hmndweb-275x355«Huset mellom natt og dag» er et sårt tiltrengt bidrag til den norske litterære flora. Science fiction slik det skal være: Fylt til randen med action, tempo og råskap – i tillegg til en passende dose samfunnskritikk.

Jeg har alltid likt science fiction, men er samtidig en av dem som må innrømme at jeg for det meste har kost meg med sjangeren på film. Og noe av det som tiltaler meg så mye med denne sjangeren, både på lerretet og i skrevne ord, er hvordan skaperne kan dra oss med til ukjente verdener, langt fra våre hverdagslige liv, samtidig som de forteller historier om oss selv, våre liv, våre valg og våre omgivelser. I bøkenes verden har jeg vandret mer i det klassiske fantasylandskapet. Og selv om det også der kan spores spennende blikk på oss selv og samfunnskritikk, har det sjelden for min del gitt meg de samme og like treffende perspektivene som god science fiction får til.

Hva så med Ørjan N. Karlssons «Huset mellom natt og dag»? Jo, den river oss med inn i en dyster framtidsvisjon. Sentrert i et klaustrofobisk Europa, der alt synes å være gjenkjennbart, men likevel helt ulikt det vi kjenner det som i dag. Sentralt i historien ligger, nær sagt selvfølgelig, teknologien. Dagens app’er på telefoner og brett er strukket til å bli bioapper, operert inn i mennesker. Direkte tilgang til informasjon gjennom sansene. En verden der det alltid er noen som følger med, alltid noen som vet hvor du er og nesten alltid hvem du er.

Stemningen i det hele vekker klare assosiasjoner til mer eller mindre klassiske science fiction-noir filmer som «Bladerunner» og «Strange days». Vi nyter å alltid kjenne oss litt igjen og skremmes like mye av det som er forandret og fremmed. Jegeren og den jagede er sentrale for det hele. Tempoet drives stadig av flukten fra overmakten som kan befinne seg over alt og være hvem som helst. Men framdriften har hele tiden en søken med seg. Det letes etter svar, som når de kommer ofte bringer med seg nye spørsmål.

Karlsson imponerer meg på flere plan med denne boken, som er den første i en serie om Marko Eldfell.

Marko er en norsk desertør på flukt. I skjul i Tiranas livsfarlige gater livnærer han seg av strøjobber for lokale kriminelle. Etter en konflikt med en lokal mafioso finner militæret ut av hvor han befinner seg og flukten synes håpløs. Idet alt håp synes ute, tilbyr en eksentrisk forretningsmann seg å hjelpe, men det er en hake. For å vinne tilbake sin frihet må han spore opp sin tidligere troppssjef og gode venn, Jack Stenthon. Problemet er bare at Marko så Stenthon dø på slagmarken i Tblisi.

Dette danner utgangspunktet for en velskrevet, spennende og til tider intens fortelling der den dystre fremtidsvisjonen legger rammene for alt. Jorda er delt opp i mindre enklaver der kun de rikeste og mektigste kan bo, mens storparten av befolkningen må overleve i favelaer, brakkebyer og falleferdige, urbane bykjerner. Marko Eldfell er en klassisk og god actionhelt. Han behersker det meste, vet hvordan å overleve, men har samtidig tydelige menneskelige trekk som gjør ham både troveridg og interessant. Og dette med troverdigheten er en av tingene som imponerer mest i Karlssons bok. For i et univers der fantasien er det eneste som egentlig setter grensene for hva som er mulig og ikke, klarer han hele tiden å ha oss med på tankegangen og valgene han gjør. Fantastisk teknologi som kan virke fjernt og uendelig komplisert ved første øyekast, trekkes inn så det blir forståelige biter i totalen. Vi har ingen problemer med å tro på det vi blir presentert.

Parallelt med dette bruker Karlson gode elementer som sørger for at vi alltid føler en tilhørighet i vår egen historie. På denne måten trekker han fine linjer som bygger både dybde og engasjement.

Samfunnskritikken har jeg også nevnt. Den er aldri påtrengende, men likevel tydelig. Og selv om han tar i bruk svært mange av de klassiske elementene, eksempelvis storebror som alltid ser deg, hvordan penger og illegale markeder er de sterke drivkreftene, så blir dette gode elementer som er med på å fortelle det som er det aller viktigste med boken. Nemlig en god historie.

En skal kanskje være forsiktig med å bruke ord som nyskapende og enestående når det gjelder science ficton, men det kan samtidig være fristende i dette tilfellet. Men uansett om det er andre historier som tenderer inn mot samme tematikk og elementer som brukes, så har vi her fått en ny stjerne å følge med på i science fiction-landskapet.

Et ekstra pluss er det også hvordan historien trer frem med nærmest filmatiske scener. Det er ikke vanskelig å se for seg Marko Eldfell som en karakter på lerret eller skjerm. Det er i det minste lov å håpe.

Det kjedeligste med å ha lest boken er enkelt å greit at det sikkert vil føles som altfor lang tid før neste bok i serien om Eldfell kommer ut. I mellomtiden får jeg sette meg ned med boken en gang til. Og når jeg har lest gjennom en gang til, kan jeg rope ut: Mer, mer, mer!!!

«Huset mellom natt og dag» er i disse dager ute på Vendetta forlag.

Mer om boken, Karlsson og serien kan du lese her.

Reklamer