Siste natt Twisted River

Var det ubesluttsomhet? Uomtenksomhet? Latskap? Ignoranse? Menneskelig? Eller var det bare tilfeldigheter?
Dette er alle mulige svar jeg gir meg selv på følgende eksistensielle spørsmål til meg selv: Hvorfor i alle dager kom jeg ikke til å lese noe av John Irving før i 2010? Før jeg kom i en alder av 36? Hvorfor ikke før nå?
For det er jo ikke som om jeg ikke har hatt muligheter. Irving har vært aktiv og gitt ut «et lass» med bøker siden Setting free the bears i 1968. Og ikke er de veldig ukjente heller: Garps verden, Hotell New Hamshire, Siderhusreglene, En bønn for Owen Meany er kanskje de mest kjente. Flere av bøkene hans har blitt film, men heller ikke disse har gitt meg et nært forhold til forfatteren. Jeg har riktignok sett filmen om Garp, og likte den godt, men den har likevel forblitt en film om Garp og ikke en film basert på en bok av John Irving som jeg bør lese. Så utover Garp som en god film, har mitt forhold til Irving vært nærmest ikke-eksisterende. Og jeg klarer ikke å forstå hvorfor.

Foto: Cook Neilson (Fra Gyldendal.no)

På min liste over Litterære  opp- og nedturer i 2010 var det nemlig ikke vanskelig å avgjøre hva som var den største oppturen. Siste natt i Twisted River av John Irving ble fjorårets store, litterære opplevelse. Jeg kunne sagt det enkelt: Historiefortelling på høyt nivå!
Men det er mer enn det. Og kanskje er det aller mest det jeg oppfatter som fortellerglede!  Flere anmeldelser jeg har lest og hørt av Twisted River» handler om noe slikt som at boken er bra, men Ja, det er meget mulig det, og jeg skal ikke stille meg tvilende til at disse anmelderne kan ha rett i det de sier og skriver, men det som uansett imponerer meg er at hans åpenbare lyst til og glede over å kunne fortelle historier fortsatt er til stede etter alle disse årene, bøkene og ordene!!
For det finnes eksempler på det motsatte – i hvert fall sett med mitt subjektive øye! Ta for eksempel Erik Fosnes Hansen. Jeg husker hvordan jeg ble bergtatt av de flotte historiene i Salmer ved reisens slutt. Likeså i Beretninger om beskyttelse. Men, da jeg leste Løvekvinnen var det som om noe hadde gått galt. Fosnes Hansen, som jeg fortsatt mener besitter et av de aller vakreste språk i skriftlig form, virket ikke til å være så opptatt av å fortelle en god historie lenger. Jeg fikk følelsen av at ordenes klang for seg og samklang med de andre ordene rundt om det, var blitt det aller viktigste. Det synes jeg var leit og trist.
Fordi for meg vil det alltid være historien i en bok som er viktigst. Det blir litt slik med musikk også: Jeg møtte en gang en mann som hardnakket mente at tekstene til sangene var det absolutt aller viktigste, hevet over enhver tvil! Det var derfor han digget DumDum Boys. Dette forstod jeg aldri noe som helst av. For meg er det nemlig slik at jeg må like musikken for å kunne nyte musikken. Og om jeg ikke liker musikken vil jeg jo aldri finne på å høre på tekstene!!!
Vel de var litt avgårde og ut på siden! Men tilbake til Irving: For han har virkelig snekret sammen en flott historie. Og jeg får inntrykket av han elsker å fortelle den til akkurat meg! Og i Twisted River forteller han meg en feiende flott historie om liv, utfordringene vi møter, hvordan vi takler disse. Og enda mer handler det kanskje om det å ta oppgjør med mennesker og hendelser vi møter i livet. Lar vi være å ta oppgjøret, blir livet en lang vandring og flukt fra de ufullendte oppgjør.

Selve historien skal jeg ikke bruke mye tid på her. Det kan du få innblikk i ved å klikke det til Gyldendal eller Lydbokforlaget. Neb jeg likte historien svært godt og jeg likte det den frotalte meg.
Samtidig synes jeg Irving besitter en fenomenal evne til å bevege seg ukronologisk i fortellingen. Han evner å flytte historiens nåtid flere år fremover på noen få linjer, før han enkelt og elegant flytter oss bakover i tid til viktige episoder som også skal – og må – fortelles. Det skaper en herlig rytme og egen spennening inne i historien.

Ja, som du sikkert har forstått har jeg ingen problemer med å anbefale Siste natt i Twisted River. Et strålende eksempel på stor fortellerglede.  Spesielt godt nøt jeg å følge Per Frischs opplesning av boken. God avstemt opplesning som fungerer til fingerspissene.

God bok!!

Reklamer