Stikkord

, ,

Kvalshaug_Sir_Zappa_v4Tine J. Sir debuterer på Karlshaug Forlag med «Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa». En vellykket debut er det ingen tvil om. Boken er en varm historie som er lett å like.
Det synes for meg som om det er blitt så populært for forfattere å skrive så langt. Så langt som bare det. Ja, gjerne så langt en kan. «Dette er en murstein av en bok» kan nesten synes som en kompliment i seg selv. Nå skal jeg ikke kaste møkk på de lange bøkene på generell basis, for mange av dem er god – akkurat som det er med mange av de korte. Likevel synes jeg nå det er befriende å lese en bok der intet ord oppleves som overflødig. Der alt er barbert til det aller mest nødvendige og der ordene trer inn i et ubrytelig bånd med historien.
For det er ingen selvfølge akkurat det. At orden, setningene og språket spiller opp til fest sammen med historien. Når det lykkes for en forfatter å få til dette på beste vis, trer også historien frem til liv på en helt spesiell måte. Samtidig er det jo slik at jo kortere du forsøker å skrive en roman, jo større sjanse for å kunne virke enkel og lettvinn. Jeg har lest de bøkene også.
Tine J. Sir er ute med sin debutroman på Kvalshaug Forlag. «Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa» er en liten historie. Kort skrevet og raskt lest. Men fotavtrykket den setter igjen i meg er betydelig større enn formatet skulle tilsi. Det er på sitt eget vis en enkel historie, men den berører meg fra første side. Og Sirs språkdrakt, der hvert eneste ord som kan fjernes er borte, er sterkt medvirkende til dette.
Kvalshaug Forlag beskriver historien slik: «En 26-åring utforsker et rykte i familien – og finner en unik historie. Kvinnen fra Kristiansand var fire uker i Oslo sommeren 1973 og kom tilbake som en annen person. Nå er hun gammel og glemsk, men hun husker de fire ukene for lenge siden og forteller til barnebarnet, som også finner en eske øverst i et skap når bestemor og bestefar skal flytte fra huset.»
tinebilde
Ja, de brukte også ordet rørende om historien. Likevel synes det meg som et heller dvaskt referat og laber innsalgstekst for boken. Den er rett og slett ikke Tine J. Sirs debutbok verdig. For historien hun har skrevet har en spire av vilje, en drivende kraft som er så mye mer enn rørende. Riktignok kan jeg være enig med forlagets salgsapparat at det er en rørende historie, og på et vis er den så enkel som de fremstiller den, men det er ikke disse tingene som gjør dette til en bok jeg synes det er verdt å lese. En bok som jeg anbefaler av hele mitt hjertet.
Det er det som virkelig fortelles som gjør dette så bra. Mellom linjene i denne ordknappe boken ligger det mye av det usagte. Ikke bare det som bestemor ikke sier og forteller, men det vi alle lar være å si. Ikke nødvendigvis hemmeligheter og ting vi vil skjule. Snarere er det snakk om tingene vi kanskje ikke tenker på å si. Som vi legger inne i oss og lar dem bygge seg opp, bit for bit, til alt det lille er vokst til en klump. Som kanskje gjør vondt. Sir klarer å sette ord på dette.
Førsteinntrykket er kanskje at dette er noe enkelt. En søt historie som er hyggelig fortalt. Men det er en tilstedeværelse i historien som skaper driv. Kanskje er det aldri veldig spennende i tradisjonell forstand, men nerven og spørsmålene vi stiller oss er der hele veien. Vi får lyst til å komme tettere på, bli kjent med bestemor og menneskene rundt henne. Det hele er fortalt uten noe dill dall. Det er rett på sak.
Jeg er imponert over denne debuten. Den har i all sin stillferdighet et godt tempo, det oppleves som godt å ha lest bestemors historie. Den angår meg og griper tak i meg. Tine J. Sir balanserer på en knivsegg underveis. For hun kunne fort falt for sitt eget grep. At det knappe og korte, kunne gjort det hele til noe tomt og ufullendt. I stedet har hun klart å skape en historie der den menneskelige varmen trer frem som en av våre sterkeste krefter. Der viljen til å ville holde på seg og det en selv innerst inne vet en er, om så bare for en kort stund.
«Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa» er rett og slett en liten perle av en bok. Og det blir spennende å se om Tine J. Sir har mer å by på. Debutboka tyder på at vi har fått vårt første møtte med en spennende forfatter med mye på hjertet.

Advertisements