Verken før eller siden har en bok truffet meg på en så spesiell måte som Vindens skygge gjorde da jeg leste og hørte denne. For meg fremstår det i dag som merkelig at jeg ikke ble fullstendig fengslet av denne bøken første gang jeg leste den. Men slik var det altså.

Det er for meg et mysterium hvordan bøker kan møte deg på forskjellige måter. Samme historien kan oppleves som fantastisk en dag og platt og trist en annen dag. Et godt eksempel på dette er Alkymisten av Paulo Coelho. Min opplevelse av den boken henger også tett sammen med hvor fengslet jeg ble av Vindens skygge – da den virkelig traff meg. Første gang jeg leste Alkymisten traff den meg som en virkelig god bok. En flott historie, med mye innhold og mye på hjertet. Da jeg ved en senere anledning høtre lydboken i norsk utgivelse, ble jeg nærmest lamslått av hvor lite innhold det faktisk var i boken. Plutselig framstod det hele som tamt, platt og med fullstendig mangel på dybde. I plutselig oppdaget jeg at Coelho ikke har lyst til at jeg skal tenke selv – han vil absolutt forklare alt sammen for meg. I lengden blir det faktisk kjedelig. Det kan nok være en forklaring her at jeg i mellom å lese Alkymisten og at jeg hørte på Alkymisten, ble jeg fullstendig grepet av Vindens skygge – ikke minst gjennom å høre den norske lydbok-utgivelsen.

Så var det altså Vindens skygge det skulle handle om her. Den første gangen jeg leste boken var det noe som ikke stemte. Jeg har slått meg til ro med at dette skyldes at jeg rett og slett tok feil av hva slags bok det var jeg leste og dette ble hengende som noe som irriterte meg litt. Men det var stor begeistring for boken rundt meg, så jeg ga den en ny sjanse. Det angrer jeg ikke på. Da jeg for andre gang leste boken var jeg helt med. Fullstendig fengslet i Zafóns dystre Barcelona – en by jeg aldri har vært i og plutselig ikke hadde lyst til å forlate. Det er deilig å bli så betatt av en bok og en historie. Det er deilig å kjenne at skyggene, dysterheten og utryggheten i boka, nærmest setter fysiske spor i kroppen.

Det er svært mange med meg som har blitt fengslet av Zafón bok. I store deler av verden har han falt i smak hos millioner av lesere. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå. For meg fremstår Zafón som en av de forfatterene som virkelig kan tegne med ordene sine. Beskrivelsene av menneskene, gatene, skyggene og den nærmest gotiske stemningen i boka, er ikke bare dystert vakkert – det er malerisk. For hver nye scene som utspiller seg, tegner Zafón nye bilder av Barcelona og menneskene som gir meg følelsen av å bo der. Følelsen av at jeg kjenner gatene, butikkene og plassene.

For en som er glad i bøker, har Vindens skygge ekstra mye å by på. Hvor fantastisk er det ikke å høre om «De glemte bøkers kirkegård», bokantikvariatet til familien Sempre og ikke minst Julian Carax og Lain Coubert! For dere som ikke allerede har lest boken er det følgende som er utgangspunkt for historien:

Vindens skygge handler om den unge bokhandlersønnen Daniel. En dag like etter krigen tar Daniels far ham med til De glemte bøkers kirkegård, et digert bibliotek der gamle, glemte bøker blir tatt vare på av noen få utvalgte initiativtakere. Ifølge tradisjonen skal alle som blir presentert for dette stedet adoptere en bok som de må ta vare på resten av livet. Daniel velger en bok kalt Vindens skygge, skrevet av Julian Carax. Den natten tar han med seg boken hjem og leser den, fullstendig oppslukt.

Daniel forsøker så å finne andre bøker av samme forfatter, men finner ingen. Alt han kommer over er historien om en merkelig mann som kaller seg Lain Coubert, oppkalt etter en av figurene i Vindens skygge som etterhvert viste seg å være djevelen. Coubert har oppsøkt bøker skrevet av Julian Carax i flere tiår, og brent dem etterhvert som han kom over dem. Når den mystiske figuren finner Daniel, forsøker han å få ham til å selge boken. Daniel, som blir vettskremt, tar med seg boken tilbake til bøkenes kirkegård. Men Daniel har allerede havnet midt oppe i en historie som begynte for mange år siden, og som vil true hans eget liv. (Hentet fra wikipedia)

Vindens skygge inneholder spenning, drama, «spøkelser», bøker, historie, sorger og fortvilelse. Boken ligger høyt på listen over det aller beste jeg har lest. Fascinerende – ettersom jeg ikke var så veldig begeistret første gangen jeg leste den. Zafón har skrevet mer – ikke minst Engelens spill der handlingen er lagt til tider før Vindens skygge. Også her er De glemte bøkers kirkegård og bokhandelen til Sempre sentralt i historien.
Lydboken i norsk versjon er også helt fantastisk. Kai Remlow står for en fantastisk opplesning der han uten å gjøre for mye ut av seg selv, bringer Zafóns skikkelser og miljøer til liv på en fabelaktig måte. Aller best er vel hans innlevelse og tolkning av Fernando Romero de Torres. Absolutt ubetalelig.

Garantier for at du vil like boken kan jeg ikke gi, men dersom du er glad i bøker og gode historier tror jeg sjansen er stor for at akkurat Vindens skygge til behage deg.

Boken er lest i vanlig, trykt utgave og hørt som lydbok lest av Kai Remlow.

Advertisements