Jeg hadde store forventninger da jeg gikk løs på Geir Tangens Maestro. Og, når den durkdrevne krimbloggeren begir seg ut på isen på egenhånd, er isen aldri tynn. Maestro sitter som ett skudd!!
Geir Tangen har gjennom de siste årene inntatt posisjonen som en av de sentrale litteraturbloggerne. Han har spesialisert seg på krim og har blitt både populær og toneangivende. Når han nå har levert sin første krim fra egen penn skinner det tydelig gjennom at han ikke bare evner å skrive om andres kvaliteter og feil. Han har lært av dem. I tillegg har han et åpenbart talent for å skrive. Boken har han valgt å gi ut på eget forlag – noe som ikke gjør denne utgivelsen mindre bemerkelsesverdig – i positiv forstand.
Vi begynner kjapt med forlaget og dermed forfatterens egne ord om historien som utspiller seg:
Et høsttungt Haugesund våkner til drapet på en kvinne som er kastet ut fra høyblokkene i byen. Et varslet drap. Journalist Viljar Ravn Gudmundsson i Haugesunds Avis mottok dagen før en epost han ikke tok alvorlig. Når en ny epost kommer inn, står Gudmundsson med begge beina plantet i det som fortoner seg som en krimfarse fra en dårlig TV-serie. Politietterforsker Lotte Skeisvoll får i oppgave å stanse drapsmannen før han oppfyller sine egne profetier, og hun har dårlig tid. Hvert sekund som går er et tapt sekund i kampen for å redde et menneskeliv. I bakgrunnen slår dirigenten med taktstokken, og med det anslaget i sitt helt personlige requiem. En klassisk dødssymfoni der alt handler om å få orkesterets medlemmer til å spille slik han vil. Det er han som har notearket. Det er han som er Maestro.
Med dette starter en krimhistorie som sitter solid fra begynnelse til slutt. Historie og plott er skrudd sammen med teft, både for spenning og overraskende skifter, og en fint avstemt dose med humor. Tangen trekker oss inn i et univers som klinger troverdig, og som har karakterer med alle de klassiske elementene vi kjenner igjen fra krimsjangeren. Og med noen ekstra smarte grep, som jeg bare har så lyst til å røpe, men som er best å holde tett om, sørger han for å løfte det hele til å bli noe mer en en kriminalhistorie. Det blir en lek med virkemidler og sjanger. Han utviser med stor selvsikkerhet at dette er en sjanger han kjenner og behersker svært godt.
Ikke minst gjelder dette karakterene han bygger opp underveis. Det første møtet med noen av dem er så gjenkjennelig fra krimlitteraturens stereotyper, at jeg først ble engstelig. Var det ikke akkurat det denne forfatteren burde klart å unngå. Men, så viser det seg kjapt at dette snarere blir det motsatte. De blir levende skikkelser, som balanseres gjennom historien som ekte mennesker, med akkurat nok selvinnsikt og forståelse, til at de aldri tipper over og blir parodier på seg selv og sine likemenn. Tangen har også en annen egenskap i sin skriving som trekker betydelig opp. Han evner å være morsom. Dels på karakterenes bekostning, men fint avstemt så det aldri trer over mot det banale, som jeg personlig opplever at skjer altfor ofte i krimsjangeren. Små detaljer brukes som krydder, ikke bare for å jobbe oss framover i historie og plott, men som små glimt som får smilebåndet til å trekke seg opp helt ufrivillig.
Samtidig sørger Tangen for å hylle den sjangeren han selv skriver seg inn i. Med sine valg for Maestroens handlinger, trer boken hans inn i vår egen litterære krimhistorie og både hyller og kommenterer.
Og det er befriende å lese en krim som er såpass godt rensket for det groteske, det outrerte og nærmest parodiske i detaljbeskrivelser av ugjerninger og resultatene av dem. Tangen holder stramt i tøylene hva virkemidler angår og trår aldri over den grensen som gjør at jeg sier til meg selv at ”dette var unødvendig overdrevet”. Alt har sin plass og denne strenge bruken av virkemiddelbruken er et stort pluss ved det hele.
Maestro er uten tvil en norsk krim fra øverste hylle. Spennende, overraskende, morsomt og med en solid framdrift hele veien. Det er bare å gratulere Geir Tangen med sin debut. En oppsiktsvekkende god debut. Når han selv også besørger hele utgivelsen på eget forlag, gjør det hele pakka til noe helt spesielt.
Så, da får vi bare vente på nestes bok fra Geir Tangen. Med en så solid debut er det all grunn til å forvente mer fra denne kanten.
Leselysten.com 