Stikkord

, , , , , , ,

Ringdrotten, den nynorske oversettelsen av Ringens Herre, åpner Tolkiens mangfoldige og storslåtte univers i nye spenninger og små åpenbaringer.

Det er noe spesielt med den følelsen. Den du bare opplever de åf gangen hvor du føler at en bok nærmest blir i ett med deg selv. Ikke alltid er det slik at dette skjer første gang du leser en bok heller. Det var for eksempel ikke før jeg for andre gang leste Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon jeg virkelig ble fengslet av hans univers. Senere har den norske opplesningen med Kai Remlov fått en helt spesiell plass i mitt litterære hjerte, så også med Zafons påfølgende bøker fra Barcelona.

Jeg er heldig, for jeg får lest mye bøker – både som en del av arbeidet mitt og som en del av fritiden min. Det har vært mange høydepunkter. Men, uansett er det en bok jeg alltid kommer tilbake til. Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. For meg er og blir dette noe så nært som en optimal historie som det er mulig å komme. Jeg har nok lest flere bøker jeg med hånden på hjertet kan si at er bedre, men ingen bøker har en slik plass i hjertet mitt som Tolkiens 3-binds mesterverk.

Den norske lydboken lest av Anders Ribu er også et nærmest fast innslag i hverdagen. Vekselvis er det den og den engelske opplesningen av Harry Potter-bøkene, ved Stephen Fry, som surrer og går på kjøkkenet i mitt hjem. Det er en fantastisk måte å dykke dypere ned i bøkene på – å høre igjen og igjen – særlig når en da har så mange favorittsekvenser som en bare nyter å høre igjen og igjen og igjen …

Hjemme i hylla mi står også praktutgaven av Ringenes herre som Tiden ga ut for noen år siden. Skal jeg virkelig dykke ned i den, så setter jeg på lydboka, mens jeg parallelt leser i praktutgaven. Nerdete og spesielt? Helt sikkert! Men du verden som jeg nyter å ha en slik bok som alltid åpner nye ting jeg fester meg ved.

Som om ikke det var nok, så har jeg nå vært på biblioteket og funnet Ringdrotten – den nynorske oversettelsen som kom i 2006. Jeg hadde faktisk ikke fått med meg at den eksisterte en gang, men da jeg fant den visste jeg med en gang at den må leses. Og nå er jeg altså i gang.

For å si det enkelt: Det er som om en ny verden åpner seg. Jeg elsker klangen og dybden i den nynorske språkdrakten og jeg finner der et emosjonelt spenn som synes å kunne være vanskelig å finne i den vanlige bokmålsformen. Selv om jeg fortsatt har mye igjen av boken kan jeg med en gang si at Eilev Groven Myhren har gjort en fantastisk innsats. Visstnok skal det ha tatt tre år å fullføre oppgaven – for min del må jeg si det var verdt det.

For denne utgaven åpner et helt fantastisk spenn i forskjellene mellom de ulike menneskene og hobbitene med forskjellige norske dialekter. Hobbitene har fått en dialekt fra den øvre delen av Hallingdal, mens menneskene fra Gondor snakker raulandsdialekt. Orkene på side snakker et språk som blandet Oslo øst med moderne nynorsk. Eilev Groven Myhrens oversettelse bringer nytt liv til Tolkiens allerede fenomenale historie og hans mangfoldige univers.

Det er ikke vanskelig å anbefale alle Tolkien- og Ringenes herre-fans å begi seg i kast med Ringdrotten – en åpenbaring av nye og ukjente elementer ved Tolkiens mesterverk.

Ringdrotten er gitt ut på Tiden Forlag – mer å lese om den finner du her.

Jeg anbefaler også intervju med oversetter Eilev Groven Myhren i Dag og Tid tilbake i 2006.

Dette innlegget er også ute på brabok.no – en flott nettsted for alle leseglade mennesker.

Advertisements