Elskede Sputnik

Det var ikke små forventninger jeg hadde da jeg satte «Elskede Sputnik» i cd-spilleren da jeg skulle kjøre tur-retur Oslo-Jondalen søndag. En tre timers tur alene i bilen er en anledning til å komme godt i gang med en ny lydbok. Boka er skrevet av Haruki Murakami – som har blitt en av mine absolutte favoritter i den litterære verden. Lydboka som er gitt ut av Lydbokforlaget, er lest av Duc Mai-The. Og det er like spennende hver gang man begynner på en lydbok: Funker oppleseren og teksten sammen? Denne gangen er det ingen tvil: Dette funker svært så bra. Duc Mai-The har en rolig og avslappet lesestil som passer meget godt til den nærmest «sobre» språkdrakten til Murakami.

Historien vår handler om 22 år gamle Sumire som forelsker seg i en sytten år eldre kvinne – den glamorøse og siksessrike Miu . Hun er Sumires rake motsetning på mange måter. Hun kler seg i svære boots og en altfor stor tweedjakke fra bruktbutikken, og drømmer om å bli forfatter. Sumire sitter i timevis på telefonen med bestevennen K og snakker om de store spørsmålene i livet. Hva er meningen med litteraturen, hva er egentlig seksuell tiltrekning, og burde hun fortelle Miu hva hun føler for henne? K, som selv har vært forelsket i Sumire i flere år, forsøker å gi råd så godt han kan. Så en dag ringer en desperat Miu ham fra en liten gresk øy. Noe uforklarlig har skjedd med Sumire, og hun trenger hans hjelp.

Det er slik vi skal lokkes inn i «Elskede Sputnik». Og jeg er grepet, nærmest fra første sekund. Murakami har en flott evne til å fortelle historier. Han har fortellergleden som sitt sterkeste ess. Samtidig blir jeg stadig fascinert over hvor enkelt han får meg med på notene, hvor enkelt han egentlig skriver dette og hvor få og enkle ord han bruker. Det hele er rolig fortalt, men historien drives enkelt og greit videre hele tiden. Det er stadig nye ting som fascinerer og Murakami er usedvanlig flink til å tegne figurene i romanene sine fram. Denne gangen er det tre personer som er i sentrum for handlingen og vi får inngående kjennskap til dem alle. Etter kort tid er jeg sikker på at jeg kjenner dem personlig, jeg kjenner deres tanker, deres drømmer, savn og lengsler.

tidligere har jeg lest tre av bøkene til Murakami og hver eneste en har revet meg inn i hans verden og menneskene vi møter der. Likevel har jeg noen ganger problemer med å forstå hva det er han gjør så genialt som får alt til å funke. Kanskje er det bare det at han på så nøktern vis klarer å beskrive og få oss til å leve oss inn i disse menneskenes sjeler og liv? Kanskje er det bare historiene som er så gode og allmenne at det i seg selv gjør dette til våre egne historier og tanker? Alt i alt må det vel bare være slik at Murakami har et stort litterært talent som han har evnet å utvikle til det nærmest optimale.

Dette ble mye skryt og da er det vel ikke overraskende at jeg med dette anbefaler «Elskede Sputnik» på det varmeste. Lydboka på norsk er svært så bra. All honør til Duc Mai-The for opplesningen og til Magne Tørring for oversettelsen. Nøl ikke – skaff deg «Elskede Sputnik» i det formatet du ønsker deg og kos  deg!

Advertisements