Señor Stig

Det nye bokåret er allerede i godt gang og godbitene ser ut til å stå i kø. En av de jeg har knyttet størst forventinger til er Jan P. Solbergs debutroman Señor Stig – og jeg har ikke blitt skuffet. Dette er en perle av en roman.

Det er en forunderlig ting denne kjærligheten. Gleden den skaper og sårene den kan gi oss. Men sjelden har jeg opplevd kjærligheten så underfundig, barsk og sår som når jeg har lest Señor Stig, Jan P. Solbergs debutroman som nå er ute på Aschehoug. Historien om de fem menneskeskjebnene som flettes sammen på det slitne pensjonat «La Perla» helt sør i Spania er en leseopplevelse jeg håper mange får med seg.

For blant de fem personene som med eller mindre med overlegg havner under samme tak på «La Perla», finner vi troverdige og såre menneskehistorier. Stig Ravnaas, som har reist så langt unna Norge han kunne komme før bilen streika, blir etter mitt syn selve eksponenten for det sårbare, for tapene og feilgrepene som kan ramme mennesker. Tilsynelatende uheldig med alle de viktige valgene i livet, sitter han nå med en god porsjon bitterhet og har liten evne til å se framover. Dertil er hans bitre blikk rettet bakover mot alt og alle som har gått ham i mot. Han virker ikke særlig sympatisk denne Stig, men vi kjenner hele tiden at det bor noe under, noe han ikke vil slippe fram, noe sårt.

Hans tilværelse har han nå likevel fått et slags grep om, men det blir utfordret da han på en og samme tid får tre leieboere – alle fra hjemstedet i Norge. Alle med sin egen historie. Alle med sin egen søken etter det de aldri har fått, men kanskje alltid har søkt. Marit Molly og Ruth er på språkreise, men dropper hjemreisen. Jonas er en gutt som har rømt hjemmefra. Og når de en dag henter inn en skipbrudden afrikaner som skal pleies og tas vare på, blir Stig tilværelse vanskelig og etterhvert samles alle disse fem personene i et underfundig skjebnefellesskap.

Og for meg ble dette en historie som var vanskelige å legge fra seg. Solberg har en god penn. Enda mer er pennen hans effektiv. Underveis fikk jeg noen ganger assosiasjoner til Nick Cave sin skrivestil – rett på, uten filter og med stor kraft. Selv om Solberg slettes ikke er en litteraturens mørkemann som Cave må kunne kalles, så har de fellestrekk i det at de ikke nøler med å fortelle oss det som må frem. Konsist språk, sammen med en svært troverdig beretning gjennom de ulike personenes forhistorier, gjør sitt til at jeg blir engasjert i hver enkelt skjebne. Jeg får en inderlig lyst til å vite hvordan det går med dem alle sammen. Og jeg får stadig lyst til å forstå: Hvorfor kom de til dette? Hvor har de tråkket feil? Hvem og hva har gjort dem slik de har kommet til å bli?

Og vi får gode muligheter til å tenke. Til å undres underveis, før vi får vite hvorfor. Jeg liker at forfattere ikke må forklare oss alt, men la oss som lesere få dvele ved det vi tar inn, for å se om vi begynner å kjenne personene vi møter. Og det lykkes han med i denne boken. Solberg klarer også å holde oss på pinebenken og nesten som en kriminalroman nøstes sammen mot slutten, aksellererer det hele i bokens siste del. Trådene samles på elegant vis, slik at vi blir sittende med en solid forståelse av hvorfor de nå alle endte opp på «La Perla», med en tung bør i sekken.

Men samtidig som trådene samles, er det som om knutene ikke løsner. Og vi ser ikke den endelige enden og løsningen på skjebnene. Heldigvis! For jeg sitter fortsatt og undres på hvordan det går med både Stig, Jonas, Ruth og Marit Molly. Og hvordan livet ordner seg for dem til sist, er det kanskje bare forfatteren som vet. Men jeg nyter godt av gleden ved å kunne fundere på hvordan det går og det er sannelig en god ting med en roman. At trådene samles, men at historiene fortsetter inn i det ukjente.

En ting skylder jeg å gjøre oppmerksom på: Jeg kjenner forfatteren, uten at jeg tror det har innvirkning på min omtale, men nå vet du det i hvertfall. Uansett har Solberg i mine øyne begått en svært god debut som han kan være stolt av. Jeg har ingen problemer med å anbefale Señor Stig til alle som liker den gode historien og som ønsker seg en god leseopplevelse. Fortellingen om de fem menneskene på «La Perla» – er en litterær perle i mine øyne

Advertisements