. En historie skaper ulike møter, ulike tanker, ulike opplevelser og ulike meninger hos hver og en av oss.
Akkurat som film, bildekunst og mye annet, har også bøker – heldigvis – den egenskapen at det kun er opp til oss selv å vurdere om historien er god eller ikke. Ingen andre kan avgjøre om boken fenger oss. Ingen andre kan fortelle deg at en bok skal eller må treffe deg i hjertet – heldigvis!
Bøker er opplevelser. Bøker er kjærlighet. Bøker er lidenskap. Velkommen til min lille verden av bøker. Her vil jeg forsøke å dele noen av mine leseropplevelser, gleder og sorger ved bøker og historier jeg har lest.
Espen, 4. juni 2009!