Det er vår i Norge, snøen er for lengst borte fra hovedstadens gater og jeg nyter både jobb og fritid med skrevne ord. Mellom alle manus jeg jobber med og bladene jeg gir ut, koser jeg meg med et vidt spekter av litteratur – i ulike formater.

OdinsbarnI det gode gamle analoge formatet koser jeg meg nå med «Odinsbarn» av Siri Pettersen. Elegant skrevet og godt fortalt norsk fantasy der alt i fantasiens univers har fått en herlig tvist: det normale er å ha hale. Har du ikke det er du utskudd, farlig og en utfordring for samfunnet.
Pettersen har et herlig, ledig språk og er stø i ordbruken. Det er deilig å lese så målrettede historier som samtidig fenger fra de små detaljer til de store linjer. I skrivende stund er jeg på langt nær ferdig med boken, men det holder meg ikke fra å skryte av denne boken som er den første i serien «Ravneringene».

 

 

De andre mannenI det digitale formatet, med mitt nye lesebrertt fra digitalbok.no koser jeg meg med noe som kan sies å ligge svært langt i en annen retning på den litterære skala enn der hvor Siri Pettersen befinner seg med «Odinsbarn». José Saramango har skrevet «Den andre mannen» – en forunderlig liten historie som har de lange, upresise setningene, assosiasjoner og løslige retningsgivere som fremste virkemiddel. Her går det langsomt – svært langsomt – samtidig som jeg rives med nesten fra første sekund.
Dette er også livlig fortalt og med humor, alvor og varme i skjønn forening har det hele framtonet seg som et godt bekjentskap – og det er en historie som stadig vokser –  selv om tempoet holdes helt nedtonet.

Både «Odinsbarn» og «Den andre mannen» er lette å anbefale for alle leseglade mennesker der ute.

Advertisements