Bunny Monros Død

Og det er ingen tvil om det heller! Nick Cave åpner nemlig boken Bunny Monros død med å fortelle oss akkurat hvordan dette skal gå: “Det går til helvete,” tenker Bunny Monro i et slikt sjeldent øyeblikk av selvinnsikt som er forbeholdt dem som snart skal dø.(Les Topp 5: Det var en gang). Så begynner det hele og det er en konstant utforbakke, der Bunny Monros siste dager i livet fylles med sex, alkohol, tanker om sex, eneansvar for sin sønn, mer sex, slag i ansiktet (og resten av kroppen) og lengsel etter mer sex.
Bunny er en kvinnebedårer, kanskje litt over middagshøyden, men likefullt har han draget og dårelåkken i behold. Som reisende i kosmetikk og med en kombinasjon av kvinnelige kunder og en umettelig apetitt på det annet kjønn, skjener han avgårde gjennom livet. Hjemme sitter – eller rettere sagt: henger – hans kone med tunge depresjoner. Og også Bunny jr. Deres felles sønn.
Bunny er på tur og selger kosmetikk. Han har nedlagt en ny kvinne – en serveringsdame – og kommer hjem. Der møtes han av sønnen som virker til å være alene. Men moren er på rommet sitt, med låst dør. Når Bunny får opp døren ser han sin kone – som han faktisk er glad i – henge fra taket. Han forsøker så godt han kan å gjøre det riktige, men det er ingen vei utenom. Det går til helvete. Med på turen har han sin sønn og som en siste krampetrekning for å få orden på livet, tar Bunny med seg sønnen på en intensiv salgstur med bilen. Resten bør du lese selv.
Det er befriende godt å lese Cave, selv om det til tider kjennes som om sjelen får vondt. For Cave har en usedvanlig god evne til å skrive rett fram og dønn ærlig. Bunny er en dritt, men han er ikke slem. Han er uomtenksom, men også kjærlig. Han forsøker å gjøre det rette, men får det sjelden til. Så selv om han ikke framstår som noen særlig god farsfigur og rollemodell, blir vi glad i ham. Jeg synes synd på Bunny. Og enda mer på Bunny jr. Gutten er stolt av sin far. Han synes faren er stilig og kul. Likevel forstår han at faren kanskje ikke gjør alt riktig – om noe i det hele tatt.
Samtidig skal du være advart: Å tenke på Avril Lavigne og Kylie Minogue vil etter dette aldri bli det samme. I sitt korte etterord ber da også Cave dem begge om unnskyldning.

Cave fremviser en nærmest utrolig evne til å gå direkte på – såvel leseren som bokens karakterer. Det er rått og godt! Anbefales på det varmeste.

Advertisements