La meg gjøre noen ting klart før jeg for alvor setter i gang: Dette er en viktig bok! En personlig og nesten privat historie, som er viktig å fortelle. Og jeg konkluderer (når jeg har lest det meste av boken) at dette også er gjennomført stort sett riktig. Siri Marie Seim Sønstelie og hennes far og journalist Erik H. Sønstelie har i fellesskap skrevet boken  Jeg lever, pappa – en skildring av deres opplevelser da Siri ble en av de som flyktet for livet på Utøya 22. juli og Erik ble en desperat far på jakt etter livstegn fra sin datter.

Så la meg ta det fra begynnelsen for min egen del. Jeg fikk altså vite om denne boken nå i november og den første tanken som slo ned i meg var: Er ikke dette litt tidlig? En overlevendes beretning etter terroren på Utøya? Er vi klare for dette allerede? Jeg var fortsatt ikke sikker da jeg et par dager senere satt med boken i hendene – og begynte å lese. Er ikke dette litt tidlig?…..

Siri og Erik forteller vekselvis om sine opplevelser, og det hele begynner 21. juli – en helt vanlig dag i det fredelige landet Norge. Siri er endelig på Utøya og kjenner følelsen av å være der. Av engasjement og glød. Av vennskap og politisk vilje. Dagen etterpå befinner hun seg brått, sammen med alle de andre AUF’erne, midt i det verste marerittet, der hun løper gjennom skog og over stein, i en desperat flukt fra døden.
Og det er ingen tvil i min sjel: Det er Siris beretning som tar tak i meg. Hun skriver rett fram og ukomplisert, det er direkte og slik sett nådeløst. Jeg kjenner at hun er livredd. Jeg kjenner hvordan hun sliter med å forstå og jeg kjenner kampen og viljen til å klare det.
Samtidig bor det mye godt i Eriks historie. Han forteller om hvordan en fars og en mors verste mareritt plutselig er virkelighet. Hvor er barnet mitt? Lever hun? Hva skjer? Hans uvitenhet veier tungt på meg når han beretter om sin ferd mot Sundvollen i likhet med de så mange, mange andre pårørende. Jeg vet jeg ikke kan, men jeg tror jeg forstår hvor vondt det faktisk er. Likevel er det noen ganger jeg blir litt usikker på det som skrives. For selv om Erik Sønstelie er en dreven journalist, som har dekket mye forskjellig ”dritt” opp gjennom årene, er det ved et par anledninger at jeg ikke blir helt overbevist om at alle tanker han tenker faktisk skjedde da han kjørte mot Utøya? Disse få gangene får jeg en følelse av at journalisten har trådt fram i etterkant, med journalistiske grep og poenger for å få det enda lit kraftigere? Jeg tar alle forbehold om at jeg kan ta feil og jeg håper og har lyst til å tro at alt som tenkes i boken er fra der og da – men likevel : akkurat her kjenner jeg en liten usikkerhet.

Men, dette skal ikke overskygge det som er det aller viktigste for meg å si etter å ha lest Jeg lever, pappa: For dette er en viktig bok!
Det har vært mange diskusjoner om medienes dekning av terrorsaken og hvorvidt man har fortalt for mye, rikitg, galt, uetisk, hensynsløst etc. Det som skiller denne boken fra mye av det avisene, tv og radio holder på med, er at dette er så nærmere det autentiske man kan komme – etter min mening. Samtidig har jeg en oppfatning om at hver enkelt persons historie, enten fra hverdagslivet eller fra slike ekstraordinære, ekstreme situasjoner og opplevelser som Utøya-massakeren var, må fortelles. Helst skriftlig! For om ti, tjue, tretti  år, vil historiebøkene fortelle oss om de tragiske hendelsene og hvordan og hvorfor det skjedde. Men, de vil ikke kunne fortelle oss om hvordan det var å oppleve det. Og akkurat det gjør denne boken så viktig. Bare slik kan vi få vite hvordan ungdommene faktisk følte og opplevde det på Utøya 22. juli 2011. Bare slik kan vi virkelig forstå fortvilelsen, tapene, sorgen og redselen.

Jeg lever, pappa er et sterkt dokument, som forteller en av de mange, mange historiene som fortjener tid i våre liv og plass i våre bokhyller. Jeg har ingen vansker med å anbefale denne boken sterkt. Men det er tøff lesning – her er få filter og det som slår meg noen ganger når Siris historie er på sitt mest intense: Dette er ingen roman. Dette er virkeligheten. Virkeligheten slik den traff oss som en knyttneve i ansiktet 22. juli 2011.11.17

Bokdata: – Jeg lever, pappa, Schibsted Forlag ISBN: 978-82-516-5675-7 ib., ill., kr 339,-, i salg 11. november.

Advertisements