Jeg har tidligere lovet dere bokomtaler skrevet av bokinspirator Liv Gade – her kommer den første. Omtalen er opprinnelig skrevet for Familien. Du kan jo også bla tilbake til min omtale av samme bok, som du finner her.

 

Øya

Øya av Victoria Heslop

Det finnes fantastiske bøker som tar utgangspunkt i det virkelige liv. Her kommer en slik bok.

Vi skal til Hellas, til en liten øy utenfor Kreta som heter Spinalonga. På denne øya var det i 50 år en leprakoloni. Spedalske ble sendt hit – og fikk du først den fryktede sykdommen, var det ingen nåde. Det var ingen vei tilbake – såfremt de ikke fant løsningen på lepragåten. Heldigvis var forskere over hele verden opptatt av dette.

Vi blir kjent med Eleni, en vakker, gresk kvinne. Hun er en høyt skattet lærer som bor i Plata, en søvnig, gresk landsby, sammen med familien sin. Men tragedien rammer overalt – det finnes ingen rettferdighet. Eleni utvikler lepra, og blir sendt til Spinalonga.

Dette er selvfølgelig en belastning for familien. Men lyspunktene er mange. For på Spinalonga utvikler det seg et blomstrende samfunn. Her er små butikker og kafeer, kunst og kultur, og ikke minst –gode samtaler. Øya er et godt sted å være. De lever tett på hverandre og har et samhold som er unikt. Sammen er de sterke. Og imens pågår forskningen på lepra – og gleden er enorm – den dagen den er løst.

Innbyggerne blir behandlet, erklært friske – og skal igjen tilbake til samfunnet. Det var vanskelig å komme til Spinalonga – men det var også vanskelig å komme tilbake, og mange av øyboerne vil ikke engang innrømme for seg selv at avreisen fylte dem med like mye frykt som ankomsten hadde gjort. Øya hadde gitt dem en trygghet de ikke kunne drømt om andre steder, og mange gruet seg til å miste den.

Historien er rørende – på grensen til det sentimentale, men jeg lar meg overbevise, og tror det er styrken ved boken. Personene smyger seg under huden på deg, samtidig som du fornemmer smaker, lukter, lyder. Du hører brenningene og sikadene. Du kjenner duften av rosmarin. Nydelig!!

Reklamer