Jakten på hva som skjedde

En del av meg er ute på Cappelen Damm. Ifølge forfatteren, Maren Engelschiøn, er dette en roman for ungdom og unge voksne, som like gjerne kan leses av voksne – da særlig kvinner. Spiren til historien har hun hentet fra eget liv – og sitt aller første intervjuobjekt.

Hovedpersonen i En del av meg er Ida på 18 år som er en firedels indianer og drar til Minnesota i USA for å gå på sommerskole og samtidig lete etter familiemedlemmer. På sommerskolen, som er et pre-college-program, tar hun kurset Creative Nonfiction (kreativ sakprosa), for i tillegg til å finne familiemedlemmer ønsker hun også å skrive om indianere for å nærme seg egen kulturbakgrunn. Disse to ønskene – finne familiemedlemmer og skrive om indianere – blir vanskelig. Faren hennes skal ha dødd før hun ble født og etterlot seg to sønner. Snart blir det av etiske og skambelagte grunner vanskelig for henne å fortelle hvem hun er til familiemedlemmene. Faren hennes var gift da hun ble unnfanget. Også når det gjelder intervju med en hjemløs og rusavhengig indianer møter hun etiske dilemmaer, fordi hun får ham til å si alt det vanskeligste om livet sitt, og dette takler han ikke å se svart på hvitt.
En tredje tråd som forfølges i boken er at Ida faller for en gutt som er sammen med en annen. Boken handler også mye om collegeliv generelt, med festing og regler som det er umulig å ikke bryte.

Maren Engelschiøn (f. 1970) har studert bl.a. journalistikk, kunst, litteratur og kreativ skriving. Hun har jobbet som journalist, redaktør og sjefredaktør. En del av meg er hennes første roman. Når vi spør om hvorfor det ble akkurat denne boken og denne historien, har hun svaret klart.
– Da jeg begynte på En del av meg ville jeg finne ut hva som egentlig skjedde da mitt første intervjuobjekt var på nippet til å ta sitt eget liv etter å ha lest det jeg skrev om ham. Han var en rusavhengig og hjemløs byindianer i Fargo, som hadde vært inn og ut av fengsel og rehabiliteringssentre fra han var 13. I boken lot jeg han være en biperson, men løsrev meg fra det selvbiografiske. Jeg skapte karakterer og plot som på en spennende måte kunne undersøke essensen av hva jeg selv opplevde. Når jeg skriver en roman vil jeg se noe fra flere vinkler, for jeg vil ikke bare gi leseren nye tanker; jeg vil også komme videre selv. For å få til det leser jeg om psykologi, filosofi og etikk, i tillegg til annen research, forteller hun.
– Det tok meg rundt tre år å skrive boken, for det falt meg ikke lett. Likevel var det en enorm lettelse; jeg følte jeg kom på plass som meg selv. Jeg har alltid følt behov for å formidle noe kreativt, men valgte lenge andre uttrykksformer enn skjønnlitteratur. Janteloven, og behovet for stabil inntekt, strøk lenge ut det som sto øverst på ønskelisten, sier Maren.

Vil spre leseglede
– Med En del av meg ønsker jeg å bidra til leseglede for unge mennesker. Jeg håper de som leser boken vil se at litteratur for unge ikke trenger å ha dårligere kvalitet enn litteratur for voksne, fortsetter Engelschiøn, som også har forsøkt å skape leseglede på hjemmebane.
– Jeg har en sønn som nå er 19 år, og jeg leste veldig mye for ham da han var barn. Da han kunne lese selv, leste jeg de første kapitlene høyt for ham, inntil han ble fanget av historien og ikke ville vente til jeg hadde tid til å fortsette. Og selv nå hender det at vi leser de samme bøkene rett og slett for å ha glede av å prate om dem.
Retningen for fremtiden er kanskje ikke like tydelig tegnet opp – enda:
– Jeg føler jeg har mange muligheter for resten av forfatterskapet mitt og tror ikke jeg forblir ungdomsbokforfatter. Kanskje kommer jeg til å flakse litt mellom ulike sjangre? Akkurat nå jobber jeg med nye bokprosjekter, men det er for tidlig å si noe om hva som blir min roman nummer to.
Maren Engelschiøn har også helter og heltinner innenfor skrivekunsten, mange faktisk.
– Jeg har for mange til at jeg kan ramse dem opp alle sammen. Akkurat nå leser jeg To Kill a Mockingbird av Harper Lee og er overveldet av hennes evne til å vise at det alltid er flere sider av en sak. Ellers vil jeg gjerne lære litt av kortfattetheten til Kjell Askildsen og Jonathan Franzens evne til å bygge karakterer.