3 i parallell

Jeg har en (lei?) tendens til å ende opp med å lese flere bøker parallelt. Det slitsomme med det kan være å holde ordentlig oversikt over de forskjellige historiene. Det morsomme med det er at du kan leve i vidt forskjellige univers på en og samme gang. Uansett: Her er 3 bøker jeg parallell-leser akkurat nå!

Kanskje er det ikke så uvanlig å holde på med dette – å lese flere bøker samtidig. For meg har det nærmest blitt det vanlige. Egentlig er det helt ok, men i det siste har det blitt en tendens til at jeg kanskje ikke fullfører alle. Kanskje er det et litterært utslag av naturlig seleksjon – den sterkeste overlever?
Uansett, så koser jeg meg med å kunne hoppe fra univers til univers – og kanskje er det aller best når spennet mellom universene er størst mulig. Og slik er det akkurat nå, når jeg har to skjønnlitterære og en sakprosa utgivelse på nattbordet. Her spenner det fra intriger i serieromanens verden, via noe svært så jordnært formulert om et familieliv, til noen leksjoner om fysikk – som bare får meg til føle meg mindre intelligent for hver leksjon jeg leser meg gjennom.

Så, her kommer mine 3 parallelleste bøker akkurat nå:

«Vi er fem» er Matias Faldbakkens femte roman, og en fantastisk lugnt formidlet historie. Det handler om Tormod Blystad som bor sammen med kona Siv og barna Alf og Helene i en bygd noen timer nord for hovedstaden. Det hele – i det minste så langt jeg har kommet – er formulert på en måte som gjør at du hele tiden kjenner på følelsen av at noe vil rakne eller gå litt galt. Det en tone i språket som bare er en nytelse i seg selv – og som gjør det så godt å lese. Og jeg gleder meg til å få med meg fortsettelsen på denne boken – hvor det føles som om nærmest alt kan skje.

«Syv korte leksjoner i fysikk» er en bok som på den ene siden er fantastisk morsom å lese, men som samtidig får meg til å føle meg litt teit. Nå har jeg to ganger forsøkt å ta for meg leksjonen om relativitetsteorien til Einstein, men det er egentlig som det bare blir verre og verre – forståelsen altså. På den annen side er det en fornøyelse å lese dette. Det er underholdende og sørger samtidig for at jeg har lyst til å forstå. Jeg har i det minste lyst til å forstå. Og hvem vet, kanskje jeg blir klok på fysikk en dag jeg også?

«Jordbærdamene – Lykkeland» er den første boken i romanserien til Synnøve Eriksen. Og her er det rett på og inn i deilige intriger i et lite samfunn – hvor vellykketheten på overflaten uten tvil er viktig. På jordbærisen (i 1956) fremstår alle husmødrene som svært så lykkelige og vellykkede, men når en ny kvinne flytter inn i et av husene, med et barn og uten giftering, synes det som at alt skal bli vanskeligere.
Begynnelsen på boken har en herlig og kjapp etablering av både samfunnsstruktur, karakterer og intriger. Her er det bare å glede seg til fortsettelsen.

Så – det var de tre bøkene som for tiden leses parallelt her hos meg. Ingen skal i det minste få lov til å si at ikke spennet mellom dem er stort.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: