Malstrømmen

Her følger Liv Gades omtale av Malstrømmen av Frode Granhus, gitt ut på Schibsted forlag:
Vi lever i et vakkert land med en fantastisk natur, og jeg synes det er flott når forfattere bruker norsk natur som bakteppe i sine romaner. Frode Granhus er god på både natur, miljø og personbeskrivelser. Han skriver billedlig og personene trer levende ut av boksidene. Du blir kjent med dem, du blir glad i dem eller du avskyr dem.
Vi skal til Landegode, en øy utenfor Bodø. Mystiske hendelser, grusomme overgrep og skakkjørte mennesker mot et bakteppe av svimlende vakkert landskap, gjør dette til en helt spesiell krim. Dette er ondskapens himmelblå.
Det er mange menn som ikke stiller opp for barna sine. De er uansvarlige og svikefulle, og burde antagelig aldri hatt barn. Igjen sitter mor og barn, og er de store taperne. Dette skaper hat og mange vonde følelser. I denne boken allierer de seg. De vil ha oppreising – og hevnen er søt. På Bergland nord for Bodø driver det i land vakre porselensdukker på forseggjorte flåter. Dukkene skremmer vettet av et ektepar som finner dem, og med god grunn. Snart blir en kvinne funnet drept. Hun er kledd akkurat som dukkene. Hår og klær, alt er likt. Det må være en sammenheng – men hvilken? Spørsmålene er mange og svarene få.
Man må langt tilbake i tid for å finne svar. Vi får høre historien om en skakkjørt familie og om en ensom og følsom gutt som mister sin elskede lillesøster. Vi møter vandreren: Bygdeoriginalen som er besatt etter å finne igjen sin søster. Forfatteren serverer oss en historie i fortid og en i nåtid. Han fletter det elegant sammen, og vi ser hvordan hat blir nedarvet gjennom generasjoner. Dette er en original og annerledes krim med storslått natur som bakteppe, og med Hurtigruta som trofast går sin rute og overvære det hele. Anbefales!

Omtalen er skrvet av Liv Gade og opprinnelig publisert i ukebladet Familien.

Advertisements