Stikkord

, , , ,

Den andre mannenJosé Saramangos bok Den andre mannen er en befriende god historie, som er vanskelig å bli helt ferdig med etter endt reise. Den setter sine tydelige spor i sjelen.

Saramangos tiende bok er også mitt første møte med Nobelprisvinneren. Den underfundige, lett slentrende historien om historielæreren Tertuliano Máximo Afonso, gjør noe av det jeg personlig liker aller best med bøker. Den går tett på mennesket og klarer å formidle hvordan livet vårt begynner å endre seg radikalt ved små, små tilfeldigheter. Denne gangen får det fatale konsekvenser – ikke bare for Tertuliano, men for flere av menneskene rundt ham.

Det hele settes for alvor i gang når Tertuliano ser seg selv i en statistrolle i en film. Det vil si det er en skuespiller som er helt lik ham. De er ikke like som to eneggede tvillinger. Nei, de er helt like. Prikk like og med helt lik stemme. Denne likheten blir først en fascinasjon for Tertuliano, men snart tar det form av en besettelse. Han saumfarer den lokale videosjappa etter filmer fra samme filmselskap og begynner jakten på den så langt navnløse statisten. Besettelsen setter forholdet til kjæresten Maria på prøve og truer i det store og hele med å rasere Tertuliano også. Vendepunktet kommer når han finner ut hvem skuespilleren er og hvor han er å få tak i. Derfra og ut spennes det opp en herlig historie som bringer håp og fortvilelse i samme hånd, sammen med en dose humor og et lite knippe spenning.

Fra første stund blir jeg revet med i Saramangos historie. Språkdrakten har et slentrende preg, som er med på å fortelle historien. Historie og språk spiller til de grader på samme lag og komplementerer hverandre. Glimtet i øyet er med hele veien og sammen med det fint balanserte alvoret og den stigende desperasjonen til Tertuliano, blir vi dratt inn i en stillferdig, men skjebnesvanger reise. Hele tiden mer historielæreren i sentrum.

Universet i boken er lite. Det er få karakterer som introduseres og Saramango holder en nensom hånd over det hele. Tertuliano blir både en vi synes synd på og en vi kan mislike. Nyansene forfatteren får fram i ham skaper en karakter med flere dimensjoner og gjør ham til en levende. Nært opptil en venn vi ønsker godt, men som vi kan slite med å hjelpe fordi vi ikke vet hvordan vi skal fortelle ham at valgene og tankene hans litt for ofte går i feil retning.

Saramangos timing er god og han synes å vite nøyaktig når han skal bringe både mennesker, nye vendinger og små hendelser inn for å holde liv i historien hele veien. Det er et konstant driv over historien, vi vil hele tiden videre, samtidig som dette aldri ødelegger historiens tilbakelente tone og stil.

Saramango har skapt en historie som er både medrivende og opprivende, lattervekkende og dramatisk, og ikke minst oppleves historien som vital og reell. Det er ikke vanskelig å leve seg inn i følelser og liv til Tertuliano som får grunnstenene i livet revet bort under seg og som gjør et tappert forsøk på å finne veien frem. Saramango undertreker også viktigheten av og vanskeligheten med å gjøre de rette valgene i livet.

Hele veien ligger det noe sårt og lurer under det hele. En gjennomgående nerve som så tydelig gjør dette til så mye mer enn en god historie. En nerve av spørsmål som er så sentrale og eksistensielle at de er umulige å komme utenom og umulige å feie under teppet når de først har kommet opp i dagen. Til syvende og sist handler det (akkurat som det skal) om hvem vi er, hvem vi ønsker å være, hvor vi kommer fra og hvor vi går. Hvor har vi vår plass i samfunnet og hvordan vet vi hvem vi er? Hvordan vet vi hvem alle andre er?

Den andre mannen, er en svært godt fortalt historie. Underholdende, medrivende og ikke minst viktig. Svært lett å anbefale.


Boken er lest som ebok levert av digitalbok.no

 

Advertisements