Det er ikke hver dag man får i fanget noe som oppleves som helt nytt. Noe man aldri har sett før. Apefjes som er ute fra Cappelen Damm nå har gitt meg en slik opplevelse. Dette er en sikker vinner for gutter og unge menn!

Nå er det sikker mange som har lest denne typen bøker og historier før, men jeg har ikke beveget meg i et slikt landskap noen gang før. Dessverre, sier jeg nå. For Apefjes er en bok som veksler mellom tegneserie og vanlig tekst. Historien om Martin er i seg selv drivende god om en ung gutt og moren, som stadig er på flyttefot, og åpenbart på flukt fra noe… eller noen.
I de rene tekstdelene følger vi Martin i en dagbokform, der guttens tanker og spørsmål lett blir mine. Her er det mange spørsmål. Opprør. Rotløshet. Men også samvittighet, vilje og søken. Når vi så hopper til de tegnede sekvensene øker tempoet betraktelig. Men en knallgod strek og en fantastisk kombinasjon av virkelighet og fantasi rundt om i Oslo, møter vi Martin på sin søken etter røtter, venner, trygghet og svar. Det går til tider i heseblesende tempo – og det er deilig.
Sigbjørn Lilleeng står for tegningene. Og jeg må si til deg Sigbjørn: Godt jobbet! Jeg er lite bevandret i tegnemiljø og vet lite om det, men dersom Sigbjørns strek og ikke minst kolorering, viser hva som er en norsk standard, så må det sannelig stå bra til i det norske tegne-/serieskapermiljøet.
Tor Erling Naas holder et fast og meget godt grep om språket og for meg klinger ungdommens tale i Apefjes som riktig og ekte. Samtidig som han skifter godt når det er de voksne, og ikke minst de ekle, som snakker. Det er driv hele veien.
Særlig vil jeg kanskje framheve hvordan Naas og Lilleeng har fått meg med inn i Martins hode. Det tok ikke lang tid før jeg kunne si til meg selv at jeg er Martin. Jeg undrer på de samme tingene som gutten og jeg reagerer med sinne – akkurat som ham. I tillegg må jeg si at dette bør være en bok å vurdere for alle som har gutter i sitt hjem som ikke er så glade i å lese bøker. For dette kan kanskje være porten inn til bøkenes verden. Språkdrakt og tempo bør passe godt til en generasjon som er opptatt av fart og spenning. Samtidig er dette lettlest.

Skal jeg så trekke fram noe negativt? Ja! Apefjes ender med «…fortsettes…» – ikke at det er noe galt i det. Det som er trist er at jeg visstnok må vente helt til høsten 2012 med å lese fortsettelsen. Men, da har jeg noe å glede meg til.

Apefjes får toppkarakter av oss. Knallbok for gutta – og sikker mange jenter også….

Advertisements